Bokmålsordboka
trege
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å trege | treger | trega | har trega | treg! |
| treget | har treget | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| trega + substantiv | trega + substantiv | den/det trega + substantiv | trega + substantiv | tregende |
| treget + substantiv | treget + substantiv | den/det tregede + substantiv | tregede + substantiv | |
| den/det tregete + substantiv | tregete + substantiv | |||
Opphav
norrønt trega ‘gjøre sorgfull, angre på’Betydning og bruk
tenke på med anger eller sorg
Eksempel
- trege på noe