Nynorskordboka
økumene
substantiv inkjekjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit økumene | økumenet | økumene | økumena |
Opphav
gresk oikoumene (ge) ‘den busette (verda)'Tyding og bruk
i teologi: verd (av kristne kyrkjer eller trussamfunn)