Bokmålsordboka
oppriktighet
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en oppriktighet | oppriktigheten | oppriktigheter | oppriktighetene |
| hunkjønn | ei/en oppriktighet | oppriktigheta | ||