Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
461 treff
Bokmålsordboka
215
oppslagsord
kremkake
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
bløtkake
Eksempel
drikke kaffe og spise kremkake
Artikkelside
sette til livs
Betydning og bruk
spise og drikke
;
fortære
;
Se:
liv
Artikkelside
litt
determinativ
kvantor
Opphav
norrønt
litt
, av
lítit
‘lite’
Betydning og bruk
ikke mye, noe, en del
Eksempel
kjøpe
litt
mat
;
drikke
litt
vann
ofte som
substantiv
:
hun vet
litt
om politikk
–
ofte: nokså mye
;
litt
om senn,
litt
etter
litt
–
smått om senn, gradvis
;
han er
litt
av en snobb
–
en stor snobb
;
de fikk bare
litt
av arven
;
litt
av hvert
som
adverb
:
Eksempel
for
litt
siden
;
litt
før, etter
;
litt
for mye av det gode
;
vent
litt
!
–
en liten stund
;
stilen er
litt
for kort
Faste uttrykk
om litt
om en liten stund
Artikkelside
kjøre
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
keyra
Betydning og bruk
styre kjøretøy, maskin
eller lignende
Eksempel
lære å
kjøre
bil
;
kjøre
gravemaskin
;
kjøre
hundespann
;
kjøre
utfor veien
frakte eller skysse med et kjøretøy
Eksempel
kjøre
tømmer
;
kan du kjøre meg hjem?
om kjøretøy: være i fart
;
gå
(6)
,
trafikkere
(1)
Eksempel
bussen
kjører
hver dag
reise eller forflytte seg med et kjøretøy
Eksempel
kjøre
forbi
;
kjøre
med toget
;
skal vi
kjøre
eller gå?
vi
kjørte
ti mil den dagen
holde i gang
;
drive
(
3
III
, 4)
Eksempel
smelteverket
kjører
tre skift
;
kjøre
på for fullt
sette i gang
;
gjennomføre
Eksempel
kjøre en film
;
operativsystemet gjør det mulig å kjøre programmer på maskinen
;
de kjører forestillingen annenhver uke
renne
(
3
III
, 2)
,
ake
(2)
Eksempel
kjøre
slalåm
;
kjøre
på rattkjelke
støte
(1)
,
stikke
(
2
II
, 1)
Eksempel
kjøre
kniven i noe
;
kjøre
noe fast
skubbe
(1)
,
kaste
(
2
II
, 1)
Eksempel
kjøre
noen på hodet ut
Faste uttrykk
kjøre hardt
presse en motor opp i høy ytelse
drive noen hardt
;
oppdra
kjøre i seg
sluke mat eller drikke
kjøre inn
ta i bruk noe nytt og få det til å fungere
;
jamfør
innkjøring
(3)
kjøre inn den nye bilen
hente inn et forsprang
;
nå igjen
hun kjørte inn en annen skiløper i utforkjøringen
;
kjøre
inn igjen en forsinkelse
kjøre noe i grøfta
ødelegge noe
;
vanstyre
de kjørte bedriften i grøfta
kjøre opp
gjøre vei kjørbar
;
brøyte
de kjørte opp veien før påske
ta sertifikat
kjøre over
ta luven fra
;
valse ned
kjøre seg fast
bli stående, ikke komme lenger
;
komme opp i store vanskeligheter
komme ut å kjøre
komme ut i vansker
Artikkelside
kjøpskål
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
om
eldre
forhold
: skål som drikkes for å bekrefte en handel
Eksempel
drikke
kjøpskål
Artikkelside
kjøre i seg
Betydning og bruk
sluke mat eller drikke
;
Se:
kjøre
Artikkelside
krus
2
II
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
krús
;
trolig
fra
lavtysk
Betydning og bruk
drikkekar med hank
Eksempel
drikke et
krus
øl
;
fylle
kruset
som etterledd i ord som
pappkrus
ølkrus
Artikkelside
konjakk
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
konˊjak
;
konjakˊk
Opphav
etter
navnet
på landskapet
Cognac
i Frankrike
Betydning og bruk
fransk druebrennevin
Eksempel
drikke
konjakk
flaske, glass eller dram med
konjakk
(1)
Eksempel
ta seg en
konjakk
til kaffen
Artikkelside
kalvedrikke
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
tillaget drikke for kalver
Artikkelside
knerte
verb
Vis bøyning
Opphav
av
knert
Betydning og bruk
hogge raskt og smått
Eksempel
knerte
ned noe småbjørk
skyte
Eksempel
knerte
og skyte
;
knerte
ned en fugl
slå
Eksempel
knerte
til noen
drikke
;
jamfør
knert
(1)
Eksempel
knerte en flaske vin
Artikkelside
Nynorskordboka
246
oppslagsord
forpleiing
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å passe på og stelle med nokon
;
pleie
(
1
I)
,
pass
(
4
IV)
,
stell
(2)
Døme
ta nokon i forpleiing
;
få god forpleiing
;
ha ein hest i forpleiing
mat og drikke, ofte til gjester og arbeidsfolk
;
kost
(
3
III
, 1)
,
pensjon
(2)
Døme
ha full forpleiing om bord i skipet
Artikkelside
koks
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
kouwese
‘skaftause’
Tyding og bruk
lita ause eller skål med skaft
eller
hank
Døme
drikke av ei koks
metallkjerald (med to hankar)
;
balje, vaskefat
Døme
fylle vatn i koksa
Artikkelside
krus
1
I
substantiv
inkjekjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
krús
;
truleg frå
lågtysk
Tyding og bruk
drikkekar med hank
Døme
drikke eit krus øl
;
fylle kruset
som etterledd i ord som
pappkrus
ølkrus
Artikkelside
dårleg
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
dáligr
Tyding og bruk
om person eller kroppsfunksjon: sjuk, skadd, skral
;
ikkje frisk
Døme
ha
dårleg
hjarte
;
vere
dårleg
i magen
;
ha
dårleg
syn
;
kjenne seg
dårleg
;
vere dårleg til beins
brukt som
adverb
det står
dårleg
til med pasienten
lite tenleg
;
mangelfull, ring
Døme
dårleg
reiskap
;
dårleg skiføre
;
gjere
dårleg
arbeid
;
drikke dårleg kaffi
;
snakke
dårleg
norsk
brukt som adverb
høyre
dårleg
lite flink
;
udugeleg
Døme
ein
dårleg
elev
;
den dårlegaste målvakta eg har sett
;
vere
dårleg
til å lese
som ikkje strekk til
;
ikkje nok
;
knapp
Døme
dårleg løn
;
dårlege avlingar
;
den dårlegaste fangsten på lenge
;
det er
dårleg
med bær
;
dei har dårleg tid
som er til ulempe for nokon
Døme
dårleg vêr
;
leve i
dårlege
kår
;
det var dårlege tider
som vekkjer vonde kjensler
Døme
ha dårleg samvit
;
vere i
dårleg
humør
(moralsk) mindreverdig, forkasteleg
Døme
kome i
dårleg
selskap
;
vere dårlege foreldre
;
ein dårleg vits
brukt som adverb
det er
dårleg
gjort
Artikkelside
kalvedrikke
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
tillaga drikke for kalvar
Artikkelside
kanon
3
III
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
svært bra
Døme
stemninga var heilt kanon
;
oi, oi, dette blir kanon!
svært rusa av alkohol
Døme
han har hug til å drikke seg kanon
brukt som forsterkande adverb: svært
Døme
drikke seg kanon full
Artikkelside
knerte
1
I
knerta
verb
Vis bøying
Opphav
av
knert
Tyding og bruk
hogge raskt og smått
skyte
Døme
knerte og skyte
;
knerte ned ein fugl
slå
Døme
knerte til nokon
drikke
;
jamfør
knert
(1)
Døme
knerte ei flaske brandy
Artikkelside
våt
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
vátr
;
samanheng
med
vatn
Tyding og bruk
som er gjennomtrengd av vatn
;
som inneheld mykje vatn
;
vasshaldig
Døme
våte klede
;
hunden var våt i pelsen
;
vere våt til skinnet
om overflate: som er dekt av vatn, væske
Døme
våt kontaktflate
;
våt kopiering
–
våtkopiering
som er laga av vatn
;
som er i væskeform
;
rennande
Døme
det våte elementet
;
våt gass
–
våtgass
;
eit vått selskap
–
med mykje drikkevarer;
jamfør
fuktig
(2)
som
substantiv
:
om vêr, årstid: nedbørrik,
regnfull
, skoddefull
Døme
ein våt sommar
Faste uttrykk
korkje vått eller tørt
korkje mat eller drikke
vått vatn
vatn som inneheld ymse stoff som minkar overflatespenninga
Artikkelside
karaffel
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
fransk
carafe
;
seinare omdanna etter ord som
gaffel, taffel
Tyding og bruk
flaskeliknande behaldar til å skjenke vin, vatn eller anna drikke av
som etterledd i ord som
vasskaraffel
vinkaraffel
Artikkelside
kappdrikke
kappdrikka
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
drikke
om kapp
Døme
dei endte opp med å kappdrikke utover kvelden
Artikkelside
Forrige side
Side 8 av 25
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100