Bokmålsordboka
ritornell
substantiv hankjønn eller intetkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en ritornell | ritornellen | ritorneller | ritornellene |
intetkjønn | et ritornell | ritornellet | ritornellritorneller | ritornellaritornellene |
Opphav
fra italiensk, av ritornare ‘vende tilbake’Betydning og bruk
- i musikk: korte, tilbakevendende avsnitt
- italiensk folkesang som består av trelinjede strofer der første og tredje linje rimer