Avansert søk

106 treff

Bokmålsordboka 12 oppslagsord

Ar

symbol

Betydning og bruk

symbol for grunnstoffet argon

skræling

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør norrønt skræling(j)ar, navn som norboere satte på urfolkene på Grønland og i Vinland

Betydning og bruk

svak, kraftløs person;

dekar

substantiv intetkjønn

Opphav

av deka- og ar

Betydning og bruk

enhet for flatemål som svarer til 1000 m2;
symbol daa
Eksempel
  • flere dekar skog ble skadd i brannen;
  • 1 dekar = 1000 m2

-ar

adjektiv

Uttale

-aˊr

Opphav

av latin -ar- ‘som gjelder’

Betydning og bruk

etterledd brukt til å lage adjektiv av substantiv, for det meste importord;
i ord som cellular og polar

hektar

substantiv intetkjønn

Opphav

av fransk hectare, av gresk hekaton ‘100'; av hekto- og ar

Betydning og bruk

målenhet for flate som svarer til 100 ar, 10 dekar og 10 000 m2;
symbol ha

art deco

substantiv hankjønn

Uttale

ar-dekåˊ

Opphav

fra fransk art déco, forkortet form av art décoratif ‘dekorativ kunst’

Betydning og bruk

stil (1) innenfor arkitektur (1), design eller lignende i 1920- og 30-årene som er preget av dekorative framfor funksjonelle hensyn
Eksempel
  • bygningen bærer preg av art deco

art nouveau

substantiv hankjønn

Uttale

ar-novåˊ

Opphav

fra fransk ‘ny kunst’

Betydning og bruk

stilretning fra omkring 1900 som tilsvarer tysk jugendstil

a 2

symbol

Betydning og bruk

symbol for måleenheten ar

examen artium

substantiv ubøyelig

Uttale

eksaˊmen arˊtsium

Opphav

jamfør eksamen og artium

Betydning og bruk

om eldre forhold: avsluttende eksamen ved gymnas (1), tilsvarer eksamen fra treårig videregående skole på studiespesialisering
Eksempel
  • hun tok examen artium i 1980

ar

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom fransk; fra latin area ‘åpen plass, flate’

Betydning og bruk

nå lite brukt målenhet for flate;
symbol a
Eksempel
  • 1 ar = 100 m2

Nynorskordboka 94 oppslagsord

Ar

symbol

Tyding og bruk

symbol for grunnstoffet argon

turné 1, turne

substantiv hankjønn

Uttale

turneˊ

Opphav

fransk; eigenleg perfektum partisipp av turnere

Tyding og bruk

reise som kunstnar(ar), talar(ar), idrettsfolk eller liknande gjer for å vere med på tilskipingar fleire ulike stader
Døme
  • foredragsturné;
  • koret reiste på turné til USA

sendeferd

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt sendiferð

Tyding og bruk

  1. ferd som ein eller fleire personar gjer som utsending(ar)
  2. utsendingar som er med i ei sendeferd (1)

pigge 1

pigga

verb

Opphav

av pigg (1

Tyding og bruk

  1. skuve seg fram med stav(ar) med pigg
    Døme
    • ho pigga kjelken over mål i god fart
  2. Døme
    • det er vel snart på tide å pigge heim
  3. setje piggar i noko
    Døme
    • pigge vinterdekka
  4. bryte stein, asfalt eller liknande ved hjelp av ein spiss reiskap

Faste uttrykk

  • pigge av
    stikke av;
    bli borte
    • sjåføren hadde pigga av før politiet kom fram

vill

adjektiv

Opphav

norrønt villr

Tyding og bruk

  1. som veks, lever i fri naturtilstand;
    Døme
    • ville planter og dyr;
    • temje ein vill hest;
    • slike planter veks ikkje ville el. vilt i Noreg
  2. Døme
    • på ville fjellet;
    • ville og forrivne fjell;
    • Det ville vestenjamfør Vesten
  3. som har mista orienteringssansen;
    forvildra
    Døme
    • døgnvill;
    • rådvill;
    • gå seg vill;
    • fare vill;
    • på ville vegar
    • som adverb:
      • vilt framande folkheilt ukjende
  4. ståkande;
    Døme
    • ville barn;
    • ein vill dans;
    • vill av raseri;
    • vere vill etter tobakk;
    • føre eit vilt liv
  5. Døme
    • vill forvirring;
    • slå vilt om seg;
    • vere på vill flukt;
    • ein vill plan
    • i politikk:
      • ville rykteutrulege

Faste uttrykk

  • ville røyster
    røyster som fell på kandidat(ar) utanom dei offisielle listene
  • ville streikar
    spontane streikar som ikkje er i samsvar med avtalene i arbeidslivet

vakt 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk; samanheng med vake (2

Tyding og bruk

  1. det å vake eller vakte
    Døme
    • halde vakt (over noko(n))
    • sitje, stå på vakt;
    • gå av, på vaktslutte, byrje vakta; jamfør vakt (1, 2);
    • dr. Aasen har vakt i natthar teneste
  2. tidsrom da ein held vakt (1, 1), vakttørn
    Døme
    • til sjøs er døgnet delt inn i seks vakter;
    • ta siste vakta
  3. stad, lokale der det blir halde vakt
    Døme
    • melde seg i vakta
  4. person(ar) som held vakt;
    jamfør vaktar
    Døme
    • dørvakt;
    • snikje seg forbi vakta;
    • gå, stå vakt;
    • setje ut vakter

Faste uttrykk

  • på vakt mot
    påpasseleg (og mistenksam) mot
    • vi må vere på vakt mot forsøk på svindel

terningkast

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. kast med terning(ar)
  2. trinn på ein skala frå 1 til 6 som blir brukt i meldingar av bøker, filmar og liknande
    Døme
    • konserten fekk terningkast fem

Faste uttrykk

  • setje alt på eitt terningkast
    satse alt på éin gong

ringe 3

ringa

verb

Opphav

av norrønt hringa ‘setje ring på’ og hringja ‘kringsetja’

Tyding og bruk

  1. setje ring på
    Døme
    • ringe ein okse
  2. Døme
    • ringe inn nokon

Faste uttrykk

  • ringe inn
    • omringe (1)
      • ein steingard ringar inn hagen;
      • landskapet er ringa inn av fjell og brear
    • teikne ring rundt
      • ringe inn feilen med raudt
  • ringe seg
    bøye seg saman i ein ring;
    lage ring(ar)
    • katten ringa seg i hop;
    • håret hennar ringa seg;
    • dei ringar seg rundt elden

presens

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin (tempus) praesens ‘noverande (tid)'

Tyding og bruk

  1. verbalform som i regelen står for notid eller det som alltid gjeld, til dømes ‘eg går no’, ‘eg går ut kvar dag’, ‘jorda går rundt sola’
  2. brukt om framtid, til dømes ‘eg reiser i morgon’

Faste uttrykk

  • historisk presens
    presens brukt om handling eller tilstand i fortida, til dømes ‘da vi endeleg er framme, oppdagar vi at vi har gløymt nøkkelen’
  • presens futurum
    verbalform brukt til å uttrykkje ei framtidig handling med presens av ‘skulle’, ‘vilje’ eller ‘kome til å’ og hovudverbet i infinitiv, til dømes ‘vi skal gå snart’, ‘vi vil gå snart’, ‘vi kjem til å reise i morgon’
  • presens futurum perfektum
    verbalform som angjev ar noko er avslutta eller går føre seg før eit tidspunkt i framtida, uttrykt med presens av ‘skulle’, ‘vilje’ eller ‘kome til å’ og perfektum av hovudverbet med hjelpeverba ‘ha’ eller ‘vere’, til dømes ‘vi skal ha reist’, ‘vi vil vere reist’
  • presens partisipp
    • infinitt (2, 2) verbalform med ending ‘-ande’ som viser at handlinga går føre seg samstundes med det finitte (2 verbet i setninga, til dømes ‘han kom gåande’
    • brukt som adjektiv, til dømes ‘sovande’ i ‘ein sovande person’
  • presens perfektum
    verbalform der hjelpeverbet står i presens og hovudverb i perfektum partisipp, til dømes ‘vi har reist’ og ‘han har lagt seg’

forsvar

substantiv inkjekjønn

Opphav

av forsvare

Tyding og bruk

  1. det å tale eller verke til fordel for nokon
    Døme
    • ta ein i forsvar;
    • forsvar og angrep;
    • forsvar for dei små og hjelpelause
  2. militært vern;
    Døme
    • forsvaret av landet;
    • styrkje forsvaret;
    • vere tilsett i Forsvaret
  3. advokat(ar) i retten som forsvarar ein tiltalt
    Døme
    • forsvaret førte to vitne
  4. i idrett: gruppe med forsvararar på eit lag;
    situasjonen eit lag er i når det andre laget angrip
    Døme
    • forsvaret spela godt

Faste uttrykk

  • seie til sitt forsvar
    unnskylde seg med