Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
63 treff

Bokmålsordboka 31 oppslagsord

pakke ut

Betydning og bruk

ta ut av koffert, kasse, bagasjerom eller lignende;
tømme for bagasje eller lagrede ting;
Se: pakke
Eksempel
  • pakke ut av bilen;
  • pakke ut kofferten
Artikkelside

reise 3

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. bryte opp;
    fare av gårde;
    Eksempel
    • det er på tide å reise;
    • hun har reist fra mannen sin
  2. komme bort;
    Eksempel
    • jeg ser fram til at snøen reiser
  3. være på reise;
    Eksempel
    • reise rundt i verden;
    • de reiste med både buss, tog og båt;
    • de er ute og reiser nå;
    • jeg vil gjerne reise bort en tid
  4. om eldre forhold: dra fra sted til sted og selge en vare
    Eksempel
    • han reiser i skotøy

Faste uttrykk

  • reise lett
    ha lite bagasje
  • reise med
    ta med seg noe;
    stjele
  • reise sin vei
    dra fra noen eller noe
  • ryke og reise
    ha seg unna;
    dra dit pepperen gror
    • ryk og reis!
    • hun var rasende og bad dem ryke og reise
Artikkelside

pakke 2

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. omgi med papir eller legge i eske, kasse eller lignende;
    Eksempel
    • pakke og sende julegavene
  2. legge eiendeler sammen i beholder, lagringsrom eller lignende;
    fylle beholder med ting for transport
    Eksempel
    • pakke i kasser;
    • vi må pakke før vi drar;
    • pakke kofferten;
    • hun pakket sekken og dro
  3. presse sammen;
    gjøre tettere
    Eksempel
    • tunge traktorer pakker jorda

Faste uttrykk

  • pakke inn
    • legge omslag rundt
      • de pakket inn gavene
    • gjøre budskap utydelig;
      tilsløre
      • han pakker aldri inn meningene sine
  • pakke ned
    legge utstyr ned i esker eller lignende, for transport eller lagring;
    rydde unna
    • pakke ned vinterklærne
  • pakke opp
    åpne (en pakke)
    • de har pakket opp alle julegavene
  • pakke sammen
    • samle og legge i en veske, kasse eller lignende;
      rydde og legge bort
      • pakke sammen sakene sine
    • avslutte en virksomhet;
      gi opp
      • hvis strømmen blir enda dyrere, kan bedriften bare pakke sammen
  • pakke seg
    • samle seg til en tett masse
      • snøen pakket seg
    • med retningsadverb: ha seg unna;
      komme seg bort
      • pakk deg ut herfra!
      • hvis de ikke kan vise folkeskikk, får de pakke seg vekk
  • pakke ut
    ta ut av koffert, kasse, bagasjerom eller lignende;
    tømme for bagasje eller lagrede ting
    • pakke ut av bilen;
    • pakke ut kofferten
Artikkelside

pakk

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. bagasje, gods (2), løsøre
    Eksempel
    • samle sammen alt pakket sitt

Faste uttrykk

  • pikk og pakk
    eiendeler en har med seg;
    reisegods, flyttelass, pikkpakk
    • han flyttet med alt sitt pikk og pakk
Artikkelside

koffert

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lavtysk, fra fransk; av gresk kophinos ‘kurv’

Betydning og bruk

stor, kasseformet beholder med håndtak, brukt til personlig bagasje på reiser
Eksempel
  • pakke kofferten;
  • en koffert med hjul

Faste uttrykk

  • bo i koffert
    stadig være på reisefot
  • tenke koffert
    tolke noe i seksuell retning
Artikkelside

stuing 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

det å stue (2
Eksempel
  • stuing av bagasje
Artikkelside

ventehall

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

hall (1, 1) på flyplass, jernbanestasjon og lignende der en venter på bagasje, avganger eller ankomster;
jamfør venterom
Artikkelside

takgrind

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

grind for bagasje til å montere på biltak
Artikkelside

stue 2

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

pakke eller stable tett;
jamfør stuende
Eksempel
  • stue bagasje bak i bilen;
  • lasten må stues ordentlig;
  • møblene ble stuet vekk på loftet
Artikkelside

oppakning, opp-pakning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

utstyr som en bærer med seg;
bagasje (1), reisegods
Eksempel
  • en soldat med full oppakning
Artikkelside

Nynorskordboka 32 oppslagsord

reise 3

reisa

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. bryte opp;
    fare av stad;
    Døme
    • dei reiser snart;
    • ho er reist frå mannen sin
  2. kome bort;
    Døme
    • snøen har reist
  3. vere på reise;
    Døme
    • reise rundt i verda;
    • eg liker best å reise med tog;
    • dei reiser til varmare strok så ofte dei kan;
    • vi har vore ute og reist
  4. om eldre forhold: dra frå stad til stad og selje ei vare
    Døme
    • han reiser i skotøy

Faste uttrykk

  • reise lett
    ha lite bagasje
  • reise med
    ta med seg noko;
    stele
  • reise sin veg
    dra frå nokon eller noko
  • ryke og reise
    ha seg langt vekk;
    dra dit peparen gror
    • ryk og reis!
    • ho var rasande og bad dei ryke og reise
Artikkelside

dra, drage

draga

verb

Opphav

norrønt draga

Tyding og bruk

  1. trekkje (1), føre frå ein stad til ein annan;
    rykkje (til seg)
    Døme
    • dra vogna;
    • dra nokon i erma;
    • dra nokon i håret;
    • dra gardina for;
    • dra gardina frå;
    • dra garn;
    • dra sei;
    • dra skit inn i stova;
    • dra ut ei tann;
    • dra opp til uvêr;
    • hale og dra;
    • dra attende eit framlegg;
    • dra tilbake ein hær;
    • gardinene var dregne for;
    • dra lodd;
    • dra lut
  2. hale, slepe (noko tungt);
    Døme
    • dra på bagasje
  3. fare lausleg over med handa;
    Døme
    • dra handa over andletet
  4. ta våpen ut av slira (og truge med)
    Døme
    • dra kniven;
    • dra sverdet
  5. Døme
    • dra ein strek;
    • dra ei grense;
    • dra opp retningslinjer;
    • dra samanlikningar
  6. gjere lenger;
  7. røre på muskel for å uttrykkje kjensle
    Døme
    • dra på akslene;
    • dra på smilebandet
  8. verke tillokkande (på);
    samle
    Døme
    • byen dreg;
    • dra fulle hus
  9. gjere haltande rørsle
    Døme
    • dra føtene etter seg
  10. Døme
    • motoren dreg saga;
    • dra slipesteinen
  11. i idrett: leie, føre (i ei gruppe på fleire)
    Døme
    • Kvalheim drog feltet halve løpet
  12. Døme
    • dra 3 frå 5
  13. suge, trekkje (til seg)
    Døme
    • dra anden;
    • dra pusten;
    • magneten dreg jernet til seg;
    • omnen dreg godt;
    • skoa dreg vatn;
    • skoa dreg fukt
  14. vinne, samle
    Døme
    • dra lærdom;
    • dra nytte av;
    • dra renter;
    • dra smør av kyrne
  15. utleie, rekne (ut)
    Døme
    • dra kjensel på;
    • dra konklusjonar;
    • dra slutningar;
    • dra ut kvadratrota;
    • dra i tvil
  16. Døme
    • mengda dreg;
    • jamnen dreg
  17. Døme
    • dra bort;
    • dra ut;
    • dra på tur;
    • dra sin veg;
    • dra i krigen

Faste uttrykk

  • dra etter seg
    • føre (noko) med seg
    • ha som verknad
  • dra fram
    gjere kjend, poengtere (moment)
  • dra frå
    gjere avstand større
    • dra frå konkurrentane
  • dra i hop
    • i overført tyding: semjast, samarbeide
      • dei dreg godt i hop
    • samle; skye over
  • dra i langdrag
    vare lenge
    • saka drog i langdrag
  • dra inn
    • blande inn (moment til dømes)
    • oppheve, avskipe, beslagleggje
  • dra innover seg
    utsetje seg for, få
  • dra innpå
    gjere avstand mindre
    • dra innpå hovudfeltet
  • dra lasset
    gjere det meste av arbeidet
    • han måtte dra lasset aleine
  • dra nytte av
    bruke til nytte for seg
  • dra oppi åra
  • dra over
    skye over
  • dra over med
    bere over med, tolerere
  • dra på
    skunde seg
  • dra på det
    snakke seint, vere sein med å svare
  • dra på åra
  • dra seg
    • dovne seg
      • han låg og drog seg
    • auke, vekse
  • dra seg attende
    bryte sambandet med omgangskrins eller liknande
  • dra seg bort
    flytte seg;
    kreke seg
    • han drog seg bort til glaset
  • dra seg fram
    flytte seg;
    kreke seg
    • han drog seg fram til døra
  • dra seg til
    • gå mot eit høgdepunkt;
      bli alvor
      • kampen vil dra seg til også om tredjeplassen
    • kome seg, friskne
  • dra seg unna
    bryte sambandet med omgangskrins eller liknande
  • dra seg ut
    avslutte arbeid, innsats eller liknande;
    ikkje lenger delta i
    • dra seg ut av krigen;
    • dra seg ut av selskapslivet
  • dra sin siste sukk
  • dra til
    • slå (nokon), gje eit slag
      • han drog til henne
    • stramme
      • ho drog til tauet
  • dra til ansvar
    gjere (nokon) ansvarleg
  • dra ut
    • vare lenge
    • hale ut
      • dra ut tida
  • dra veksel på
    ha fordel av;
    tene på
    • ein vil dra vekslar på det datafaglege miljøet
  • kome dragande med
    fortelje, presentere (noko uønskt)
    • kome dragande med ei historie;
    • kome dragande med kritikk
  • liggje og dra seg
    late seg
    • dei låg og drog seg til lunsj
Artikkelside

pakke 2

pakka

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. sveipe i papir eller leggje i eske, kasse eller liknande;
    Døme
    • pakke gåver i gråpapir
  2. leggje eigedelar saman i behaldar, lagringsrom eller liknande;
    fylle behaldar med ting for transport
    Døme
    • pakke i esker;
    • skund deg å pakke;
    • pakke sekken;
    • dei pakka bilen og køyrde til fjells
  3. presse saman;
    gjere tettare
    Døme
    • eit godt pakka lag av pukk

Faste uttrykk

  • pakke i hop
    • samle og leggje i ei veske, kasse eller liknande;
      rydde og leggje bort
      • pakke i hop sakene sine
    • avslutte ei verksemd;
      gje opp
      • viss vi ikkje får fleire kundar, kan vi like godt pakke i hop
  • pakke inn
    • leggje omslag omkring
      • ho pakkar inn gåva
    • gjere bodskap utydeleg;
      tilsløre
      • pakke inn orda sine i bomull
  • pakke ned
    leggje utstyr ned i esker eller liknande, for transport eller lagring;
    rydde unna
    • pakke ned vinterkleda
  • pakke opp
    åpne (ei pakke)
    • ho pakka opp gåva
  • pakke saman
    • samle og leggje i ei veske, kasse eller liknande
      • pakke saman sakene sine
    • avslutte ei verksemd;
      gje opp
      • viss vi ikkje får fleire kundar, kan vi like godt pakke saman
  • pakke seg
    • samle seg til ein tett masse
      • snøen pakkar seg
    • med retningsadverb: ha seg unna;
      kome seg bort
      • pakk deg ut herfrå!
      • dei fekk ordre om å pakke seg bort
  • pakke ut
    ta ut av koffert, kasse, bagasjerom eller liknande;
    tømme for bagasje eller lagra ting
    • pakke ut av bilen;
    • pakke ut kofferten
Artikkelside

pakk

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ho tok pakket sitt og gjekk

Faste uttrykk

  • pikk og pakk
    eigedelar ein har med seg;
    reisegods, flyttelass, pikkpakk
    • dei flytta med pikk og pakk
Artikkelside

koffert

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lågtysk, frå fransk; av gresk kophinos ‘korg’

Tyding og bruk

stor, kasseforma behaldar med handtak, brukt til personleg bagasje på reiser
Døme
  • pakke kofferten;
  • ein koffert med hjul

Faste uttrykk

  • bu i koffert
    stadig vere på reisefot
  • tenkje koffert
    tolke noko i seksuell retning
Artikkelside

ventehall

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

hall (1, 1) på flyplass, jernbanestasjon eller liknande der ein ventar på bagasje, avgangar eller innkomstar;
jamfør venterom
Artikkelside

stue 2, stuve 1

stua, stuva

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

pakke eller stable tett;
jamfør stuande
Døme
  • stue lasta forsvarleg;
  • dei stuar bagasje bak i bilen;
  • ho har stua bort vinterutstyret
Artikkelside

oppakning, opp-pakning

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

utstyr ein ber med seg;
Døme
  • ein soldat med full oppakning
Artikkelside

pank

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

Artikkelside

pakke ut

Tyding og bruk

ta ut av koffert, kasse, bagasjerom eller liknande;
tømme for bagasje eller lagra ting;
Sjå: pakke
Døme
  • pakke ut av bilen;
  • pakke ut kofferten
Artikkelside
Side 1 av 4