Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
626 treff

Bokmålsordboka 11 oppslagsord

svinge 2

verb

Opphav

fra tysk; samme opprinnelse som svinge (1

Betydning og bruk

  1. bevege noe i bue
    Eksempel
    • svinge sverdet;
    • hun svingte øksa;
    • han svinger armene langs siden
  2. føre noe i en ny retning;
    endre retning;
    snu, dreie, vende
    Eksempel
    • svinge båten rundt;
    • båten svingte rundt neset;
    • bilen svingte opp foran døra;
    • svinge rundt på hælen;
    • svinge på rattet
  3. bevege seg fram og tilbake
    Eksempel
    • pendelen svinger;
    • grenene svingte i vinden
  4. veksle mellom ulike tilstander;
    Eksempel
    • prisene svingte sterkt;
    • svinge mellom håp og fortvilelse;
    • folkemeningen svinger igjen
    • brukt som adjektiv:
      • svingende priser;
      • svingende humør
  5. om musikk: ha rytmisk driv
    Eksempel
    • bandet fikk det til å svinge;
    • musikken svinger til tider riktig bra
    • brukt som adjektiv:
      • svingende jazz;
      • svingende pianospill
  6. i overført betydning: være preget av driv og intensitet
    Eksempel
    • en roman det svinger skikkelig av
  7. brukt i ed
    Eksempel
    • ha deg ut, for svingende!

Faste uttrykk

  • svinge seg
    1. dreie seg rundt;
      danse
      • svinge seg i dansen
    2. slenge seg i en bue
      • svinge seg fra gren til gren;
      • svinge seg over gjerdet
    3. bukte seg;
      gå i svinger
      • stien svinger seg oppover mot fjellet
  • svinge seg opp
    komme seg opp i en høyere posisjon
    • svinge seg opp til velstand;
    • hun har svingt seg opp til å bli en berømt regissør
Artikkelside

flid

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk; jamfør flittig

Betydning og bruk

Eksempel
  • vise flid i arbeidet;
  • legge ned mye flid og arbeid i noe

Faste uttrykk

  • gjøre seg flid med
    være nøye og omstendelig
Artikkelside

fart

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av lavtysk vart, beslektet med fare (2; samme opprinnelse som ferd

Betydning og bruk

  1. hastighet noe eller noen beveger seg i;
    hurtighet
    Eksempel
    • bestemme farten;
    • farten avtar;
    • i rasende fart;
    • få opp farten;
    • gå med halv fart
  2. det at noe eller noen er i bevegelse;
    gang, bevegelse
    Eksempel
    • det er forbudt å åpne dørene under fart
  3. ferdsel, reise, tur, trafikk
  4. høyt tempo;
    fres, driv, hast, liv
    Eksempel
    • være på full fart mot noe;
    • sette fart i økonomien;
    • få fart i sakene;
    • en jente med fart i;
    • jeg glemte det i farten;
    • det er ikke noe fart her i kveld

Faste uttrykk

  • fin i farten
    beruset
    • han er allerede fin i farten
  • i en viss fart
    svært fort;
    brennfort
    • han forsvant ut døra i en viss fart
  • i full fart
    fort;
    hurtig
    • bilen kom i full fart;
    • gjøre noe unna i full fart
  • stå på farten
    være i ferd med å dra
  • være på farten
    1. være på reise
      • forretningsfolk er stadig på farten til andre verdensdeler
    2. være i aktivitet
      • barna er på farten sent og tidlig med alle slags fritidsaktiviteter
Artikkelside

drift

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt drift; av drive (3

Betydning og bruk

  1. det å holde i gang en bedrift, en institusjon eller lignende;
    Eksempel
    • stanse driften;
    • dyr i innkjøp, men billig i drift;
    • være i full drift;
    • stå for den daglige driften;
    • heisen er ute av drift
  2. Eksempel
    • det var en veldig drift i arbeidet
  3. medfødt drivkraft (2) for atferd;
    Eksempel
    • gjøre noe av egen drift;
    • følge driftene sine
  4. flokk av dyr som flytter seg samlet
    Eksempel
    • en drift av sauer
  5. ukontrollert forflytning på grunn av strøm eller vind
    Eksempel
    • båten fikk motorstopp og kom i drift;
    • skyer i drift

Faste uttrykk

  • i drift
    som har mistet den sosiale og moralske forankringen
    • økende problemer med ungdom i drift;
    • fange opp ungdom i drift i tide
Artikkelside

driv 2

substantiv intetkjønn

Opphav

av drive (2; samme opprinnelse som drev

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • det er lite driv over laget
  2. Eksempel
    • båten kom i driv
Artikkelside

drive 2

substantiv hankjønn

Uttale

draiv

Opphav

fra engelsk; beslektet med driv (1 og driv (2

Betydning og bruk

  1. kraft som fører til framdrift;
    Eksempel
    • du må ha en indre drive for det du gjør
  2. i idretter som golf og tennis: langt, hardt slag
    Eksempel
    • hun imponerte med de lange, presise drivene
  3. gir (1 en vanligvis bruker for å kjøre framover i bil med automatgir
    Eksempel
    • sette bilen i drive
Artikkelside

jag

substantiv intetkjønn

Opphav

av jage

Betydning og bruk

  1. stor fart, driv
    Eksempel
    • rytterne sprengte forbi i vilt jag
  2. rastløs, hektisk virksomhet;
    Eksempel
    • mas og jag;
    • det gikk i ett jag fra morgen til kveld
  3. det å oppspore og jage vilt
    Eksempel
    • få jag på hval;
    • en hunderase som er egnet til korte jag på hjort
Artikkelside

driv 1

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør driv (2

Betydning og bruk

Eksempel
  • det var en imponerende driv over arbeidet;
  • hun har god driv
Artikkelside

dynamikk

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk dynamikos, adjektiv av dynamis ‘kraft’

Betydning og bruk

  1. i fysikk: lære om sammenhengen mellom bevegelse og kraft (1, 1);
    jamfør kinematikk
  2. lære om styrkegradene i musikk og hvordan en bruker dem
    Eksempel
    • framføringen hadde fine nyanseringer i dynamikk og tempo
  3. Eksempel
    • systemets indre dynamikk;
    • spillets dynamikk
Artikkelside

allmennlege

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

lege (1, 1) som driv allmennpraksis;
Artikkelside

Nynorskordboka 615 oppslagsord

retningslaus

adjektiv

Tyding og bruk

som ikkje prøver å få til noko særskilt;
utan ein overordna plan;
Døme
  • filmen verkar no og da temmeleg retningslaus;
  • ferien var full av retningslause dagar
  • brukt som adverb:
    • gå retningslaust rundt i byen;
    • båten driv retningslaust rundt på havet
Artikkelside

fugletitting

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

fritidssyssel som går ut på å observere fuglar;
Døme
  • ho driv mykje med fugletitting
Artikkelside

stylist

substantiv hankjønn

Uttale

stailist

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

person som driv med styling
Artikkelside

støttebruk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

gardsbruk som ein driv som attåtnæring
Artikkelside

butikk

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk boutique, opphavleg frå gresk apotheke; same opphav som apotek og bodega

Tyding og bruk

  1. lokale der ein sel forbruksvarer;
    forretning
    Døme
    • gå på butikken;
    • dei liker å gå i butikkar
  2. verksemd som ein driv med (for å tene pengar)
    Døme
    • stengje heile butikken

Faste uttrykk

  • dårleg butikk
    ulønsam verksemd
  • gjere butikk på
    tene gode pengar på
  • god butikk
    lønsam verksemd
  • stå i butikk
    arbeide som ekspeditør
Artikkelside

mobilselskap

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

selskap (4) som driv med mobiltelefoni og liknande
Døme
  • eit internasjonalt mobilselskap;
  • byte mobilselskap
Artikkelside

urverk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

maskineri som driv eit ur
Døme
  • eit verdifullt urverk
Artikkelside

symjar, svømmar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som kan symje (1), særleg om person som driv symjing som idrett
Døme
  • ho er ein god symjar;
  • eit stemne for dei beste symjarane i landet
Artikkelside

spel 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av spele

Tyding og bruk

  1. uroleg rørsle;
    veksling
    Døme
    • sjå spelet av nordlyset på himmelen;
    • eit spel av fargar
  2. livleg verksemd
    Døme
    • det frie spelet på pengemarknaden
  3. Døme
    • eit spel med ord
  4. organisert leik med reglar, ofte med ball eller anna utstyr
    Døme
    • laget viste godt spel;
    • ballen er ute av spel
  5. sett med kort, brikker eller liknande til å spele med
    Døme
    • ludo er eit spel som passar for alle
  6. musikk (1) fått fram på instrument (3)
    Døme
    • eit stemne med leik og spel
  7. aktivitet der ein satsar pengar eller liknande i von om forteneste
    Døme
    • spel på automatar
  8. leik (5) som fugl driv med i paringstida
    Døme
    • det er forbode å skyte tiur på spel
  9. Døme
    • spelet på scena var av beste merke
  10. tilgjersle
    Døme
    • det er berre spel frå hennar side
  11. einskild omgang, parti av eit spel (1
    Døme
    • vinne første spelet

Faste uttrykk

  • avtalt spel
    avtale i løynd til eigen føremon
  • drive spel med nokon
    drive ap med nokon;
    halde nokon for narr
  • fritt spel
    spelerom
    • få fritt spel;
    • gje nokon fritt spel
  • gjere gode miner til slett spel
    ikkje vise misnøye;
    låst som ingenting
  • ha ein finger med i spelet
    vere med, verke inn
  • høgt spel
    spel med stor innsats;
    dristig spel
  • setje på spel
    risikere å tape eller miste
    • setje livet på spel
  • setje ut av spel
    1. overrumple, distrahere
      • den nye informasjonen sette han heilt ut av spel
    2. hindre i å fungere eller delta
      • kneskaden har sett meg ut av spel i fleire veker
  • spel for galleriet
    falsk eller hyklersk framferd brukt for å gjere andre til lags
    • høyringa var eit spel for galleriet;
    • tomme ord og spel for galleriet
  • stå på spel
    vere i fare for å gå tapt
    • liv og helse står på spel
Artikkelside

tru 3

verb

Opphav

norrønt trúa; samanheng med tru (1 og tru (2

Tyding og bruk

  1. halde for sant eller sannsynleg;
    gå ut frå
    Døme
    • eg trur han er svensk;
    • eg er ikkje viss, men eg trur det er han;
    • du skal vite, ikkje tru;
    • alle trur eg er rik;
    • dette er berre noko du trur
  2. førestille seg;
    tenkje seg;
    meine
    Døme
    • eg trur eg prøver;
    • ingen skulle tru at ho er bestemor;
    • dette hadde eg ikkje trudd om deg;
    • han er vel ein 50 år, skulle eg tru;
    • du kan tru ho vart sint;
    • skal tru om han kjem?
    • tru godt om nokon
  3. ha tiltru til;
    lite på
    Døme
    • eg trur ikkje på det ho seier;
    • eg trudde ikkje mine eigne auge;
    • tru på det ein driv med;
    • tru på fri konkurranse;
    • trur du meg ikkje?
    • dei trudde han på hans ord;
    • han er ein svikar, tru du meg!
    • ho trur seg ikkje til å ta oppgåva
  4. vere viss på at noko guddomleg finst;
    vere kristen;
    Døme
    • tru på Gud;
    • ha vanskeleg for å tru
  5. vere overtydd om at noko overnaturleg finst
    Døme
    • tru på ufoar;
    • ungar som trur på julenissen
  6. overlate med full tillit til nokon;
    jamfør trudd
    Døme
    • tru nokon til å passe huset
  7. Døme
    • tru seg til nokon
  8. brukt i infinitiv for å uttrykkje uvisse
    Døme
    • tru om han kjem?
    • kjem han, tru?
Artikkelside