Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
916 treff

Bokmålsordboka 463 oppslagsord

puls

substantiv hankjønn

Opphav

av latin pulsus ‘slag, støt’

Betydning og bruk

  1. rytmisk trykkøkning i pulsåre i takt med hjerteslagene;
    hjerteslag i minuttet;
    Eksempel
    • hun har en puls på 70 slag i minuttet;
    • pulsen til pasienten er ganske uregelmessig;
    • han slapper av og har lav puls
  2. kortvarig, brå forandring av elektrisk spenning;
    kortvarig partikkel- eller lysstråle
  3. regelmessig rytme, for eksempel i musikk

Faste uttrykk

  • føle noen på pulsen
    finne ut hva en person virkelig vil eller mener
  • ta pulsen på
    • telle hjerteslagene over en viss tid ved å kjenne på en pulsåre
      • legen tok pulsen på pasienten
    • undersøke hva som virkelig foregår
      • filmen tar pulsen på samtiden
  • ta pulsen
    telle hjerteslagene over en viss tid ved å kjenne på en pulsåre
Artikkelside

flest

determinativ kvantor

Opphav

norrønt flestr, superlativ av mang en og mange; jamfør komparativ flere

Betydning og bruk

som det er mest av i antall;
mest tallrik
Eksempel
  • partiet som fikk flest stemmer i valget;
  • de fleste land
  • brukt som substantiv
    • de fleste er positive til forslaget

Faste uttrykk

  • flest mulig
    så mange som mulig
  • folk flest
    folk i sin alminnelighet;
    flertallet
    • noe som kommer folk flest til gode;
    • musikk for folk flest
Artikkelside

ritardando 2

adverb

Opphav

fra italiensk; jamfør retardere

Betydning og bruk

i musikk: gradvis langsommere
Artikkelside

ritornell

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

fra italiensk, av ritornare ‘vende tilbake’

Betydning og bruk

  1. i musikk: korte, tilbakevendende avsnitt
  2. italiensk folkesang som består av trelinjede strofer der første og tredje linje rimer
Artikkelside

riste 3

verb

Opphav

norrønt hrista

Betydning og bruk

  1. bevege fort fram og tilbake eller opp og ned;
    skake
    Eksempel
    • riste sammen mel og vann til jevning;
    • riste tepper;
    • riste på hodet
  2. Eksempel
    • spille musikk så huset rister;
    • fryse så en rister

Faste uttrykk

  • riste av seg
    befri seg fra (forfølgere)
Artikkelside

oppstrøk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

i musikk: det å føre en fiolinbue oppover;
motsatt nedstrøk
Artikkelside

oppløsningstegn, oppløysingstegn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

i musikk: fortegn (2) (♮) som opphever fortegnene kryss (1, 7) eller B (1, 3);
Artikkelside

pronto

adverb

Betydning og bruk

  1. i musikk: raskt, livlig
  2. med en gang;
    straks
    Eksempel
    • kom pronto
Artikkelside

programmusikk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

musikk som skildrer et hendelsesforløp, en stemning eller lignende;
Artikkelside

pris 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt príss ‘ære, ros, stas, prakt’, gjennom lavtysk, fra gammelfransk; av latin pretium ‘verdi’

Betydning og bruk

  1. pengesum en betaler for en vare eller tjeneste;
    verdi i penger;
    Eksempel
    • prisen på melk;
    • store hytter ligger høyt i pris;
    • kjøpe noe til lav pris;
    • være verdt sin pris
  2. utmerkelse for særlig god innsats;
    premie i konkurranse
    Eksempel
    • dele ut priser i litteratur og musikk;
    • de norske løperne tok første og andre pris
  3. det å prise (3 noe eller noen;
    ros, lovprising
    Eksempel
    • synge fedrelandets pris

Faste uttrykk

  • for enhver pris
    uavhengig av konsekvensene
  • ikke for noen pris
    absolutt ikke, slett ikke
  • sette pris på
    verdsette, like;
    sette høyt
  • ta prisen
    være best;
    utmerke seg
  • takk og pris
    brukt for å uttrykke lettelse eller takknemlighet;
    heldigvis
    • takk og pris for at det ikke har skjedd noe galt;
    • sånn er det takk og pris ikke i Norge
Artikkelside

Nynorskordboka 453 oppslagsord

primo 2

adjektiv

Opphav

frå italiensk; av latin primus ‘første’

Tyding og bruk

i musikk: først;
som syng eller spelar førstestemme
Artikkelside

plate

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt plata, gjennom lågtysk; frå gresk platys ‘flat, brei’

Tyding og bruk

  1. tynt, flatt stykke;
    Døme
    • plater av bølgjeblekk
  2. flate på komfyr eller koketopp til å setje kjel eller steikjepanne på
  3. rundt, skiveforma lagringsmedium for musikk;
    musikkutgjeving på slikt medium
    Døme
    • spele inn ei plate;
    • han melde plata i avisa

Faste uttrykk

  • hakk i plata
    stadig oppattaking av noko kjent
  • slå ei plate
    fortelje ei skrøne, ei kvit løgn; lyge, bløffe
Artikkelside

arrangere

arrangera

verb

Uttale

arangsjeˊre

Opphav

frå fransk , av à ‘til’ og ranger ‘ordne’

Tyding og bruk

  1. skipe, stelle, lage til;
    Døme
    • arrangere ein konferanse;
    • arrangere møblane i eit rom
  2. i musikk: leggje til rette (eit musikkstykke) for andre instrument (3) enn i originalnotane
    Døme
    • arrangere stykket for orkester
  3. lage til kunstig;
    stille opp
    Døme
    • innbrotet var arrangert;
    • biletet er arrangert

Faste uttrykk

  • arrangert ekteskap
    ekteskap som er bestemt av nokon andre enn dei som skal gifte seg, ofte foreldra
Artikkelside

kulturindustri

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å lage eller nytte kulturelle uttrykk som musikk, litteratur og kunst i stor og kommersiell skala
Artikkelside

overstemme

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

høgaste eller melodiførande røyst i fleirstemmig musikk eller song;
stemme over førstestemma
Artikkelside

menuett

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk , av menu ‘liten’ på grunn av dei små dansestega

Tyding og bruk

  1. gammaldags pardans i ¾ takt
  2. musikk til menuett (1)
  3. sats til dømes i suitar og symfoniar
Artikkelside

pausemusikk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

musikk som blir spela for å fylle ein pause
Artikkelside

ostinato

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

i musikk: motiv eller karakteristisk melodi som stadig blir gjenteken
Artikkelside

ostinat

adjektiv

Opphav

frå italiensk ‘hardnakka, vedvarande’

Tyding og bruk

i musikk, om motiv: som stadig blir gjenteke
Døme
  • dei ostinate bassmotiva gjev musikken eit stilleståande preg
Artikkelside

ornamentikk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. kunsten å lage ornament
  2. utsmykking med ornament;
    gruppe av systematisk ordna ornament
    Døme
    • gotisk ornamentikk
Artikkelside
Side 5 av 47