Bokmålsordboka
stuing 1
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en stuing | stuingen | stuinger | stuingene |
| hunkjønn | ei/en stuing | stuinga | ||
Betydning og bruk
det å stue (2
Eksempel
- stuing av bagasje