Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
82 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

Nynorskordboka 79 oppslagsord

svai 2

substantiv hankjønn

Opphav

av svai (3

Tyding og bruk

krumming
Døme
  • ha svai i ryggen – vere innoverbøygd i ryggen
Artikkelside

sprettboge, spretteboge

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Artikkelside

spissboge

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

boge laga av to eksentriske sirkelbogar som møtest i ein spiss
Artikkelside

spenn 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av spenne (3

Tyding og bruk

  1. det å vere bøygd eller stramt utspent
    Døme
    • stå i spenn
  2. berande konstruksjon, boge (2);
    Døme
    • brua har eit spenn på 70 m
Artikkelside

snirkel

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

    • gå i krokar og snirklar
    • teikne snirklar
Artikkelside

sluttstein

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. øvste midtstein i ein mura boge eller kvelving
  2. noko som avsluttar eit (større) arbeid eller ei verksemd
    Døme
    • sluttsteinen på verket
Artikkelside

slakke 1

substantiv hankjønn

Opphav

i tyding 2 med innverknad frå engelsk slack; av slak

Tyding og bruk

  1. det å vere slakk
  2. del av tau eller liknande som heng slakt i boge
    Døme
    • hale inn, ta inn slakken
Artikkelside

skjeringskniv

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

fallekniv med krumt blad og tjukt, boge skaft nytta til å skjere planter med
Artikkelside

skei

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt skeið

Tyding og bruk

  1. reiskap med skaft og utvida, holt endestykke, brukt til å ause og/el. ete meir eller mindre flytande mat med
    Døme
    • barneskei;
    • matskei;
    • sølvskei;
    • teskei;
    • kniv, skei og gaffel
  2. innhald i ei skei (1)
    Døme
    • ei skei tran
  4. sluk (1 laga som eit boge blad

Faste uttrykk

  • gje inn med skei
    lære (ein annan) (noko) på ein endefram måte, i små teigar
  • ta skeia i ei anna hand
    endre seg heilt, ta seg saman
Artikkelside

sinus

substantiv hankjønn

Opphav

latin eigenleg ‘boge, bukt, fald’

Tyding og bruk

  1. i matematikk: høve mellom den motståande kateten og hypotenusen for ein vinkel i ein rettvinkla trekant, forkorta sin, til skilnad frå cosinus
  2. holrom eller kanal i lekamen, særleg i nasen og hjernen
Artikkelside
Side 6 av 8