Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
280 treff
Bokmålsordboka
21
oppslagsord
Nynorskordboka
259
oppslagsord
kontrollinstans
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
instans
(3)
som har ansvar for å føre tilsyn med noko
Døme
dei er ein viktig kontrollinstans for å sikre at maten er trygg å ete
Artikkelside
i hel
Tyding og bruk
Sjå:
hel
til døds
;
så ein døyr
Døme
fryse i hel
;
slå nokon i hel
;
ete seg i hel
i overført tyding: i så stor grad at det er på grensa til øydeleggjande
Døme
eg ler meg i hel
;
kose seg glugg i hel
;
teie nokon i hel
Artikkelside
hel
substantiv
ubøyeleg
Opphav
norrønt
hel
f
‘død, dødsrike’
Faste uttrykk
i hel
til døds
;
så ein døyr
fryse i hel
;
slå nokon i hel
;
ete seg i hel
i overført tyding: i så stor grad at det er på grensa til øydeleggjande
eg ler meg i hel
;
kose seg glugg i hel
;
teie nokon i hel
Artikkelside
heitevegg
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
wegge
‘kile’, nytta om kveitebrød bakt i kileform
;
av
heit
Tyding og bruk
fastelavnsbolle
til å ete varm med kokt fløytemjølk, sukker og smelta smør (etter gammal bergensk skikk)
Artikkelside
hekse
2
II
heksa
verb
Vis bøying
Opphav
av
hake
(
2
II)
Tyding og bruk
ete fort, gløype
Døme
hekse i seg maten
tale kvast og bitande, gje kvasse ord
nappe etter med munnen
;
glefse
(
2
II)
Faste uttrykk
hekse utor seg
bruke grov munn
Artikkelside
halestykke
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
stykke
(
1
I
, 1)
nærmast
halen
(
1
I)
på noko
Døme
ete halestykket på fisken
Artikkelside
nøyte
1
I
nøyta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
neyta
‘bruke, nyte’, opphavleg kausativ til
nyte
Tyding og bruk
nytte
(
2
II)
,
bruke
Døme
nøyte tida
nyte
(3)
,
ete
(
2
II)
Faste uttrykk
nøyte på
slite på noko eller nokon
;
utnytte
Artikkelside
nafse
nafsa
verb
Vis bøying
Opphav
av
nappe
Tyding og bruk
nappe (etter), glefse
gnage, ete
Artikkelside
måltid
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
etter
lågtysk
;
jamfør
mål
(
1
I)
Tyding og bruk
tid da ein et
eller
plar ete
;
eting
;
mål
(
1
I
, 15)
Døme
halde måltid
;
passe måltida
;
det er fire timar til neste måltid
mat som ein et i éin gong
;
matmål
Døme
eit godt måltid
;
ha to varme måltid for dagen
;
få seg eit måltid mat
Artikkelside
mykje
1
I
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
mykjen
;
jamfør
meir
og
mest
Tyding og bruk
som finst i stor mengd eller i sterk grad
Døme
mykje
bær
;
mykje
snø
;
mykje
arbeid
;
setje
mykje
pris på noko
;
blir det
mykje
bry for deg?
det fekk du ikkje
mykje
glede av
brukt som
substantiv
: stor mengd, stor del (av)
;
mange (ting)
Døme
ha
mykje
å gjere
;
dobbelt så mykje
;
ho seier ikkje så
mykje
;
det fekk du ikkje
mykje
att for
;
kor
mykje
kostar genseren?
kor
mykje
er klokka?
mykje
av pengane var borte
brukt som adverb: i høg grad
;
sterkt, ofte
Døme
arbeide mykje
;
ete for mykje
;
det varierer
mykje
;
vi omgåst
mykje
;
takk så
mykje
!
han har vore her
mykje
i det siste
brukt framfor
adjektiv
og
adverb
: i høg grad, svært
Døme
mykje stor
;
mykje
meir
;
eg vil
mykje
heller vere heime
brukt i streng og irettesetjande tiltale
Døme
no kjem du, så
mykje
du veit det!
Faste uttrykk
for mykje av det gode
for stor mengd av noko som i utgangspunktet er ynskeleg
for mykje og for lite skjemmer alt
det er aldri bra med for mykje eller for lite av noko
gjere mykje av seg
gjere seg svært synleg
dei gjer mykje av seg i nabolaget
ha mykje å seie
vere viktig, ha stor innverknad, spele ei stor rolle
mangt og mykje
mange ulike ting
dei prata om mangt og mykje
mykje godt
om eldre forhold: nest beste skulekarakter
;
forkorta
M
mykje skrik og lite ull
mykje strev utan særleg resultat
mykje oppstyr utan særleg grunnlag
mykje til kar
svært til kar, ein grepa kar
mykje vil ha meir
har ein oppnådd mykje, vil ein ofte ha meir
så mykje meir som
særleg fordi
så mykje som
brukt saman med nekting:
eingong
(3)
ho kasta ikkje så mykje som eit blikk på han
Artikkelside
Forrige side
Side 5 av 26
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100