Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
61 treff

Bokmålsordboka 31 oppslagsord

tukt

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt tykt; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. streng oppdragelse eller atferdsnorm fra forelder eller annen formynder;
    Eksempel
    • holde streng tukt;
    • bli holdt under kirkens tukt;
    • bøye seg for foreldrenes tukt
  2. tukt (1) med bruk av kroppslig straff
    Eksempel
    • bli utsatt for tukt;
    • på den tiden var det vanlig å praktisere tukt

Faste uttrykk

  • i tukt og ære
    på sømmelig vis
    • forsøke å leve i tukt og ære
  • ikke ta tukt
    ikke bli bedre eller lydigere av å bli straffet
  • med tukt å melde
    ærlig talt;
    når sant skal sies
    • med tukt å melde var det ganske kjedelig
Artikkelside

stramme tøyler

Betydning og bruk

liten handlefrihet;
streng disiplin;
Se: tøyle
Eksempel
  • de ble holdt i stramme tøyler;
  • kjøre budsjettet med stramme tøyler
Artikkelside

demokratisk sentralisme

Betydning og bruk

prinsipp om at et (kommunistisk) partis medlemmer og partiavdelinger er forpliktet til streng disiplin overfor de vedtak den sentrale partiledelsen fatter;
Artikkelside

tøyle 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra dansk, jamfør norrønt tygill ‘bånd, reim, snøre’; beslektet med tøye

Betydning og bruk

  1. reim på hver side i et bissel (1), til å styre med når en rir
  2. brukt i uttrykk for å ha, ta eller gi fra seg styring, makt eller kontroll
    Eksempel
    • barna ble holdt stramt i tøylene;
    • han gleder seg til å ta over tøylene som festivalsjef

Faste uttrykk

  • frie tøyler
    uinnskrenket handlefrihet
    • de gav arkitekten totalt frie tøyler
  • stramme tøyler
    liten handlefrihet;
    streng disiplin
    • de ble holdt i stramme tøyler;
    • kjøre budsjettet med stramme tøyler
Artikkelside

underkaste

verb

Opphav

trolig etter lavtysk

Betydning og bruk

utsette noen for
Eksempel
  • underkaste noen streng disiplin

Faste uttrykk

  • underkaste seg
    • tilpasse seg;
      underordne seg
      • underkaste seg samfunnets lover
    • utsette seg for
      • underkaste seg en medisinsk kur
Artikkelside

sentralisme

substantiv hankjønn

Opphav

av sentral (2

Betydning og bruk

ideologi eller politikk som fremmer sterk sentralisering av makt

Faste uttrykk

  • demokratisk sentralisme
    prinsipp om at et (kommunistisk) partis medlemmer og partiavdelinger er forpliktet til streng disiplin overfor de vedtak den sentrale partiledelsen fatter
Artikkelside

age 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt agi

Betydning og bruk

  1. respekt blandet med frykt
    Eksempel
    • ha age for;
    • det står age av henne

Faste uttrykk

  • holde i age
    holde styr på;
    holde i sjakk
    • holde ungene i age
Artikkelside

skidisiplin

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • alpin skidisiplin
Artikkelside

økumenikk

substantiv hankjønn

Opphav

av økumene

Betydning og bruk

  1. arbeid for mellomkirkelig forståelse, samarbeid og kirkens enhet
  2. teologisk disiplin som særlig befatter seg med kirkens enhet og splittelse
Artikkelside

paradegren, paradegrein

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

gren, disiplin eller spesialisering som noen er særlig sterk i, ofte om sport
Eksempel
  • kombinert er en paradegren for Norge;
  • nordlysforskningen er en norsk paradegren
Artikkelside

Nynorskordboka 30 oppslagsord

tukt

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt tykt; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. streng oppseding eller åtferdsnorm frå forelder eller annan formyndar;
    Døme
    • halde streng tukt;
    • følgje militær tukt
  2. tukt (1) med bruk av kroppsleg straff
    Døme
    • få tukt i barndomen;
    • før i tida var det vanlegare med tukt av uskikkelege barn

Faste uttrykk

  • i tukt og ære
    på sømeleg vis
    • leve i tukt og ære
  • ikkje ta tukt
    ikkje bli betre eller lydigare av å bli straffa
  • med tukt å melde
    ærleg tala;
    i sanning
    • med tukt å melde var filmen ganske keisam
Artikkelside

eliteklasse

substantiv hokjønn eller hankjønn

Tyding og bruk

  1. klasse (1, 3) av dei beste i ei idrettsgrein eller ein disiplin (2)
    Døme
    • laget skal spele i eliteklassen;
    • ho dansar i eliteklassen
  2. klasse (1, 4) for dei beste
    Døme
    • han skal starte i eliteklassen
  3. i overført tyding: gruppe av dei beste
    Døme
    • ein litterær handverkar i eliteklassen
Artikkelside

underkaste

underkasta

verb

Opphav

truleg etter lågtysk

Tyding og bruk

utsetje nokon for
Døme
  • underkaste nokon streng disiplin

Faste uttrykk

Artikkelside

tygel

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt tygill ‘band, reim, snøre’; samanheng med tøye (2

Tyding og bruk

  1. reim på kvar side i eit beisel (1), til å styre med når ein rir
  2. brukt i uttrykk for å ha, ta eller gje frå seg styring, makt eller kontroll
    Døme
    • foreldra måtte sleppe tyglane

Faste uttrykk

  • frie tyglar
    uavgrensa handlefridom
    • den nye kokken fekk heil frie tyglar
  • stramme tyglar
    liten handlefridom;
    streng disiplin
    • køyre nokon med stramme tyglar
Artikkelside

age 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt agi

Tyding og bruk

  1. respekt blanda med frykt
    Døme
    • kjenne age for;
    • det står age av han

Faste uttrykk

  • halde i age
    halde styr på;
    halde i sjakk
    • halde ungane i age
Artikkelside

stramme tyglar

Tyding og bruk

liten handlefridom;
streng disiplin;
Sjå: tygel
Døme
  • køyre nokon med stramme tyglar
Artikkelside

skidisiplin

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Døme
  • alpin skidisiplin
Artikkelside

økumenikk

substantiv hankjønn

Opphav

av økumene

Tyding og bruk

  1. verksemd for mellomkyrkjeleg forståing, samarbeid og einskap
  2. teologisk disiplin som mellom anna femner om spørsmåla om einskap og splitting i kyrkja
Artikkelside

steinhard

adjektiv

Tyding og bruk

  1. hard som stein
    Døme
    • telen gjorde marka steinhard
  2. i overført tyding: svært hard
    Døme
    • steinhard disiplin
Artikkelside

paradegrein

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

grein, disiplin eller spesialisering som nokon er særleg sterk i, ofte brukt om sport
Døme
  • skeiser var lenge ei paradegrein for Noreg;
  • kompromiss er paradegreina for norske politikarar
Artikkelside
Side 1 av 4