Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
53 treff
Bokmålsordboka
2
oppslagsord
Nynorskordboka
51
oppslagsord
frøye
frøya
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
freyða
;
av
frau
Tyding og bruk
skumme
,
frode
(
2
II)
Døme
ølet, mjølka, bølgjene frøyer
gjødsle
(
2
II)
Døme
frøye åkeren
Artikkelside
frau
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
frauð
‘skum’
;
samanheng
med
frode
(
1
I)
Tyding og bruk
skum
(
1
I)
,
frode
(
1
I
, 1)
Døme
fraua på mjølka
;
det er berre så fraua står om munnen
(natur)gjødsel,
møk
(1)
Døme
ha på frau
;
breie frau
Artikkelside
framandlekam
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
etter
latin
corpus alienum
Tyding og bruk
partikkel eller annan ting som ikkje høyrer til der han er, og som kan skade
Døme
ein framandlekam i mjølka
;
finne ein
framandlekam
i lunga
i
overført tyding
:
framandelement
Døme
han er ein
framandlekam
i laget
Artikkelside
fløyte
3
III
fløyta
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
skumme (av)
Døme
fløyte av mjølka
Artikkelside
feittprosent
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
feittinnhald oppgjeve i prosent
Døme
mjølka har ein feittprosent på 3,5
Artikkelside
ekkel
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
tysk
ekel
Tyding og bruk
som gjev ei kjensle av ubehag og avsky
;
ufyseleg
,
vemjeleg
,
motbydeleg
Døme
mjølka var vorten sur og ekkel
;
brusen har ein ekkel ettersmak
;
vatnet hadde ein ekkel brunfarge
som er vanskeleg å stille seg til
;
ubehageleg
,
plagsam
;
illevarslande
Døme
ei ekkel sak
;
vere plaga med ein ekkel hoste
;
eg fekk ei ekkel kjensle da eg såg at han hadde ringt
slem
(
3
III
, 1)
,
ufin
;
eglen
Døme
ikkje ver så ekkel!
hovudpersonen blir drepen av ein ekkel skurk
Artikkelside
dispenser
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
engelsk
dispense
‘dele ut’
;
frå
latin
dispensare
Tyding og bruk
behaldar for ei vare som kan takast ut enkeltvis
eller
i porsjonar
Døme
ein dispenser for såpe
;
mjølka vert henta frå dispenser
Artikkelside
dato
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
latin
‘(det) som er gjeve’, bøyingsform av
datum
Tyding og bruk
(nummer for) viss dag (i månaden)
Døme
på same dato
;
ein passande dato
;
datoen i dag
;
seie ein eksakt dato
;
finne ein endeleg dato til arrangementet
;
oppgje stad og dato
tid for
opphav
(1)
Døme
problemet er ikkje av ny dato
;
ein tradisjon av gammal dato
Faste uttrykk
dags dato
i dag
avtalen gjeld frå dags dato
gå ut på dato
gå over
haldbarheitsdatoen
vara har gått ut på dato
;
ete mat som har gått ut på dato
;
denne mjølka er utgått på dato
bli
foraldra
,
gammaldags
eller
avleggs
meiningar som har gått ut på dato
;
togskjenene har for lengst gått ut på dato
;
dette systemet er utgått på dato
setje ein dato
bestemme kva dag noko skal skje
setje ein dato for bryllaupet
;
arrangøren har ikkje sett ein dato enno
Artikkelside
bismak
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
bi-
(
1
I)
Tyding og bruk
rar, framand smak i tillegg til kjend smak
;
attåtsmak
Døme
ein bismak på mjølka
i
overført tyding
: negativ kjensle i tillegg til noko som i hovudsak blir oppfatta som positivt
Døme
sigeren hadde ein bismak på grunn av alle forfalla
Artikkelside
best
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
beztr
;
superlativ av
bra
og
god
Tyding og bruk
som dugar til mest, med størst dugleik
;
dyktigast
Døme
vere best i verda
;
beste spelaren på bana
;
den beste idrettsutøvaren
brukt som
substantiv
:
gjere sitt beste
;
prestere på sitt beste
mest tenleg, som gjev mest nytte
;
gagnlegast
Døme
den beste løysinga
;
det er best ikkje å nemne det
;
det blir best for alle
;
kjolen har sett sine beste dagar
brukt som substantiv:
til beste for alle
;
tenkje berre på sitt eige beste
som ein rangerer høgast, som tiltaler sansane mest
;
mest behageleg
eller
gledeleg
Døme
beste frukta er pærer
;
aust eller vest, heime er best
;
beste handelen eg har gjort
;
min beste ven
brukt som substantiv:
det beste eg har sett
;
prestere som de beste
i størst mon
;
rikelegast
Døme
eg har best tid om kvelden
;
det er best plass hos deg
mest moralsk høgtståande
;
edlast
Døme
det beste mennesket eg kjenner
;
gjere det som er best
mest velgrunna
eller
gyldig
Døme
beste odelsrett har eldste barnet
;
beste prioritet
gjævast, rikast
Døme
beste folka i bygda
brukt som
adverb
: lettast, med minst vanske
;
tydelegast
Døme
av dette ser vi best kva som må gjerast
brukt som
adverb
: grundigast, forsvarlegast
;
kraftigast, mest intenst
Døme
ein er best hjelpt når ein er sjølvhjelpt
;
springe som best ein kan
;
ho trivst best heime
brukt som subjunksjon:
best det var, gjekk ho
Faste uttrykk
best før
om matvarer: av best kvalitet før
mjølka er best før 18.03.19
det beste ein veit
det ein rangerer høgast (innanfor eit slag)
pizza er det beste eg veit
;
dansing er det beste han veit
det kan hende den beste
ofte brukt for å gje trøyst:
eit mistak som kan hende den beste
;
utur kan skje sjølv den beste
etter beste evne
så godt ein klarar
prøve etter beste evne
;
eg har etter beste evne prøvd å forstå
i beste fall
om alt går etter planen
;
med best tenkjelege utfall
forskinga kan i beste fall gje oss svar på eit viktig spørsmål
;
eit tiltak som i beste fall ikkje vil ha nokon effekt
i sin beste alder
i den alderen ein gjer mest eller best arbeid
vere nyutdanna og i sin beste alder
i sine beste år
i den alderen då arbeidsevna er på topp
ein gardbrukar i sine beste år
på sitt beste
i si mest framgangsrike utgåve
;
på høgdepunktet, i toppform
Beatles på sitt beste
;
bading er ein del av sommaren på sitt beste
som best ein kan
så godt ein greier
eller
det lèt seg gjere
Artikkelside
Forrige side
Side 5 av 6
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100