Bokmålsordboka
ærlighet
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en ærlighet | ærligheten | ærligheter | ærlighetene |
| hunkjønn | ei/en ærlighet | ærligheta | ||
Betydning og bruk
Eksempel
- ærlighet varer lengst