Bokmålsordboka
underkaste
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å underkaste | underkaster | underkasta | har underkasta | underkast! |
| underkastet | har underkastet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| underkasta + substantiv | underkasta + substantiv | den/det underkasta + substantiv | underkasta + substantiv | underkastende |
| underkastet + substantiv | underkastet + substantiv | den/det underkastede + substantiv | underkastede + substantiv | |
| den/det underkastete + substantiv | underkastete + substantiv | |||
Opphav
trolig etter lavtyskBetydning og bruk
- refleksivt: gi seg under, la seg bli styrt av
Eksempel
- folket underkastet seg erobrerne;
- underkaste seg samfunnets lover
- utsette seg for
- underkaste seg en medisinsk kur
- i passiv:
- være underkastet streng disiplin – være utsatt for
- gjøre til gjenstand for
Eksempel
- underkaste teorien en skarpsindig analyse
- refleksivt, nå sjelden: legge under seg, beseire
Eksempel
- keiseren underkastet seg nabolandene