Avansert søk

2654 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

Nynorskordboka 2652 oppslagsord

alke 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt alka

Tyding og bruk

svart og kvit sjøfugl av slekta Alca i alkefamilien, særleg om arta Alca torda

Faste uttrykk

  • full som ei alke
    etter det vaggande ganglaget til alka: svært full (3), drukken

salær

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin, av sal ‘salt’, opphavleg ‘pengar til å kjøpe salt for’

Tyding og bruk

honorar, særleg til advokatar

salteri

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør -eri

Tyding og bruk

bygning, stad der ein saltar ned noko, særleg fisk

salig

adjektiv

Opphav

frå lågtysk; samanheng med sæl

Tyding og bruk

  1. som får evig liv;
  2. særleg brukt om kjende personar: avliden (1)
    Døme
    • dette kunne salige Ivar Aasen ha skrive
  3. svært lykkeleg
    Døme
    • han blir salig i blikket
    • brukt som adverb:
      • vere salig full

Faste uttrykk

  • ei salig blanding
    ueinsarta samanstilling
    • ei salig blanding av gammalt og nytt

sal 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sǫðull

Tyding og bruk

  1. sete for ryttar på ryggen av eit ridedyr
    Døme
    • leggje sal på hesten;
    • svinge seg i salen
  2. underlag til å bere og fordele trykket av last på ryggen av lastedyr
  3. særleg på storfe: avvikande fargeparti tvers over ryggen
  4. ryggstykke på slakt
  5. på strengeinstrument: liten tverrpinne som strengene kviler mot øvst på gripebrettet

Faste uttrykk

  • sitje fast/trygt i salen
    ha ei trygg maktstode

sakskostnad

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

særleg i fleirtal: dei kostnadene ei rettssak fører med seg for partane
Døme
  • bli dømd til å betale bot pluss sakskostnader

saksarbeidar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som greier ut saker og kjem med framlegg til avgjerder, særleg i offentleg forvaltning

saksarbeid

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

det å greie ut saker og kome med framlegg til avgjerder, særleg i offentleg forvaltning
Døme
  • gjere godt saksarbeid

salong

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, frå italiensk, opphavleg frå germansk; same opphav som sal (1

Tyding og bruk

  1. lokale der ein sel tenester til kundar
    Døme
    • ho overtok ein godt etablert salong
  2. møbelgruppe som består av sofa, lenestolar og lågt bord;
    Døme
    • kjøpe seg ein ny salong
  3. sams opphaldsrom på båt, hotell eller liknande
    Døme
    • drikke kaffi i salongen;
    • gjestene samla seg i salongen
  4. stort, flott selskapsrom (særleg i Paris i det 16. hundreåret som møtestad for kunstnarar og politikarar)
  5. rom for publikum i ein konsertsal, eit teater eller liknande
    Døme
    • publikum fylte salongen
  6. publikum i konsertsal, teater eller liknande
    Døme
    • heile salongen klappa
  7. om utanlandske forhold: utstillingslokale for kunst
    Døme
    • besøkje den store salongen i Torino

Faste uttrykk

  • halde salong
    om eldre forhold: samle vener og kjende hos seg til festleg samvære, ordskifte eller litterær eller musikalsk underhaldning

vasskorpe, vass-skorpe

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Faste uttrykk

  • lure i vasskorpa
    snart kome til å gjere seg gjeldande