Nynorskordboka
assosiere
assosiera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å assosieraå assosiere | assosierer | assosierte | har assosiert | assosier! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| assosiert + substantiv | assosiert + substantiv | den/det assosierte + substantiv | assosierte + substantiv | assosierande |
Uttale
asosieˊreOpphav
av latin associare ‘sameine’, av ad ‘til’ og socius ‘samlagsbror’Tyding og bruk
- binde, knyte saman med assosiasjon
Døme
- du og eg assosierer likt;
- assosiere reker med sommar
- slutte seg til (særleg på ein lausare måte);gjere seg forbunden med
Døme
- vere assosiert med ein organisasjon;
- å assosiere seg med målsaka
Faste uttrykk
- assosiert medlemperson eller ting som er praktisk tilknytt eit fellesskap eller ein kategori utan å oppfylle dei formelle krava for medlemskap
- vere assosiert medlem av eit band;
- landet er assosiert medlem av EU