Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
317 treff

Bokmålsordboka 156 oppslagsord

D 1, d 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • liten d;
    • stor D
  2. (note (2, 1) for) andre tone (1, 1) i C-durskalaen;
    jamfør D-dur og d-moll
  3. merke for den fjerde i en rekkefølge
    Eksempel
    • oppgang D;
    • del D
  4. karakter (4) ved høyskoler og universiteter (på en skala fra A til F)
    Eksempel
    • karakteren D er nest svakeste ståkarakter
Artikkelside

D 2

symbol

Betydning og bruk

  1. symbol for deuterium
  2. romersk talltegn for 500
Artikkelside

SI-system

substantiv intetkjønn

Opphav

forkorting for Système International d’Unités Det internasjonale enhetssystem

Betydning og bruk

i bestemt form entall: internasjonalt enhetssystem for målenheter;
jamfør SI
Artikkelside

speed

substantiv hankjønn

Uttale

spiˊd

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

  1. fart
    Eksempel
    • toget kommer i full speed
  2. sentralstimulerende middel, særlig amfetamin
    Eksempel
    • gå på speed

Faste uttrykk

  • på speed
    i svært høy fart, med stor framdrift
    • plantene vokser på speed;
    • sentralisering på speed
Artikkelside

E 1, e 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • stor E;
    • liten e;
    • e kommer etter d i alfabetet;
    • har stedsnavnet Sel lang eller kort e?
  2. (note (2, 1) for) tredje tone (1, 1) i C-durskalaen;
    jamfør E-dur og e-moll
  3. dårligste ståkarakter ved høyskoler og universiteter (på en skala fra A til F)
    Eksempel
    • hun strøk ikke til eksamen, men fikk en E
Artikkelside

apikal 1

substantiv hankjønn

Uttale

apikaˊl

Opphav

substantivering av apikal (2

Betydning og bruk

i språkvitenskap: lyd (1, 1) laget med tungespissen
Eksempel
  • ‘t’ og ‘d’ er dentale apikaler
Artikkelside

ulne

verb

Opphav

norrønt ul(d)na; av ul (2

Betydning og bruk

Artikkelside

den yngre

Betydning og bruk

brukt etter navn; den yngste av to med samme navn (ofte far og sønn);
forkortet d.y.;
Se: den, yngre
Eksempel
  • Ole Olsen den yngre
Artikkelside

den eldre

Betydning og bruk

etter navn: den eldste av to eller flere med samme navn;
forkortet d.e.;
Se: den, eldre
Eksempel
  • Pieter Brueghel den eldre
Artikkelside

schizoid

adjektiv

Uttale

sjiso-iˊd, sjitso-iˊd eller skitso-iˊd

Opphav

av gresk skhizein ‘kløve’ og -id (2

Faste uttrykk

  • schizoid personlighetsforstyrrelse
    personlighetsforstyrrelse kjennetegnet av manglende evne og interesse til å knytte nære forhold til andre
Artikkelside

Nynorskordboka 161 oppslagsord

D 1, d 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • liten d;
    • stor D
  2. (note (2, 1) for) andre tone (2, 1) i C-durskalaen;
    jamfør D-dur og d-moll
    Døme
    • trestroken d
  3. merke for den fjerde i ei rekkjefølgje
    Døme
    • oppgang D;
    • del D
  4. karakter (4) ved høgskular og universitet (på ein skala frå A til F)
    Døme
    • karakteren D er nest svakaste ståkarakter
Artikkelside

D 2

symbol

Tyding og bruk

  1. symbol for deuterium
  2. romersk talteikn for 500
Artikkelside

utlyd, utljod

substantiv hankjønn

Opphav

etter tysk Auslaut

Tyding og bruk

  1. siste lyd i eit ord
    Døme
    • utlyden k i ‘bok’
  2. stilling som siste lyd
    Døme
    • stum d i utlyd
Artikkelside

speed

substantiv hankjønn

Uttale

spiˊd

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

  1. fart
    Døme
    • på høg speed;
    • kaste seg ut i kvardagen for full speed
  2. sentralstimulerande middel, særleg amfetamin
    Døme
    • gå på speed

Faste uttrykk

  • på speed
    i svært høg fart, med stor framdrift
    • plantene veks på speed;
    • sentralisering på speed
Artikkelside

ulne

ulna

verb

Opphav

norrønt ul(d)na, av ul (3

Tyding og bruk

bli skjemd, få usmak;
harskne, rotne, mygle
Døme
  • flesket har ulna
Artikkelside

fleire

determinativ kvantor

Opphav

norrønt fleiri, komparativ av mang og mange; jamfør superlativ flest

Tyding og bruk

  1. meir enn éin;
    mange, ein heil del;
    nokre
    Døme
    • spørsmålet har fleire sider;
    • kunne fleire språk;
    • hende fleire gonger;
    • i fleire år;
    • fleire av dei er borte
  2. ved uttrykt samanlikning: som det er meir av i tal;
    meir talrik
    Døme
    • fleire kvinner enn menn;
    • fleire bøker enn eg har råd til;
    • dei er fleire enn vi er
  3. nokre i tillegg;
    enda nokre;
    enda meir
    Døme
    • fleire enn eg;
    • få fleire ark!
    • brukt som substantiv
      • somme klappa og fleire jubla;
      • stadig fleire meiner dette;
      • fleire og fleire tek ny utdanning

Faste uttrykk

  • med fleire
    og fleire andre som ikkje er nemnde med namn;
    forkorta mfl.
    • ei kunstsamling av biletkunstnarar som Astrup d. y., Eikås, Weidemann, Tunold med fleire
  • og fleire
    og fleire andre som ikkje er nemnde med namn;
    forkorta ofl.
    • sitat av Ivar Aasen, Henrik Ibsen, Aksel Sandemose, Olav Duun og fleire
Artikkelside

schizoid

adjektiv

Uttale

sjiso-iˊd, sjitso-iˊd eller skitso-iˊd

Opphav

av gresk skhizein ‘kløyve’ og -id (2

Faste uttrykk

  • schizoid personlegdomsforstyrring
    personlegdomsforstyrring kjenneteikna av manglande evne og interesse til å knytte nære forhold til andre
Artikkelside

yngre

adjektiv

Opphav

komparativ av ung; jamfør yngst

Tyding og bruk

  1. av lågare alder
    Døme
    • du er to år yngre enn meg;
    • den yngre generasjonen
  2. ikkje gammal;
    nokså ung
    Døme
    • ei yngre kvinne;
    • la yngre krefter sleppe til
    • brukt som substantiv:
      • dei yngre var også med
  3. som utgjer i ein tidleg fase i livet
    Døme
    • eg spela fotball i mine yngre dagar

Faste uttrykk

  • den yngre
    brukt etter namn: den yngste av to med same namn (ofte far og son);
    forkorta d.y.
    • Kristian Elster den yngre
Artikkelside

en garde

adverb

Uttale

ang garˊd

Opphav

av fransk en ‘i, på’ og garde ‘vakt’

Tyding og bruk

på vakt
Døme
  • stå en garde

Faste uttrykk

Artikkelside

stungen

adjektiv

Opphav

av stinge

Faste uttrykk

  • stungen d
    teiknet ð, skriftteikn i norrønt og islandsk og brukt i lydskrift for å attgje ein lyd som svarer til th i engelsk the;
    jamfør edd og thorn
Artikkelside