Bokmålsordboka
vehikkel
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et vehikkel | vehikkelet | vehikkelvehikler | vehiklavehiklene |
Opphav
fra latin ‘transportmiddel, fartøy’Betydning og bruk
- skralt kjøretøy eller transportmiddel