Avansert søk

104 treff

Bokmålsordboka 52 oppslagsord

veibom, vegbom

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

bom (1, 1) på tvers av en vei for å vise at veien er stengt, at det må betales bompenger eller lignende

stopper

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. noe som stopper noe;
    jamfør dørstopper
  2. i ballspill: forsvarsspiller;
    jamfør midtstopper
    Eksempel
    • spille stopper

Faste uttrykk

  • sette en stopper for
    hindre eller stanse

turnapparat

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

apparat til å turne i, for eksempel hest (4) eller bom (1, 2)

toer

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. noe eller noen som har tallet, verdien eller plass nummer to (2
    Eksempel
    • toeren kom først i mål;
    • toeren går til Lade
  2. i konkurranse: deltaker som blir nummer to;
    Eksempel
    • den evige toer
  3. spillkort eller lignende med verdien to;
    resultat som gir to poeng
    Eksempel
    • skyte to toere og en bom
  4. karakter (4) i skolen
    Eksempel
    • hun fikk en toer i fransk
  5. kapproingsbåt for to roere

strafferunde

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i skiskyting: ekstra runde lagt til som straff for bom (2, 1)

uthaler

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

tau eller lignende som et seil hales ut (langs med bom eller lignende)

skivebom

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør bom (2

Betydning og bruk

  1. i konkurranseskyting: skudd som treffer utenfor poenggivende sirkel på skyteskiven;
    til forskjell fra bom (2, 1)
  2. i overført betydning: tiltak, utspill, kritikk eller lignende som overhodet ikke treffer
    Eksempel
    • forslaget er total skivebom

basta bom

Betydning og bruk

brukt for å understreke en ytring;
Se: basta
Eksempel
  • denne lørdagen blir vi hjemme. Basta bom!

slå 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt slá; beslektet med slå (2

Betydning og bruk

stang, bolt eller bom til å stenge dør eller port med
Eksempel
  • skyve slåa for døra

Faste uttrykk

  • bak lås og slå
    i fengsel

rykke

verb

Opphav

norrønt rykkja

Betydning og bruk

  1. trekke fort til seg;
    nappe hardt, dra
    Eksempel
    • rykke i båndet;
    • han rykker til seg armen;
    • han rykket seg løs fra henne;
    • hun rykket i døra, men den stod bom fast
  2. brå og skjelvende bevegelse i (en del av) kroppen, ofte ufrivillig
    Eksempel
    • det rykket i øyelokkene hennes;
    • plutselig rykket det voldsomt i beinet hans
  3. flytte seg (raskt og bestemt) i en retning;
    fare
    Eksempel
    • hæren rykket vestover;
    • køen rykker ganske raskt fremover
  4. i idrett: sette farten brått opp;
    jamfør rykk (4)

Faste uttrykk

  • rykke inn
    1. få tatt inn en annonse, innlegg eller lignende i en avis eller et tidsskrift
    2. flytte en del av en tekst inn fra venstremargen;
      jamfør innrykk (2)
    3. flytte eller bevege seg inn på et nytt sted
      • hæren rykket inn i landet;
      • i juli rykket sportsfiskerne inn på hotellet;
      • de står klare til å rykke inn i regjeringskontorene
  • rykke inn for noen
    komme som erstatning for noen
    • hun rykket inn for Anders, som var syk
  • rykke ned
    flytte ned en divisjon
    • de to dårligste lagene må rykke ned
  • rykke opp
    flytte opp en divisjon;
    avansere
    • de har rykket opp til andre divisjon;
    • han har rykket opp til førstekonsulent
  • rykke til
    fare sammen
    • hun rykket til av overraskelse
  • rykke tilbake til start
    starte på nytt eller fra begynnelsen igjen
    • forslaget vårt ble avvist, så nå må vi rykke tilbake til start
  • rykke ut
    1. reise raskt ut for å gjøre en oppgave, ofte akutt
      • nødetatene rykket ut til ulykkesstedet;
      • hjelpemannskapet står klare til å rykke ut;
      • legen som er på vakt må være klar til å rykke ut ved behov
    2. fortelle noe;
      gjøre noe kjent;
      jamfør rykke ut med
      • hun måtte rykke ut for å avlive alle ryktene
  • rykke ut med
    gjøre noe kjent;
    fortelle noe
    • de rykket ut med et dementi der de benektet alt

Nynorskordboka 52 oppslagsord

vegbom

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

bom (1, 1) på tvers av ein veg for å vise at vegen er stengd, at ein må betale bompengar eller liknande

tøybom

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

bom (1, 3) i ein vev der det vovne tøyet blir rulla opp

fall

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt fall; jamfør falle

Tyding og bruk

  1. det å falle (1);
    rørsle nedover;
    det at noko er i rørsle nedetter
    Døme
    • ho er skadd etter eit fall frå ein stige;
    • i fritt fall
  2. måte som noko heng eller ligg på;
    bølgjer eller krøllar
    Døme
    • ha fint fall i håret;
    • naturleg fall
  3. det å bli styrta eller avsett;
    det å bli erobra;
    det å døy eller bli drepen
    Døme
    • Napoleons fall;
    • dei fryktar regjeringa sitt fall
  4. det å synde;
    jamfør syndefall
    Døme
    • fall og oppreising
  5. slakta eller felt dyr
  6. høgdeskilnad nedetter;
    Døme
    • elva har eit fall på fem meter;
    • eit fall på 1 : 20
  7. Døme
    • fall på børsane
  8. tau eller talje til å heise og fire segl, bom og liknande med
  9. grunne som det bryt hardt på
    Døme
    • fluer og fall
  10. Døme
    • kornet er lite til falls
  11. Døme
    • vi rekk vel bussen; i motsett fall må vi gå;
    • taper vi, er det i så fall synd;
    • laget får i beste fall sølv, i verste fall sjetteplass

Faste uttrykk

  • knall og fall
    dundrande nederlag;
    fiasko
    • det enda i knall og fall
  • stå for fall
    måtte falle;
    måtte slutte

balansere

balansera

verb

Uttale

balanseˊre eller  balangseˊre

Opphav

av balanse

Tyding og bruk

  1. halde, vere i likevekt;
    vege jamt
    Døme
    • balansere ei stong på fingeren;
    • balansere på ein bom;
    • balansere ei skålvekt
  2. i bokføring: vise samsvar mellom debetsida og kreditsida
    Døme
    • få rekneskapen til å balansere
  3. brukt som adjektiv: med stor sinnsro;
    (vel) tilpassa
    Døme
    • ein balansert person;
    • ei balansert framstilling av ei sak;
    • eit balansert trafikksystem

stoppar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. noko som stoppar noko;
    jamfør dørstoppar
  2. i ballspel: forsvarsspelar;
    jamfør midtstoppar
    Døme
    • spele stoppar

Faste uttrykk

  • setje ein stoppar for
    hindre eller stogge

turnapparat

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

apparat brukt til øvingar i turn, til dømes hest (4) og bom (1, 2)

bom 4

adverb

Tyding og bruk

forsterkande: heilt, fullstendig;
jamfør bomfast og bomstill
Døme
  • stå bom fast

sprisegl

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

rektangulært storsegl utan bom som blir spent ut med spri (1

strafferunde

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

i skiskyting: ekstra runde lagt til som straff for bom (2, 1)

uthalar

substantiv hankjønn

Opphav

etter nederlandsk

Tyding og bruk

tau eller liknande som eit segl blir halt ut med (langs ein bom eller liknande)