Avansert søk

74 treff

Bokmålsordboka 38 oppslagsord

EU

forkorting

Uttale

eˋu

Betydning og bruk

forkorting for Den europeiske union;
jamfør union

vise 2

verb

Opphav

norrønt vísa; beslektet med vis (2, opprinnelig ‘gjøre vis på’

Betydning og bruk

  1. la noen se;
    peke ut
    Eksempel
    • hun viste meg arbeidsplassen sin;
    • vi må vise billetten;
    • jeg viser henne veien;
    • vise hvordan noe skal gjøres;
    • vis meg at du klarer det!
    • han fikk vist meg den nye sykkelen sin
  2. om måleinstrument: markere verdi
    Eksempel
    • klokka viste fem på fire;
    • termometeret viste 20 kuldegrader
  3. sende av sted;
    Eksempel
    • saken ble vist videre til EU-domstolen;
    • vise noen til en dyktig lege
  4. gi bevis på;
    gi uttrykk for;
    oppvise
    Eksempel
    • vise hva en duger til;
    • vise tillit;
    • vise deltakelse i sorgen;
    • hun viste takknemlighet;
    • de viser interesse
  5. rette oppmerksomheten til noen mot noe
    Eksempel
    • vise til gode resultater;
    • de viste til søknaden

Faste uttrykk

  • vise bort/ut
    befale å gå bort;
    sende ut;
    utvise (1)
    • gjesten ble vist bort fra hotellet;
    • dommeren viste ut spilleren
  • vise rundt/omkring
    følge på en runde for å la noen gjøre seg kjent
    • vertskapet viste rundt på gården;
    • vi ble vist omkring i lokalene
  • vise fram
    gjøre så noen kan se eller bli oppmerksomme på noe;
    presentere
    • vise fram det nye huset
  • vise seg
    1. la noen se seg
      • kongen viste seg på slottsbalkongen;
      • han har ikke vist seg på flere dager;
      • vis deg ikke her mer!
      • ulven har vist seg nær byen
    2. komme til syne
      • sola viste seg ikke på flere dager
    3. prøve å imponere;
      kjekke seg
      • ungdommer som liker å vise seg
    4. oppføre seg (på en bestemt måte)
      • jeg prøver å vise meg fra min beste side;
      • vis deg nå som en mann!
    5. bli klart;
      bli åpenbart
      • det viste seg å være riktig
  • vise til rette
    1. irettesette, tilrettevise
      • læreren viser eleven til rette
    2. hjelpe, rettlede
      • han viser dem til rette i lokalet
  • vise tilbake
    tilbakevise
    • vise tilbake beskyldningene
  • vise tilbake på
    peke tilbake på

forordning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra tysk; av ordne

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • forordning av medisin
  2. lovbestemmelse fra en myndighet
    Eksempel
    • en forordning fra keiseren
  3. i Danmark-Norge 1537–1814: allminnelig lov gitt av kongen til hele folket;
    til forskjell fra reskript
    Eksempel
    • kongelig forordning
  4. i EU-rett: juridisk dokument som får lovs kraft i enkeltlandene uten å være vedtatt der
    Eksempel
    • en forordning for EU;
    • forordningen om beskyttelse av personopplysninger

skjele til

Betydning og bruk

bli inspirert eller påvirket av andres handlemåter eller løsninger;
ta hensyn til;
Se: skjele
Eksempel
  • de skjeler til land som har lykkes med omstillingen;
  • vi må skjele til hva som skjer i EU

skjele

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. ikke kunne se i samme retning med begge øynene på grunn av synsfeil
    Eksempel
    • han skjelte på begge øynene
  2. se til siden eller på skrå, uten å snu hodet
    Eksempel
    • skjele til siden;
    • han skjeler ned på svarene mine

Faste uttrykk

  • skjele til
    bli inspirert eller påvirket av andres handlemåter eller løsninger;
    ta hensyn til
    • de skjeler til land som har lykkes med omstillingen;
    • vi må skjele til hva som skjer i EU

melde ut

Betydning og bruk

Se: melde
  1. si opp medlemskap
    Eksempel
    • melde seg ut av partiet;
    • britene meldte landet ut av EU
  2. ikke lenger være en del av
    Eksempel
    • en kan ikke melde seg ut av samfunnet

bekjenne seg som

Betydning og bruk

åpent erklære at en er;
Eksempel
  • bekjenne seg som kristen;
  • bekjenne seg som EU-tilhenger

akkreditere

verb

Uttale

akrediteˊre

Opphav

av fransk accréditer ‘vise tillit’

Betydning og bruk

  1. gi fullmakt til å være offisiell utsending eller til å være til stede
    Eksempel
    • diplomater nyter immunitet i det landet de er akkreditert;
    • flere hundre pressefolk er akkreditert til EU-toppmøtet
    • brukt som adjektiv:
      • akkreditert diplomat;
      • akkrediterte pressefolk
  2. gi offisiell godkjenning (til virksomhet, organisasjon, institusjon)
    Eksempel
    • bli akkreditert som universitet;
    • akkreditere nye masterutdanninger;
    • utføre tester på et akkreditert laboratorium
    • brukt som adjektiv:
      • akkrediterte universiteter
  3. gi fullmakt til å få penger utbetalt hos tredjemann

tilslutning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av tilslutte

Betydning og bruk

  1. det at noen sier seg enig i en idé, en mening, et forslag eller lignende;
    Eksempel
    • tilslutning for noe;
    • teoriene hans vant aldri særlig tilslutning her hjemme
  2. Eksempel
    • diskutere norsk tilslutning til EU

Faste uttrykk

melde 2

verb

Opphav

fra lavtysk ‘forråde’

Betydning og bruk

  1. si fra om en ulovlig handling til myndighetene, særlig politiet;
    anmelde
    Eksempel
    • melde saken til politiet;
    • bli meldt for tyveri
  2. gi til kjenne;
    gi beskjed om, varsle;
    kunngjøre, rapportere
    Eksempel
    • melde sin ankomst;
    • melde brann;
    • melde forfall;
    • det er meldt regn;
    • bli meldt savnet;
    • det meldes om nye kamper ved fronten
  3. Eksempel
    • kan du melde meg når du har kommet hjem?
  4. i kortspill: gi til kjenne (det spillet en tror en har kort til)
    Eksempel
    • melde to spar;
    • melde pass;
    • det er din tur til å melde
  5. gi en (skriftlig) vurdering av;
    omtale offentlig;
    jamfør anmelde
    Eksempel
    • melde nye bøker;
    • melde musikk

Faste uttrykk

  • med respekt å melde
    om jeg så må si;
    unnskyld uttrykket;
    sant å si
    • han var, med respekt å melde, temmelig beruset
  • melde fra
    varsle
    • de meldte fra om brannen
  • melde inn
    registrere som medlem
    • melde seg inn i en miljøorganisasjon;
    • moren meldte henne inn i speideren
  • melde opp
    registrere for eksamen eller annen prøve
    • melde seg opp til eksamen;
    • trafikkskolen meldte ham opp til oppkjøring
  • melde på
    registrere som deltaker
    • melde seg på et kurs;
    • tretti filmar er melde på til festivalen
  • melde seg
    1. (møte opp og) erklære seg interessert i eller klar til noe
      • melde seg som frivillig;
      • ni søkere har meldt seg;
      • de meldte seg til tjeneste
    2. vise seg, komme
      • når behovet melder seg;
      • ty til vold når problemene melder seg
  • melde ut
    1. si opp medlemskap
      • melde seg ut av partiet;
      • britene meldte landet ut av EU
    2. ikke lenger være en del av
      • en kan ikke melde seg ut av samfunnet

Nynorskordboka 36 oppslagsord

EU

forkorting

Uttale

eˋu

Tyding og bruk

forkorting for Den europeiske unionen; jamfør union

forordning

substantiv hokjønn

Opphav

frå tysk; av ordne

Tyding og bruk

  1. lovbod frå ei myndingheit
    Døme
    • ei forordning frå keisaren
  2. i Danmark-Norge 1537–1814: allminneleg lov gjeven av kongen til heile folket;
    til skilnad frå reskript
    Døme
    • kongeleg forordning
  3. i EU-rett: juridisk dokument som gjeld som ei lov i dei einskilde landa utan å vere vedteken der
    Døme
    • ei forordning for EU;
    • forordninga om handel som kryssar grensene

kongruere

kongruera

verb

Opphav

av latin ‘treffe saman, passe saman’

Tyding og bruk

  1. om geometriske figurar: vere heilt like;
  2. samsvare, følgjast åt;
    falle saman;
    Døme
    • landet har langsiktige mål som kongruerer med måla til EU
  3. i grammatikk: vise kongruens (3)
    Døme
    • kongruere i kjønn og tal

surfe

surfa

verb

Uttale

surˋfe eller  sørˋfe

Opphav

frå engelsk, av surf ‘brenning’

Tyding og bruk

  1. drive med surfing (1)
    Døme
    • i ferien lærte vi å surfe på bølgjene
  2. i overført tyding: dra fordel av
    Døme
    • partiet surfa på EU-skepsisen
  3. søkje i datanettverk
    Døme
    • surfe på internett

eutrof

adjektiv

Opphav

av gresk eutrofos ‘velnærande’, av eu- og trophe ‘ernæring’

Tyding og bruk

  1. om vekstvilkår: næringsrik;
    til forskjell frå oligotrof
  2. om planter: som får god næring, som veks og trivst
    Døme
    • eutrofe planter

eu-

prefiks

Uttale

ev-

Opphav

av gresk eu ‘god(t), vel’

Tyding og bruk

prefiks (1) brukt i nokre importord for å vise at noko er godt eller vel;
delvis jamstilt med ev-;
i ord som eufori, eugenikk og eutrof

utanfor, utafor

preposisjon

Tyding og bruk

  1. på eller ved utsida av bygning, hus eller liknande;
    bortanfor eller på andre sida av eit avgrensa område;
    ikkje innanfor
    Døme
    • stå utanfor huset;
    • bli med utanfor;
    • livet utanfor fengselsmurane;
    • bu utanfor byen;
    • ha arbeid utanfor heimkommunen;
    • vere utanfor rekkjevidd
  2. i overført tyding: bortanfor eller på andre sida av eit område, felt, tema og liknande
    Døme
    • utanfor fare;
    • han talte heilt utanfor manus;
    • dette er utanfor alle reglar;
    • pasienten er utanfor livsfare;
    • ha barn utanfor ekteskap
  3. utan tilhøyrsle eller deltaking i ei gruppe;
    ikkje med i
    Døme
    • stå utanfor EU;
    • falle utanfor arbeidsmarknaden
  4. brukt som adverb: på utsida
    Døme
    • utanfor skein sola;
    • han venta utanfor

Faste uttrykk

  • halde seg utanfor
    ikkje delta i noko;
    ikkje blande seg inn i noko
    • eg heldt meg utanfor denne diskusjonen;
    • han heldt seg utanfor leiarstriden
  • halde utanfor
    1. la vere å informere nokon;
      ikkje la bli med
      • mannen heldt henne utanfor planlegginga;
      • barna vart haldne utanfor leiken
    2. ikkje rekne med noko eller nokon;
      ikkje ta med noko eller nokon
      • om du held stipendet utanfor, kor mykje tener du i året?
  • kjenne seg utanfor
    kjenne at ein ikkje er informert eller at ein er isolert;
    ikkje få delta i ei gruppe, ein krins eller det sosiale livet på lik linje med andre
    • han kjente seg utanfor på jobben
  • vere utanfor
    vere trøytt og uopplagd;
    vere nedfor, i ulag eller deprimert

melde 3

melda

verb

Opphav

frå lågtysk ‘forråde’

Tyding og bruk

  1. seie frå om ei ulovleg handling til styresmaktene, særleg politiet
    Døme
    • melde saka til lensmannen;
    • bli meld for ærekrenking
  2. gje til kjenne;
    gje beskjed om, varsle;
    kunngjere, rapportere
    Døme
    • kven kan eg melde?
    • melde brann;
    • melde forfall;
    • det er meldt regn;
    • avisene melder om nye kampar ved fronten;
    • har du noko nytt å melde ?
  3. Døme
    • kan du melde meg når du er komen heim?
  4. i kortspel: gje til kjenne (det spelet ein trur ein har kort til)
    Døme
    • melde to spar;
    • melde pass;
    • det er din tur til å melde
  5. gje ei (skriftleg) vurdering av;
    omtale offentleg
    Døme
    • melde nye bøker;
    • han melde plata i avisa

Faste uttrykk

  • med respekt å melde
    om eg så må seie;
    orsak uttrykket;
    sant å seie
    • dette er, med respekt å melde, berre tøv
  • melde frå
    varsle
    • dei melde frå om brannen
  • melde inn
    registrere som medlem
    • melde seg inn i eit lag;
    • dei melde klubben inn i forbundet
  • melde opp
    registrere for eksamen eller anna prøve
    • melde seg opp til eksamen;
    • det er trafikkskulane som melder opp elevar til oppkøyring
  • melde på
    registrere som deltakar
    • ho melde seg på franskurset;
    • skiforbundet har meldt han på til løpet
  • melde seg
    1. (møte opp og) kunngjere at ein er interessert i eller klar til noko
      • melde seg i resepsjonen når ein kjem til legen;
      • melde seg til teneste;
      • det har meldt seg ni søkjarar
    2. vise seg, kome
      • vanskane melder seg;
      • sjukdomen melde seg alt i barndomen
  • melde ut
    1. seie opp medlemskap
      • ho melde seg ut av partiet;
      • dei vil melde landet ut av EU
    2. ikkje lenger vere ein del av
      • du kan ikkje melde deg ut av samfunnet

pro 1

preposisjon

Opphav

frå latin

Tyding og bruk

Døme
  • vere pro EU

Faste uttrykk

assosiere

assosiera

verb

Uttale

asosieˊre

Opphav

av latin associare ‘sameine’, av ad ‘til’ og socius ‘samlagsbror’

Tyding og bruk

  1. binde, knyte saman med assosiasjon
    Døme
    • du og eg assosierer likt;
    • assosiere reker med sommar
  2. slutte seg til (særleg på ein lausare måte);
    gjere seg forbunden med
    Døme
    • vere assosiert med ein organisasjon;
    • å assosiere seg med målsaka

Faste uttrykk

  • assosiert medlem
    person eller ting som er praktisk tilknytt eit fellesskap eller ein kategori utan å oppfylle dei formelle krava for medlemskap
    • vere assosiert medlem av eit band;
    • landet er assosiert medlem av EU