Nynorskordboka
underkaste
underkasta
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å underkastaå underkaste | underkastar | underkasta | har underkasta | underkast!underkasta!underkaste! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| underkasta + substantiv | underkasta + substantiv | den/det underkasta + substantiv | underkasta + substantiv | underkastande |
Opphav
truleg etter lågtyskTyding og bruk
- bøye inn under;utsetje (noko(n)) for;la bli styrt av
- vere underkasta streng disiplin
- refleksivt:
- underkaste seg lovene