Avansert søk

18 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

greie 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av greie (3 betydning 4 fra svensk

Betydning og bruk

  1. orden, skikk
    Eksempel
    • det er ingen greie på det;
    • det er ikke greie på noe som helst der i gården
  2. redskap, innretning, hjelperåd
    Eksempel
    • en greie til å fjerne rust
  3. sak, forhold
    Eksempel
    • det er fine greier;
    • fæle greier;
    • det var ikke rare greiene
  4. noe en liker eller er flink til;
    spesialitet
    Eksempel
    • gammeldans er ikke hennes greie

Faste uttrykk

  • få greie på
    få rede på;
    få klarhet i
    • slå opp i en bok og få greie på det en vil vite
  • gjøre greie for
    redegjøre for;
    forklare
    • de gjorde greie for kildene
  • ha greie på
    ha kunnskap om eller kjennskap til
    • han uttaler seg om ting han ikke har greie på
  • hele greia
    alt sammen
    • jeg har mest lyst til å glemme hele greia
  • hva er greia?
    brukt for å spørre om hvordan en skal tolke en nevnt hending eller situasjon
    • hvorfor synger du i kor, hva er greia?
  • og greier
    og hva det fører med seg;
    og sånn
    • mediefolk med kamera og greier;
    • det var musikk og greier

fæle 2

verb

Opphav

norrønt fæla

Betydning og bruk

bli eller være redd
Eksempel
  • fæle for noe

fæl

adjektiv

Opphav

jamfør fæle (2 og fælen

Betydning og bruk

  1. skremmende, uhyggelig, avskyelig
    Eksempel
    • en fæl opplevelse;
    • et fælt syn;
    • fælt vær;
    • se fæl ut;
    • skitten og fæl
  2. svær, veldig
    Eksempel
    • være fæl til å banne
    • brukt som adverb
      • det er fælt som du klager;
      • ikke så fælt lenge

skranglevei, skrangleveg

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

dårlig og humpete vei
Eksempel
  • mange synes vi har noen fæle skrangleveier her i bygda

Nynorskordboka 14 oppslagsord

trakke, tråkke

trakka, tråkka

verb

Opphav

av trø (3

Tyding og bruk

  1. setje foten mot eit underlag;
    gå og trø (3, 1) (på same staden)
    Døme
    • hesten stod og trakka og ville av stad
  2. flytte på seg til fots;
    vere i stadig rørsle att og fram
    Døme
    • gå og trakke i dørene
  3. stampe eller jamne med føtene
    Døme
    • trakke høylasset;
    • trakke ned graset;
    • trakke unnarennet i ein hoppbakke;
    • det er trakka veg i snøen
  4. setje foten på eller i noko
    Døme
    • trakke på pedalane;
    • ho trakkar på gassen;
    • ungane trakka i sølepyttane

Faste uttrykk

  • trakke i salaten
    gjere eller seie noko uhøveleg;
    dumme seg ut
  • trakke ned
    1. trø ned eller presse foten mot underlaget
      • trakke ned gasspedalen
    2. fornærme, krenkje (1)
      • dei kjente seg trakka ned av sjefen;
      • somme er fæle til å trakke ned på andre
  • trakke opp
    lage spor eller veg i terrreng eller snø
    • trakke opp ein sti;
    • han trakka opp ei skiløype
  • trakke over
    setje foten feil slik at ein skar okla
    • spelaren slo opp att okleskaden når han trakka over
  • trakke på
    behandle nokon dårleg og nedverdigande
    • ho trakkar på folk;
    • han kjende seg trakka på;
    • ein må ikkje la seg trakke på;
    • dei ville ikkje bli trakka på

trakke ned

Tyding og bruk

Sjå: trakke
  1. trø ned eller presse foten mot underlaget
    Døme
    • trakke ned gasspedalen
  2. fornærme, krenkje (1)
    Døme
    • dei kjente seg trakka ned av sjefen;
    • somme er fæle til å trakke ned på andre

ting 1

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som ting (2

Tyding og bruk

  1. omstende i tilværet eller naturen;
    Døme
    • eg må snakke med deg om ein ting;
    • mange ting kom i vegen;
    • visse ting tyder på det;
    • ho har lett for å gløyme ting;
    • sånne ting likar eg ikkje;
    • endringa er ein god ting for oss alle;
    • dei viktige tinga i livet
  2. noko som førekjem eller finn stad;
    Døme
    • utføre store ting;
    • dei venta seg mange ting av han;
    • oppleve fæle ting;
    • det gjekk føre seg merkelege ting;
    • gjere ting i lag;
    • drive med andre ting
  3. mindre stykke av fysisk masse;
    Døme
    • kjøpe inn ting ein treng;
    • pakke saman tinga sine;
    • ha huset fullt av ting;
    • ha vakre ting rundt seg
  4. kunnskap eller dugleik som høyrer med til eit arbeid eller fag
    Døme
    • ho kan sine ting;
    • lære nye ting;
    • han er god på mange ting
  5. i bunden form eintall: løysinga (1, poenget
    Døme
    • tingen med brokkoli er å dampe han i smør;
    • tingen er berre at han er litt sjenert

Faste uttrykk

  • ikkje den ting
    ikkje noko
    • det er ikkje den ting dei ikkje kan klare
  • ingen ting
    ikkje noko;
    ingenting (2
    • ho visste ingen ting
  • ting og tang
    ofte brukt om gjenstandar: eit og anna
    • finne fram ting og tang frå kjellaren;
    • butikken sel ting og tang til badet;
    • diskutere ting og tang under møtet

fæle 2

fæla

verb

Opphav

norrønt fæla

Tyding og bruk

  1. bli eller vere redd;
    ottast
    Døme
    • han fæler når han spring gjennom skogen;
    • det er ikkje noko å fælast for
  2. gjere redd;
    skremme
    Døme
    • du fæler meg

Faste uttrykk

  • fæle for
    reddast for;
    ha sut for
    • det er ikkje noko å fæle for
  • fæle seg
    vere redd, ottast, grue

styggetøy

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

leie, stygge skapningar;
fæle folk;

gjenoppleve

gjenoppleva

verb
kløyvd infinitiv: gjenoppleva

Tyding og bruk

leve opp att i tankane;
minnast
Døme
  • ho gjenopplevde den fæle hendinga i draume kvar natt

fæle seg

Tyding og bruk

vere redd, ottast, grue;
Sjå: fæle

fæle for

Tyding og bruk

reddast for;
ha sut for;
Sjå: fæle
Døme
  • det er ikkje noko å fæle for

fælske

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • fælska tok han;
    • det står ei fælske av han
  2. noko fælt;
    Døme
    • krigen i all si fælske

formidabel

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; frå latin formidare ‘fæle, vere redd’

Tyding og bruk

Døme
  • ein formidabel suksess;
  • ein formidabel sum