Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
284 treff
Bokmålsordboka
141
oppslagsord
Be
symbol
Betydning og bruk
symbol for grunnstoffet
beryllium
Artikkelside
petisjon
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
, av
petere
‘be’
Betydning og bruk
søknad eller
bønnskrift
til offentlig myndighet
Artikkelside
lillefinger
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
ytterste, minste finger på en hånd
Eksempel
høyre lillefinger
;
lillefingeren er ved siden av ringfingeren
Faste uttrykk
tvinne/snurre/sno noen rundt lillefingeren
få noen til å gjøre hva det skal være
;
herse med noen
selgeren tvinnet oss rundt lillefingeren
;
musikeren snurrer publikum rundt lillefingeren
;
han kan sno deg rundt lillefingeren
gi noen lillefingeren
gi litt etter, slik at det fører til et ønske om mer
;
jamfør
gir en fanden lillefingeren, tar han snart hele hånden
når de først hadde gitt lillefingeren, måtte de regne med flere krav
gir en fanden lillefingeren, tar han snart hele hånden
gir en litt etter i en sak, kan motstanderen se det som en anledning til å be om mer
Artikkelside
middag
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
miðdagr
Betydning og bruk
midt på dagen, omkring klokka tolv
;
tid da en spiser
middag
(2)
Eksempel
lørdag
middag
som etterledd i ord som
ettermiddag
formiddag
hovedmåltid midt på dagen
eller
senere
Eksempel
be noen på
middag
;
kommer du hjem til
middag
?
spise sen
middag
;
bli invitert ut på
middag
;
ha småsei til
middag
som etterledd i ord som
festmiddag
gallamiddag
Faste uttrykk
sove/hvile middag
ta en hvil etter
middag
(2)
;
jamfør
middagshvil
mannen min lå og sov middag
;
hjemme hos oss hviler vi alltid middag klokken fem
ikke huske fra tolv til middag
være glemsk
Artikkelside
kne
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
kné
Betydning og bruk
ledd mellom lår og legg
Eksempel
få skrubbsår på et kne
;
ha smerter i kneet
;
krabbe på hender og knær
;
være mo i knærne
;
ligge på kne i gresset
framside av
kne
(1)
og den nedre delen av låret
;
jamfør
fang
(2)
Eksempel
sitte på kneet til moren
del av bukse som dekker
kne
(1)
;
utposing på buksebein
Eksempel
bukse med hull på
kneet
;
det ble fort knær i de nye buksene mine
i botanikk: ledd på
stengel
vinkelbøyd del av noe
;
bend
(2)
Eksempel
kne
på vannrør
krapp sving på fjord, elv, dal
og lignende
;
smal bergrygg
Faste uttrykk
komme/være på knærne
bli eller være svært dårlig stilt økonomisk eller psykisk
hun kom på knærne og ønsket hjelp
;
bransjen er helt på knærne
be på sine knær
be inntrengende om noe
bøye kne for
knele
for
vise underdanighet eller ærbødighet for
falle på kne
knele
falle på kne foran alteret
i kne
med minst ett av knærne mot underlaget
sige i kne
;
hun sank i kne
ikke nå/rekke til knærne
ikke kunne måle seg med
hun når ikke venninna til knærne når det gjelder stil
;
den nye ministeren rekker ikke den gamle til knærne når det gjelder popularitet
skjelve i knærne
være redd
stå på kne
ha ett eller begge knærne mot et underlag
til knes
opp til kneet
stå til knes i snø
;
rekke til knes
helt, fullstendig
stå til knes i problemer
tvinge noen i kne
presse noen til å gi seg
regjeringen er tvunget i kne
vann i kneet
tilstand med unormalt mye leddvann i kneleddet
være på knærne etter noen
være forelsket i noen
Artikkelside
gud
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
goð
,
guð
Betydning og bruk
overnaturlig vesen som har makt over naturen og menneskene (og som blir æret og tilbedt)
Eksempel
Olympens
guder
;
romerske guder
;
de norrøne gudene
som etterledd i ord som
kjærlighetsgud
krigsgud
(brukt som egennavn) i
monoteistiske
religioner, særlig kristendommen: allmektig skaper som rår over verden og menneskene
;
personliggjort åndelig kraft som mennesker ber til
Eksempel
tro på
Gud
;
be til
Gud
;
takke og prise Gud
;
i
Guds
navn
;
Guds rike er nær
;
troen på Jesus som Guds sønn
;
Gud
skapte himmelen og jorden
;
lære at alle mennesker er
Guds
barn
brukt i utrop og andre mer eller mindre faste uttrykk
Eksempel
gud
hjelpe meg
;
å
gud
, som du skremte meg
;
du gode gud for en bok
;
det er et guds under at ingen ble skadet
;
det var en guds lykke at det ikke gikk verre
Faste uttrykk
av Guds nåde
usedvanlig begavet
;
gudbenådet
en sanger av Guds nåde
det skal/må gudene vite
det aner jeg ikke
et syn for guder
noe som er svært vakkert eller veldig morsomt å se
for guds skyld
framfor alt
;
for all del
vask for guds skyld hendene godt
;
du må for
guds
skyld ikke si noe
gud bedre
brukt i utrop
gud bedre oss for et vær
;
gud bedre for en artist hun er
sant å si
;
oppriktig talt
det får en da gud bedre finne ut av selv
Gud nåde
brukt som trussel: måtte Gud vise nåde (til den som våger det nevnte)
Gud nåde den som kritiserer presidenten
gud og hvermann
absolutt alle
;
alle og enhver
dette er ikke musikk for gud og hvermann
gud vet
det er ikke godt å si
;
ingen kan vite
for første gang på gud vet hvor mange år
gudene vet
det er ikke godt å si
;
ingen kan vite
gudene vet hva han kan finne på
Artikkelside
rubbe
2
II
verb
Vis bøyning
Uttale
røbˋbe
Opphav
av
engelsk
rub
‘skrubbe’
Betydning og bruk
gjøre skisåle ru
Eksempel
har du rubbet skiene?
brukt som
adjektiv
:
gå på rubbede ski
Artikkelside
påkalle
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
anrope
Eksempel
påkalle
Herren
;
det hjelper ikke å påkalle djevelen
be om
Eksempel
påkalle
hjelp
;
påkalle oppmerksomhet
Artikkelside
på
preposisjon
Opphav
av
norrønt
upp á
‘opp på’
Betydning og bruk
brukt om plassering mot et underlag eller inntil noe
Eksempel
maten står på bordet
;
sette seg på benken
;
ligge på sofaen
;
lese på senga
;
bildet henger på veggen
;
stå på en liste
;
få varene levert på døra
brukt om plassering i noe
Eksempel
det er kaffe på kanna
;
ha penger på lomma
brukt ved ord som betegner lokalitet, område eller lignende
Eksempel
bo på landet
;
være ute på sjøen
brukt ved navn på øyer og de fleste byene i innlandet
Eksempel
bo på Senja
;
sykehuset på Gjøvik
brukt ved betegnelse for lokale, institusjon eller lignende
Eksempel
gå på kino
;
begynne på skolen
;
være ute på byen
brukt ved ord for kroppsdel
Eksempel
stå på beina
;
vaske seg på hendene
;
ha hår på brystet
brukt ved ord for transportmiddel
Eksempel
gå på ski
;
sette seg på sykkelen
;
om bord på båten
brukt for å vise tilknytning mellom del og helhet
Eksempel
taket på huset
;
bladene på planten
;
butikken på hjørnet
;
enden på visa
brukt ved betegnelser for egenskaper i forhold til noe annet
Eksempel
høyden på bygget
;
fargen på veggen
;
størrelsen på beløpet
brukt i uttrykk som betegner situasjon, relasjon eller lignende
Eksempel
gleden er på min side
;
ta på seg et oppdrag
;
føle noe på seg
;
hilse på noen
;
være kyndig på flere felter
;
holde seg på et høyt nivå
;
du må høre på meg
;
vent på meg!
brukt i tidsuttrykk
Eksempel
på slaget fem
;
midt på dagen
;
på sine gamle dager
;
gjøre noe på en time
;
de har ikke vunnet en kamp på år og dag
;
jeg har ikke vært der på mange år
brukt for å indikere en rekke
;
etter
(
2
II
, 8)
Eksempel
gang på gang
;
tusener på tusener
brukt ved ord som betegner årsak, middel eller måte
Eksempel
på egen bekostning
;
be noen på middag
;
være på flukt
;
klare seg på et vis
;
spille på et instrument
;
ta fisk på garn
;
kjøre på høygir
;
kreve husleie på forskudd
;
lese bøker på engelsk
;
spille et stykke på oppfordring fra publikum
med hensyn til
Eksempel
god på smak
;
på godt og vondt
;
er du sikker på det?
ved hjelp av
Eksempel
gå på bensin
;
konkurrere på service
brukt ved tallstørrelser
Eksempel
en fisk på 2 kg
;
en regning på 100 kr
;
en tekst på maksimum 100 sider
brukt ved fordeling
Eksempel
det ble 200 kr på hver
brukt ved bevegelse eller flytting av noe
Eksempel
løfte på hatten
;
gløtte på døra
om sansing eller henvendelse: i retning av noe eller noen
;
mot
Eksempel
rope på noen
;
se på tv
;
de titter på hverandre
brukt som
verbalpartikkel
Eksempel
drive på med noe
;
det fryser på
;
det stod ikke lenge på
;
det tok hardt på
;
skru på lyset
;
slå på radioen
;
kan jeg få sitte på med deg?
brukt sammen med verb i uttrykk med ‘seg’
Eksempel
kle på seg
;
ha på seg varme klær
;
la vente på seg
;
hun har lagt på seg
brukt som adverb: i aktiv tilstand
Eksempel
lyset er på
;
tv-en står på
Faste uttrykk
ha noe på noen
beskylde noen for noe ufordelaktig eller ulovlig
da politiet kom på døra, skjønte han at de måtte ha noe på ham
ligne på
se ut som
hun ligner på moren sin
på forhånd
i forveien
;
tidligere, før
beregne noe på
forhånd
;
det kunne jeg ha sagt deg på
forhånd
på fote
i orden, i tilfredsstillende tilstand
få noe på fote
;
hjelpe noen på fote
;
komme seg på fote igjen
på grunn av
som følge av
;
forkortet
pga.
hun kan ikke delta på grunn av sykdom
på kryss og tvers
i alle retninger
de gjennomsøkte området på
kryss
og tvers
på langs
i lengderetningen
skjære loffen opp på
langs
;
på langs og på tvers
på skjeve
på skrå, på skakke
stolpene står på skjeve
på tverke
skjevt, upassende, ubeleilig
alt gikk på tverke
stå på
hende, foregå
hva er det som står på her?
bråket sto ikke lenge på før politiet kom
henge i
;
jobbe hardt
de jobber og står på for å rekke fristen
være på'n
være i aktivitet
i morgen er det på’n igjen
være på
med trykksterkt ‘på’: være våken og engasjert
hun er alltid på
Artikkelside
oppstramming
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å gjøre noe strammere, strengere eller mer konsist
;
jamfør
innstramming
Eksempel
be om en oppstramming av regelverket
;
sangtekstene hadde trengt en oppstramming
Artikkelside
Nynorskordboka
143
oppslagsord
Be
symbol
Tyding og bruk
symbol for grunnstoffet
beryllium
Artikkelside
veslefinger
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
den ytste, minste fingeren på ei hand
Døme
høgre veslefinger
;
veslefingeren er ved sida av ringfingeren
Faste uttrykk
tvinne/snurre/sno nokon rundt veslefingeren
få nokon til å gjere kva det skal vere
;
herse med nokon
den nye eleven tvinna resten av klassa rundt veslefingeren
;
han snurrar meg rundt veslefingeren
;
han har alltid snodd foreldra rundt veslefingeren
gje nokon veslefingeren
gje litt etter, slik at det fører til eit ynske om meir
;
jamfør
gjev ein fanden veslefingeren, tek han snart heile handa
i denne saka er det viktig at partiet ikkje gjev veslefingeren
gjev ein fanden veslefingeren, tek han snart heile handa
gjev ein litt etter i ei sak, kan motstandaren sjå det som eit høve til å be om meir
Artikkelside
middag
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
miðdagr
Tyding og bruk
midten av dagen, ikring klokka tolv
;
tid da ein et
middag
(2)
Døme
det skjedde ved laurdag middag
som etterledd i ord som
ettermiddag
føremiddag
hovudmåltid midt på dagen
eller
seinare
Døme
ete middag
;
ha småsei til middag
;
be nokon på middag
som etterledd i ord som
festmiddag
gallamiddag
Faste uttrykk
sove/kvile middag
ta ein kvil etter
middag
(2)
;
jamfør
middagskvil
dei vaksne sov middag medan dei små leikte
;
eg må kvile middag kvar dag
ikkje hugse frå klokka tolv til middag
vere gløymsk
Artikkelside
kne
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
kné
Tyding og bruk
ledd mellom lår og legg
Døme
krype på kne og olbogar
;
slå seg på kneet
;
ha vondt i knea
;
han låg på kne på golvet
framsida av
kne
(1)
og den nedre delen av låret
;
jamfør
fang
(2)
Døme
sitje på kneet til faren
del av bukse som dekkjer framsida på
kne
(1)
;
utposing på buksebein
Døme
ei bukse med hol på kneet
;
få kne i buksene
i
botanikk
: ledd på
stengel
vinkelforma del av noko
;
bend
(3)
Døme
kne på vassrøyr
krapp sving på fjord, elv, dal og liknande
;
smal bergrygg
Faste uttrykk
kome/vere på knea
bli eller vere dårleg stelt økonomisk eller psykisk
økonomien er på knea
;
eg har kome på knea etter ulykka
be på sine kne
be inntrengjande om noko
bøye kne for
knele
for
vise seg underdanig eller vise respekt for
falle på kne
knele
ho fall på kne og bad
i kne
med minst eitt av knea mot underlaget
sige i kne under børa
ikkje nå/rekkje til knea
ikkje kunne måle seg med
han når ikkje faren til knea som musikar
;
den nye spelaren rekk ikkje dei andre til knea når det gjeld resultat
skjelve i knea
vere redd
stå på kne
ha eitt eller begge knea mot eit underlag
til knes
opp til kneet
stå til knes i vatn
;
kjolen rekk til knes
heilt, fullstendig
stå til knes i korrupsjonssaker
tvinge nokon i kne
presse nokon til lydnad
vatn i kneet
tilstand med unormalt mykje leddvatn i kneleddet
vere på knea etter nokon
vere forelska i nokon
Artikkelside
gud
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
goð, guð
Tyding og bruk
overnaturleg skapning som har makt over naturen og menneska (og som blir æra og dyrka)
Døme
greske gudar
;
dyrke framande gudar
;
bli æra som ein gud
som etterledd i ord som
kjærleiksgud
krigsgud
(brukt som særnamn) i
monoteistiske
religionar, særleg kristendomen: allmektig skapar som rår over verda og menneska
;
personleggjord åndeleg kraft som menneske ber til
Døme
tru på Gud
;
be til Gud
;
takke Gud
;
Gud vere lova
;
Herren vår Gud
;
forkynne Guds rike
;
trua på Jesus som Guds son
;
misbruke Guds namn
;
lære at alle menneske er Guds barn
brukt i utrop og andre meir eller mindre faste seiemåtar
Døme
gud hjelpe meg
;
gode gud for eit vêr
;
gud, så redd eg vart
;
det er eit guds under at det gjekk godt
;
det var ei guds lykke at ikkje fleire liv gjekk tapt
Faste uttrykk
av Guds nåde
som er svært evnerik
ein kunstnar av Guds nåde
det skal/må gudane vite
det anar eg ikkje
eit syn for gudar
noko som er svært vakkert eller umåteleg morosamt å sjå
for guds skuld
framfor alt
;
for all del
sei for guds skuld ikkje noko
gud betre
brukt i utrop
gud betre oss for eit vêr
;
gud betre for ei herleg tid
sant å seie
;
ærleg talt
det er nok slik fatt, gud betre
Gud nåde
brukt som trugsel: måtte Gud vise nåde (til den som vågar det nemnde)
Gud nåde deg om du kjem for seint!
gud og kvarmann
absolutt alle
han skrytte av det til gud og kvarmann
gud veit
det er ikkje godt å seie
;
ingen kan vite
gud veit kvar han er no
gudane veit
det er ikkje godt å seie
;
ingen kan vite
gudane veit korleis det gjekk til
Artikkelside
gjere
gjera
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
gera, gøra
Tyding og bruk
framkalle, få til
;
arbeide (til), lage, produsere, skape
Døme
gjere eit vers
;
stolar og bord er gjorde av tre
;
dei har gjort ein god jobb
;
det er godt gjort
;
øving gjer meister
;
gjere opp varme
;
gjere
ein tabbe
;
gjere
ein dårleg figur
;
gjere eit godt inntrykk
;
gjere
det godt
;
gjere
ende på noko
;
gjere seg opp ei meining om noko
;
desse bøkene gjorde han til ein kjend forfattar
;
ho ville gjere det sjølv
setje i verk
;
utføre, utrette
Døme
gjere
noko for nokon
;
gjere nokon ei teneste
;
gjere
godt arbeid
;
gjere
ei reise
;
gjere
eit forsøk
;
gjere leksene
;
gjere
opp rekneskapen
;
gjere
sitt beste
;
gjere
seg umak med noko
;
gjere
krav på noko
;
gjere
bruk av noko
;
kva skal ein
gjere
med det?
gjort er gjort
;
lettare sagt enn gjort
drive med
;
sysle med
Døme
ha mykje å
gjere
;
ikkje ha noko anna å gjere
;
kva gjer du for tida?
få til å bli
Døme
gjere det lettare for komande generasjonar
;
gjere
nokon glad
;
dette gjer godt
;
gjere
noko godt att
;
gjere
seg interessant
;
gjere
seg kjend med noko
;
gjere
alvor av noko
;
kjærleik gjer blind
;
gjere
reint
;
gjere
det slutt
;
gjere
nokon merksam på noko
;
gjere seg klar
;
gjere seg nytte av noko
bere seg åt
;
te seg
;
handle
Døme
gjere
nokon imot
;
gjere
vel imot nokon
;
det gjer du rett i
;
gjer som eg seier!
ha å seie
Døme
dette gjer ingen ting frå eller til
;
det gjer sitt
;
kva gjer vel det?
fare over, sjå ferdig
Døme
gjere
Paris på tre dagar
ha eller oppnå (av fart)
Døme
skipet gjer stor fart
med avføring som underforstått objekt:
skite
(
2
II)
Døme
gjere på seg
;
gjere i buksa
;
gjere seg ut
brukt i staden for eit anna verb eller for å forsterke ei utsegn
Døme
sit du bra? Ja, det gjer eg
;
drikke gjer han støtt
;
snakke kan de gjere seinare
Faste uttrykk
få med noko/nokon å gjere
få skjenn eller straff av nokon
kjem han igjen, skal han få med meg å gjere
få kontakt med eller blir kjent med noko eller nokon
eit yrke der ein får med mange menneske å gjere
gjer så vel
ver så god
gjer vel
brukt for å be om eller oppmode om noko
gjer vel å sende meg boka!
gjer vel og sit!
gjere av
plassere
dei veit ikkje kor dei skal gjere av seg
;
kor har du gjort av pengane?
gjere det av med
øydeleggje
den sterke vinden har gjort det av med låven
drepe
han ville gjere det av med reven og henta rifla
gjere etter
herme, kopiere
ho lærde ved å sjå på og gjere etter
gjere greie for
klargjere, forklare
dette skal dei gjere greie for
gjere lite av seg
vere anonym
han har gjort lite av seg på Stortinget
gjere med barn
gjere gravid
gjere nokon noko
skade nokon
eg har ikkje tenkt å gjere deg noko
gjere om
endre
gjere om vedtaket
;
gjere om lokala til kontor
gjere opp fisk
sløye
fisk
gjere opp for seg
betale det ein skylder
gjere opp med
få ende på eit (økonomisk) tvistemål
gjere opp med banken
hemne seg på
få tak i han, eg skal gjere opp med han!
forsone seg med
gjere opp med fortida
gjere seg noko
bli skadd eller plaga
har ho gjort seg noko?
gjere seg sjølv
vere lett
ingenting gjer seg sjølv
gjere seg til
skape seg
;
lage grimasar
dei tok til å smiske og gjere seg til
gjere seg
gjere betre eller venare
;
ta seg ut
;
setje ein spiss på
litt lauk i sausen gjer seg
;
det gjer seg med litt song
;
blomane gjer seg der i kroken
gjere som om
te seg som
;
låst
han gjorde som om han ikkje forstod
gjere store auge
sperre auga opp av undring
gjere åt
skade, tyne
lækje (ein sjukdom, særleg med magiske råder)
ha med noko/nokon å gjere
vere i hopehav med
;
halde på med
ha mykje med kvarandre å gjere
kome ved
;
angå
kva har dette med saka å gjere?
la seg gjere
vere mogleg
han vonar det lèt seg gjere å skaffe opplysningar
mindre kan ikkje gjere det
det er nok
;
det greier seg
det var sølv denne gongen, mindre kan ikkje gjere det
om å gjere
viktig
det er lite om å gjere
Artikkelside
gå
1
I
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
ganga
;
innverknad
frå
austnordisk
og
lågtysk
i
infinitiv
gå
og presens
går
Tyding og bruk
med person
eller
vesen som
subjekt
: flytte seg jamt med føtene, spasere, vandre
;
ferdast
,
fare
(
2
II)
,
vanke
Døme
lære å gå
;
korkje kunne krype eller gå
;
skal vi gå eller ta buss?
gå til fots
;
gå på tå
;
gå på hendene
;
gå på ski
;
kome gåande
;
det gjekk nokon i døra
;
gå forbi nokon
;
gå av seg skoa
;
gå ein beinveg
;
gå ein tur
;
gå seg ein tur
;
gå to steg fram
;
gå ærend
;
gå vakt
brukt for å seie at ei handling eller ein tilstand varer ved
Døme
gå lenge med influensa
;
problemet går att i alle land
;
gå og drive
;
gå og vente
;
gå og hangle
;
gå og vone
;
gå i sitt tjuande år
;
gå på jakt
;
gå på loffen
;
gå på friing
;
gå på skule
;
gå i lære
pleie å bruke
Døme
eg går alltid med hatt
med særleg vekt på byrjinga, utgangspunktet
eller
målet
Døme
gå feil
;
gå konkurs
;
gå fallitt
;
gå av bussen
;
kome og gå som ein vil
;
gå ut
;
gå heim
;
gå til sides
;
gå i land
;
gå om bord
;
gå sin veg
;
ho har alt gått
;
ho er alt gått
;
skal vi gå å bade?
gå i grava
;
gå i krigen
;
gå i selskap
;
gå på kino
;
gå til sjøs
;
gå til sengs
;
gå til ro
;
gå frå hus og heim
;
gå ut på byen
;
la oss gå
med ting, sak, tilhøve som
subjekt
, og med grunntyding flytte seg
eller
bli flytta
;
røre seg, fare
;
utvikle seg, endrast
Døme
bilen går fort
;
vogna går på skjener
;
skuffa går lett
;
båten går for fulle segl
;
det går fisk i elva
;
det gjekk så det spruta
;
hjulet går rundt
;
klokka går for fort
;
klokka går på 12
;
det gjekk kaldt nedover ryggen
;
det går straumar i vatnet
;
gå tilbake
;
gå attende
med ting, sak, tilhøve som subjekt og med særleg vekt på byrjing, utgangspunkt
eller
mål
Døme
brøda går for tjue kr stykket
;
varene går unna
;
gå av mote
;
huset gjekk opp i røyk
;
gå tapt
;
det gjekk hol på sokkane
;
gå i stykke
;
gå i knas
;
gå sund
;
det har gått prestisje i saka
;
det har gått ròte i treet
;
gå i lås
;
sola går opp
;
sola går ned
;
døra gjekk opp
;
vasen gjekk i golvet
;
avisa går i trykken
;
aksla gjekk or led
;
kvar går turen?
skipet går på England
;
elva går over breiddene
;
la gå!
la ankeret gå!
toget går snart
bli borte
;
forsvinne
Døme
lyset har gått
øydeleggjast,
ryke
(3)
Døme
lyspæra har gått
;
det gjekk nokre sidebein
om tid:
lide
(
2
II)
Døme
det går mot vår
;
tida går
;
dagane går med leik og moro
strekkje seg, liggje, vere
Døme
vegen går gjennom dalen
;
elva går i svingar
;
det går ein raud tråd gjennom forteljinga
herje
(1)
Døme
det gjekk eit fælt uvêr over bygda
;
det er ein farang som går
versere
Døme
det går gjetord om ho
;
det går rykte om han
lykkast
, vere mogleg
Døme
det skal gå!
dette går ikkje
utvikle seg i ei viss lei
Døme
alt går meg imot
;
det går bra med han
;
det går dårleg for han
;
det går ille for han
;
det går smått med han
;
alt går sin gang
vere i rørsle, i verksemd
;
fungere
(2)
Døme
motoren går
;
uret går
;
kjeften går
;
praten går
;
pusten går
;
sjøen går høg
gjelde
(
1
I)
,
passere
Døme
dette går for å vere stor kunst
;
gå for det same
;
gå ut på eitt
;
det får gå for denne gongen
;
setelen går ikkje lenger
;
kvitteringa går som garanti
nå
(
3
III
, 2)
Døme
vatnet går opp til midja
;
boka går fram til 1900
rømmast
Døme
det går fem eple på eitt kilo
;
det går 10 l i bytta
gjære
(
1
I
, 1)
Døme
ølet går
bli vist (for tida)
Døme
går det noko på kino?
ha som grunntone
Døme
songen går i moll
;
melodien går i C-dur
følgje same mønster som
Døme
verbet ‘slite’ går som ‘bite’
Faste uttrykk
den går ikkje!
historia, orsakinga blir ikkje godteken
gå an
vere mogleg, akseptabel eller tillaten
det må gå an å be om ein verdig debatt
gå att
vise seg etter døden
historier om døde som går att
vise seg på nytt (fleire gonger)
;
stadig dukke opp
ei formulering som går att i mange avtalar
gå av med sigeren
vinne
gå av seg
utvikle seg; hende, bere til
gå av stabelen
bli sjøsett
gå føre seg, bli skipa til
festivalen går av stabelen første laurdag i juli
gå av
bli avfyrt
;
smelle
skotet gjekk av
dele seg
;
brotne
staven gjekk av på midten
slutte (i stillinga) etter nådd aldersgrense
gå bort
verte borte
;
forsvinne
flekken gjekk bort
døy
han gjekk bort etter kort tids sjukdom
vitje andre
gå fløyten
gå tapt
;
ikkje bli av
pengane gjekk fløyten
gå for det
omkome, krepere
gå for langt
gå for vidt
;
overdrive
nei, no går det for langt!
gå for presten
gå til konfirmantundervisning
gå for seg
hende, bere til
gå for vidt
overdrive
gå fram av
vere tydeleg frå (samanhengen)
gå framover
ha framgang
gå fram
gjere (noko) (slik eller slik)
gå fri
sleppe straff
;
sleppe unna
gå frå konsepta
miste fatninga
gå frå kvarandre
skiljast
gå frå vitet
miste forstanden
;
bli galen
gå frå
slutte å følgje eller etterleve
gå frå ei avtale
gå føre seg
hende, skje
undervisninga går føre seg i klasserommet
;
samlinga vil gå føre seg utandørs
;
debatten har gått føre seg i fleire månader
gå i seg sjølv
granske (skyld
og liknande
hos) seg sjølv
gå i stå
stoppe opp
planlegginga har fulstendig gått i stå
gå i vasken
ikkje bli noko av
turen gjekk i vasken
gå igjen
vise seg på nytt (fleire gonger)
;
stadig dukke opp
vise seg etter døden
gå imot
gå til åtak på eller forsvare seg
gå imot fienden
kjempe mot
;
motarbeide
gå imot eit framlegg
gå inn for
vere talsmann for, stø; satse på, leggje vinn på (noko)
gå inn på
ta (nærmare) for seg
samtykkje i
gå inn under
bli rekna som ein del av eller vere omfatta av
gå inn
om blad, avis: slutte å kome ut
om tips, spådom: bli oppfylt, lykkast
gå med på
samtykkje i
;
vedgå (noko)
gå med
bli brukt av forsyningar, råvarer o.l.
det gjekk med 50 brød
(om person) stryke med
;
døy
gå ned
minke
gå om
handle om
;
dreie seg om
gjer greie for løysinga, elles minnest vi ikkje kva det går om
gå opp for
(brått) bli klart, tydeleg for
det gjekk eit lys opp for han
gå opp i opp
om to eller fleire ting: vege kvarandre opp, jamne (seg) ut
gå opp i
i matematikk: få eit heilt tal som kvotient når ein deler eit tal på eit mindre tal
3 går opp i 9
gå opp
auke, stige
talet på smitta gjekk opp
gi full løysing
reknestykket gjekk opp
;
kabalen gjekk opp
rakne
gå opp i saumane
smelte, tine
vatna går opp
;
isen går opp
gå over til
skifte side, ta til å bruke
gå over
ta slutt
;
gje seg
sjukdomen gjekk over til slutt
gå på
ta fatt
huset fortener nokon som kan gå på med nytt mot
gjelde
krtikken går på person, ikkje sak
få som resultat
gå på tap
vere avhengig av, nytte
gå på stoff
;
gå på medikament
gå rundt
kantre, velte, tippe over
ha god nok økonomi til å klare alle utgiftene
kafeen treng fleire kundar for å få det til å gå rundt
gå saman
ha følgje
høve saman
;
harmonere
fargane går ikkje saman
gå seg bort
gå seg vill
gå seg fast
gå til ein korkje kan kome fram eller attende
gå seg vill
rote seg bort
;
forville seg
gå tilbake
minke i storleik eller kvalitet
;
verte mindre eller dårlegare
partiet gjekk tilbake i oppslutnad
falle attende til tidlegare tilstand
gå tilbake på eit løfte
;
gå tilbake på krav
vende attende til ein stad eller ein tilstand
vi gjekk tilbake til bilen
gå til
setje i verk
;
kome i gang med
gå til åtak
;
gå til verket
;
gå til streik
;
gå til nedlegging
bere til, skje
;
ha seg
han fortel om korleis det gjekk til då bygda fekk traktor
;
korleis gjekk det til at det blei nybygg?
(om person) døy
gå under
søkke; øydeleggjast
gå ut frå
byggje på, rekne med (noko)
gå ut frå at alt er rett
gå ut med
gjere offentleg kjend
gå ut med ein bodskap
gå ut mot
kritisere (nokon) sterkt
gå ut over
råke (nokon), verke på, få følgjer for
gå ut på
dreie seg om, handle om, vere om, gjelde
gå ut
ikkje vere gyldig lenger
;
overskride
fristen går ut i neste veke
;
avtalen gjekk ut for ei stund sidan
dra til utestad
har du planar om å gå ut på byen i kveld?
gå åt
krepere, miste livet
ha noko å gå på
ha romsleg (med tid, midlar, krefter)
ikkje gå an
ikkje la seg gjere
ikkje søme seg
kva går det av deg?
korleis er det du ber deg åt?
la gå
ikkje hindre
;
gi lov til
dei let han gå
det får så vere
men lat gå, det kunne vere moro å prøve
noko som går
sjukdom som mange får samstundes
det er noko som går
som ein står og går
slik ein nettopp da er kledd; ubudd
så gjekk vi da
la oss gå
Artikkelside
rubbe
2
II
rubba
verb
Vis bøying
Uttale
røbˋbe
Opphav
av
engelsk
rub
‘skrubbe’
Tyding og bruk
gjere skisole ru
Døme
har du rubba skia?
brukt som
adjektiv
:
gå på rubba ski
Artikkelside
påkalle
påkalla
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
kalle på, rope på
Døme
påkalle Herren
be om
Døme
påkalle hjelp
;
han påkalla merksemd
Artikkelside
opplyse
opplysa
verb
Vis bøying
Opphav
av
opp
og
lyse
(
4
IV)
Tyding og bruk
gje lys
;
lyse opp
Døme
heile korridoren vart opplyst
;
gatene blir opplyste om kvelden
gje informasjon
;
gjere greie for, melde, informere, fortelje
Døme
politiet opplyste på møtet at saka er avslutta
;
opplyse om rutinane
;
foreldra er allereie opplyste om hendinga
brukt som adjektiv:
eit opplysande føredrag
gje kunnskap, gjere forståeleg
;
forklare, klarleggje, openberre
Døme
opplyse folket
;
eg vil både opplyse og underhalde med denne førestillinga
rettleie
Døme
be Gud opplyse seg
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 15
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100