Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
54 treff

Bokmålsordboka 22 oppslagsord

anger

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt angr

Betydning og bruk

sorg eller bedrøvelse over noe en har gjort eller unnlatt å gjøre
Eksempel
  • oppriktig anger;
  • angeren gnager;
  • kjenne anger over noe;
  • han viste ikke tegn til anger
Artikkelside

ange 2

verb

Opphav

norrønt anga

Betydning og bruk

gi fra seg ange (1;
lukte
Eksempel
  • det anger av nyslått høy;
  • asfalten anget av tjære og sand
Artikkelside

ange 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt angi

Betydning og bruk

(god) lukt
Eksempel
  • vår med ange av sevje og mold
Artikkelside

tegn

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt teikn eller tákn

Betydning og bruk

  1. fenomen eller foreteelse som viser eller symboliserer noe
    Eksempel
    • gjøre korsets tegn;
    • ikke vise tegn til anger;
    • det er ikke tegn til at det blir kuldegrader;
    • dette er et tegn på at vi gjør noe riktig;
    • visse tegn tyder på rekordavling;
    • vise tegn til bedring
  2. symbol for et betydningsinnhold, særlig om del av alfabet eller skriftsystem
    Eksempel
    • det japanske skriftspråket har mange ulike tegn
  3. håndbevegelse og mimikk brukt som en språklig enhet i tegnspråk (1)
  4. kroppbevegelse eller signal brukt for å gi en kort, enkel beskjed
    Eksempel
    • han gav tegn om at de skulle være stille;
    • sjåføren gav tegn om at han skulle til venstre
  5. Eksempel
    • tegn i tiden;
    • økt energinivå er et godt tegn;
    • gårsdagens tap var et dårlig tegn for resten av sesongen

Faste uttrykk

  • tegn i sol og måne
    tegn som tyder på at noe kommer til å hende
Artikkelside

selvbebreidelse, sjølbebreidelse

substantiv hankjønn

selvbebreiding, sjølbebreiding

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

anklage som en retter mot seg selv
Eksempel
  • være nedtynget av anger og selvbebreidelse
Artikkelside

bryst 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt brjóst

Betydning og bruk

  1. kroppsdel mellom hals og mage
    Eksempel
    • ha hår på brystet;
    • ha vondt i brystet;
    • ut med brystet, inn med magen
  3. del av klesplagg som dekker brystet (1;
    jamfør skjortebryst
  4. kortform av brystsvømming
    Eksempel
    • ta sølv på 200 m bryst

Faste uttrykk

  • falle tungt for brystet
    være vanskelig å akseptere
    • denne uttalelsen falt mange tung for brystet
  • slå seg for brystet
    • uttrykke sorg eller anger ved å slå knyttneven mot brystet
      • hun slo seg for brystet av sorg
    • uttrykke selvtillit og selvtilfredshet
      • han slår seg for brystet og triumferer
  • slå seg på brystet
    uttrykke stolthet eller styrke
    • de er lei av politikere som slår seg på brystet over satsingen på politiet
Artikkelside

kle seg i sekk og aske

Betydning og bruk

(opprinnelig en jødisk skikk) vise ytre tegn på sorg eller anger;
Se: aske, sekk
Artikkelside

sekk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sekkr; av latin saccus

Betydning og bruk

  1. stor pose eller beholder av strie, plast, papir eller lignende brukt til emballasje eller til å frakte eller oppbevare noe i
    Eksempel
    • en sekk mel;
    • han fylte sekken med pakker
  2. pose med reimer til å bære på ryggen, ofte med bæremeis og lokk
    Eksempel
    • han tok sekken på ryggen og la i vei;
    • reimene på sekken gnager på skuldrene
  3. mengde som får plass i en sekk (1)
    Eksempel
    • en sekk kaffe
  4. klesplagg som sitter løst på kroppen
    Eksempel
    • denne kjolen er en sekk;
    • hun likte å gå rundt i den gamle sekken hjemme
  5. uordnet samling av noe uensartet eller uspesifisert
    Eksempel
    • alle diagnosene er bare samlet i en sekk
  6. brukt som etterledd i betegnelser for poselignende organ eller hulrom i kropp
  7. brukt som etterledd i botaniske betegnelser for lite hulrom

Faste uttrykk

  • i både pose og sekk
    mer enn en kunne håpe eller forvente
    • du kan ikke få i både pose og sekk
  • kjøpe katten i sekken
    • ikke vite hva en får;
      bli snytt (1)
    • gjøre et dårlig kjøp
  • kle seg i sekk og aske
    (opprinnelig en jødisk skikk) vise ytre tegn på sorg eller anger
  • mørkt som i en sekk
    veldig mørkt, bekmørkt
    • da lyset gikk ble det mørkt som i en sekk på hytta
  • slippe katten ut av sekken
    • røpe en hemmelighet
    • komme med en sensasjonell opplysning
  • som sluppet ut av en sekk
    plutselig og voldsomt
    • uværet kom som sluppet ut av en sekk
Artikkelside

trege

verb

Opphav

norrønt trega ‘gjøre sorgfull, angre på’

Betydning og bruk

tenke på med anger eller sorg
Eksempel
  • trege på noe
Artikkelside

aske

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt aska

Betydning og bruk

  1. pulveraktig stoff som blir igjen etter forbrenning
    Eksempel
    • ta asken ut av ovnen;
    • brenne til aske
  2. fint steinpulver som slynges ut ved vulkanutbrudd
    Eksempel
    • vulkansk aske

Faste uttrykk

  • fra asken til ilden
    fra en ubehagelig situasjon til en enda verre
  • kle seg i sekk og aske
    (opprinnelig en jødisk skikk) vise ytre tegn på sorg eller anger
  • legge i aske
    brenne ned
  • reise seg av asken
    bli gjenoppbygd, gjenoppstå
Artikkelside

Nynorskordboka 32 oppslagsord

søt

adjektiv

Opphav

norrønt sǿtr

Tyding og bruk

  1. med behageleg og god smak eller lukt som minner om sukker eller honning;
    motsett sur (1)
    Døme
    • søte kaker;
    • safta var litt for søt;
    • han kjøpte den søte sjokoladen;
    • den søte lukta av jordbær;
    • brødet er søtare enn eg er van med
    • brukt som adverb:
      • kakene smaker søtt;
      • det angar søtt av blomstrar
  2. brukt som substantiv: mat med søt smak
    Døme
    • noko søtt til kaffien;
    • han er glad i det søte
  3. som ikkje er sur (2) eller salt (2;
    Døme
    • søt mjølk;
    • søtt vatn
  4. som er lett å like;
    Døme
    • ei søt forteljing;
    • for ein søt unge!
    • den søte, raude sommarkjolen hennar;
    • dette huset er verkeleg søtt
  5. som uttrykkjer varme og inderlege kjensler;
    Døme
    • eit søtt kyss;
    • han kviskra søte ord i øyret mitt
    • brukt i tiltale:
      • god natt, søte du
  6. som gjev ei kjensle av hugnad, velvære, fred eller liknande;
    Døme
    • liggje i sin søtaste søvn;
    • søte draumar;
    • den søte juletida
    • brukt som adverb:
      • sove søtt
  7. Døme
    • vere søt mot alle

Faste uttrykk

  • det søte livet
    (etter italiensk la dolce vita) eit liv i fest og luksus
    • leve det søte livet;
    • draumen om det søte livet
  • hemnen er søt
    det kjennes godt å gjere opp etter noko ein ser som urett eller krenking
  • søt musikk
    • gjensidig erotisk tiltrekking
      • han og ho møtest, og søt musikk oppstår
    • noko som vekkjer glede
      • tankar om økonomisk rettferd læt som søt musikk
  • søte bror
    (oftast i den uoffisielle forma søta bror);
    Sverige, svenskar
    • Ola og Kari Nordmann dreg over til søta bror for å handle;
    • nordmannen kom i mål like etter søta bror
  • søte saker
Artikkelside

godangande

adjektiv

Tyding og bruk

som angar (2 godt
Døme
  • godangande blomar
Artikkelside

det 3

determinativ demonstrativ

Opphav

av det (2

Tyding og bruk

  1. formelt subjekt eller objekt:
    Døme
    • det regnar, angar, brenn, er mørkt, gjer vondt, går bra, monar, tek tid;
    • ha det bra;
    • ta det med ro;
    • korleis står det til?
    • ha det med å klage
  2. førebels subjekt:
    Døme
    • det kom ein bil;
    • det var mange som prøvde seg
    • ettersett:
      • kva er det?
Artikkelside

ange 2

anga

verb

Opphav

norrønt anga

Tyding og bruk

gje frå seg ange (1
Døme
  • nysprotte lauv som angar friskt;
  • det anga av vår frå det grøne graset
Artikkelside

eplerose

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

rosebusk med raude blomstrar og blad som angar som eple eller vin;
Rosa rubiginosa
Artikkelside

balsamisk

adjektiv

Uttale

balsaˊmisk

Opphav

av balsam

Tyding og bruk

  1. særleg poetisk: som angar (2 godt;
  2. i overført tyding: velgjerande, lindrande
    Døme
    • den balsamiske sommarlufta
  3. særleg om vin: med aroma oppfatta som sval;
    som minner om til dømes kvae, barnåler eller kamfer
    Døme
    • ein balsamisk og sval vin
Artikkelside

anger

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt angr

Tyding og bruk

sorg eller trege (1 over noko ein har gjort eller har late vere å gjere
Døme
  • kjenne anger over noko;
  • ikkje det grann anger;
  • det lyste dårleg samvit og anger av dei
Artikkelside

teikn

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt teikn eller tákn

Tyding og bruk

  1. fenomen eller hending som viser eller symboliserer noko
    Døme
    • ikkje vise teikn til anger;
    • det er ikkje teikn til snø enno;
    • dugnaden er eit teikn på god naboskap;
    • trivsel på arbeidsplassen eit godt teikn
  2. symbol for eit tydingsinnhald, særleg om del av alfabet eller skriftsystem
    Døme
    • det japanske skriftspråket har mange ulike teikn
  3. handrørsle og mimikk brukt som ei språkleg eining i teiknspråk (1)
  4. kroppsrørsle eller signal brukt for å gi ein kort, enkel beskjed
    Døme
    • han gav teikn om at dei skulle vere stille;
    • fotgjengaren gav teikn om at hen skulle over vegen
  5. Døme
    • teikn i i tida;
    • vedvarande feber kan vere eit dårleg teikn;
    • teikn og under

Faste uttrykk

  • teikn i sol og måne
    teikn som tyder på at noko kjem til å hende
Artikkelside

bite seg i tunga

Tyding og bruk

uttrykk for anger med det same ein har sagt noko;
Sjå: tunge
Døme
  • eg kunne ha bite meg i tunga
Artikkelside

tunge 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt tunga f; samanheng med latin lingua ‘tunge, språk’

Tyding og bruk

  1. beinlaust, muskuløst organ i munnhola hos menneske og dyr
    Døme
    • sleikje med tunga;
    • kjenne etter med tunga
  2. tunge (1, 1) av dyr som matrett
    Døme
    • smørbrød med tunge
  3. tunge (1, 1) som talereiskap
    Døme
    • eg vil ikkje ta ordet på tunga;
    • ha skarp tunge;
    • tøyme tunga si
  4. Døme
    • framand tunge;
    • norsk tunge
  5. noko som liknar ei tunge (1, 1)
    Døme
    • breen endar i ei tunge nedover dalen;
    • kjolen hadde tunger i halslinninga;
    • tunge i ein pens;
    • tunga i kilenota

Faste uttrykk

  • bite seg i tunga
    uttrykk for anger med det same ein har sagt noko
    • eg kunne ha bite meg i tunga
  • dansk tunge
    fellesnemning på dansk, norsk, svensk og islandsk språk i mellomalderen
  • ha på tunga
    nesten hugse (noko), skulle til å seie (noko)
    • eg har det på tunga
  • halde tann for tunge
    teie
    • lære seg å halde tann for tunge
  • halde tunga beint i munnen
    konsentrere seg for å halde jamvekta, passe på at alt går rett føre seg
  • rette tunge
    strekkje ut tunga som uttrykk for vanvørdnad eller hovmod
  • tale i tunger
    under religiøs ekstase: tale, lydar eller eit framand språk som må tolkast for tilhøyrarane
  • tale med to tunger
    seie snart det eine, snart det andre;
    seie motstridande ting
  • tunga på vektskåla
    det som kan avgjere ei sak
    • han røysta nei og vart tunga på vektskåla
  • vonde tunger
    folk som sladrar og vil sverte ein
Artikkelside