Avansert søk

15 treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

ærlighet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • ærlighet varer lengst

som det heter

Betydning og bruk

som det blir kalt;
som det ofte blir sagt;
Se: hete
Eksempel
  • hun er designer, som det heter;
  • ærlighet varer lengst, som det heter

sannhet

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å være sann (1, 1);
    samsvar med virkeligheten
    Eksempel
    • tvile på sannheten i en påstand;
    • medføre sannhet;
    • i sannhet et prektig menneske
  2. utsagn eller fortelling som stemmer med virkeligheten
    Eksempel
    • holde seg til sannheten;
    • fortelle noen sannheten;
    • absolutt sannhet;
    • filosofiske sannheter
  3. oppriktighet, ærlighet
    Eksempel
    • tjene Herren i sannhet;
    • leve i sannhet

Faste uttrykk

  • et sannhetens ord
    refsende, alvorlig utsagn
  • forvalte sannheten
    kunne definere hva som er den riktige oppfatningen av en sak
    • det er forfatterens oppgave å forvalte sannheten;
    • ha monopol på å forvalte sannheten

hete 3

verb

Opphav

norrønt heita

Betydning og bruk

  1. ha som navn
    Eksempel
    • jeg heter Leah, hva heter du?
    • han heter Christian etter bestefaren;
    • hva het firmaet du arbeidet for?
    • hovedstaden i Norge heter Oslo;
    • det fjellet der heter Svartkollen;
    • avisen heter Nordlys;
    • det er så sant som jeg heter Eva
  2. Eksempel
    • det er noe som heter anstendighet;
    • det er ikke noe som heter gidder ikke, kom igjen!
    • være levende interessert i alt som heter teater og ballett;
    • hun kan ikke eie det som heter samvittighet;
    • sykdommen tappet meg for alt som heter energi
  3. ha som (korrekt) språklig betegnelse
    Eksempel
    • hva heter det på norsk?
    • det heter ‘nitid’, ikke ‘nitidig’

Faste uttrykk

  • hete seg
    bli sagt
    • det heter seg at han dro til Amerika
  • som det heter
    som det blir kalt;
    som det ofte blir sagt
    • hun er designer, som det heter;
    • ærlighet varer lengst, som det heter

særprege

verb

Betydning og bruk

Eksempel
  • det som særpreget henne, var ærlighet og åpenhet

redelighet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å være redelig;
Eksempel
  • handle i strid med redelighet og god tro

følsomhet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. evne til å oppfatte inntrykk i form av fysisk påvirkning, sosiale forhold og lignende;
    jamfør følsom (1)
    Eksempel
    • økt følsomhet for radioaktiv stråling;
    • barnet utvikler sin sosiale følsomhet;
    • å skrive en slik tekst krever følsomhet for språk og form
  2. det å (ofte) oppleve eller uttrykke sterke følelser;
    jamfør følsom (2)
    Eksempel
    • hun satte pris på hans følsomhet og ærlighet;
    • melodien er preget av følsomhet og skjørhet

oppriktighet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å være oppriktig;
Eksempel
  • hun trøstet med en oppriktighet som berørte meg dypt

grunndrag

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. grunnleggende kjennetegn;
    viktig egenskap
    Eksempel
    • ærlighet er et grunndrag i hans personlighet
  2. viktigste element;
    hovedpunkt, essens
    Eksempel
    • lærens grunndrag

Nynorskordboka 6 oppslagsord

ærlegdom

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å vere ærleg

sanning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å vere sann (1, 1);
    samsvar med røynda
    Døme
    • tvile på sanninga i ein påstand;
    • den reine sanninga;
    • gudsens sanning;
    • i sanning eit godt menneske;
    • det er ikkje heile sanninga
  2. forteljing eller utsegn som samsvarer med det røynlege
    Døme
    • halde seg til sanninga;
    • fortelje nokon sanninga;
    • absolutt sanning;
    • filosofisk sanning;
    • vitskapleg sanning
  3. det å sanne;
    Døme
    • eg fekk ikkje noka sanning på det
  4. truskap, ærlegdom
    Døme
    • tene Herren i sanning

Faste uttrykk

  • forvalte sanninga
    kunne definere kva som er den rette oppfatninga av ei sak
    • stadig fleire hevdar å forvalte sanninga;
    • ha monopol på å forvalte sanninga

heite 2

heita

verb

Opphav

norrønt heita

Tyding og bruk

  1. ha til namn
    Døme
    • han heiter Mohamed;
    • kva heiter du?
    • ho heiter Eli etter bestemor si;
    • kva heitte firmaet du arbeidde for?
    • hovudstaden i Noreg heiter Oslo;
    • det fjellet heiter Oksskolten;
    • avisa heiter Agderposten;
    • det er så sant som eg heiter Sara
  2. Døme
    • det er noko som heiter moral;
    • det er ikkje noko som heiter vil ikkje;
    • ho er veldig interessert i alt som heiter sport;
    • dei eig ikkje det som heiter samvit;
    • jobben tappa meg for alt som heiter energi
  3. ha som (korrekt) språkleg nemning
    Døme
    • kva heiter ‘tog’ på tysk?
    • det heiter ‘nitid’, ikkje ‘nitidig’

Faste uttrykk

  • det heiter så
    folk seier at det er slik;
    slik er tradisjonen
    • det heitest så at han skal gifte seg;
    • det heiter så at ein bør gifte seg før ein får barn
  • heite seg
    bli sagt
    • det heiter seg at han drog til Amerika
  • som det heiter
    som det blir kalla;
    som det ofte blir sagt
    • ho er designar, som det heiter;
    • ærlegdom varer lengst, som det heiter

som det heiter

Tyding og bruk

som det blir kalla;
som det ofte blir sagt;
Sjå: heite
Døme
  • ho er designar, som det heiter;
  • ærlegdom varer lengst, som det heiter

ærlegskap

substantiv hankjønn

Opphav

sjå -skap (1

Tyding og bruk

oppriktigheit

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å vere oppriktig;
Døme
  • opptre med oppriktigheit og stort truverd