Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
99 treff
Bokmålsordboka
41
oppslagsord
sikkerhetssele
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
sele som brukes for å unngå fallulykker på byggeplasser, småbarn i å falle ut av senga
og lignende
sikkerhetsbelte
Artikkelside
sengerøker
,
sengerøyker
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
en som røyker på senga
Artikkelside
sengehygge
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
strikket plagg til å ha utenpå nattøyet
hygge i senga
Artikkelside
sengehest
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
grind til å sette mellom madrass og sengekant for å hindre at
for eksempel
dyner
eller
småbarn faller ut av senga
Artikkelside
nattbord
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
lite bord til å ha ved siden av senga
Artikkelside
fotende
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
ende av seng eller lignende dit føttene vender når en ligger
Eksempel
ved
fotenden
av senga
Artikkelside
binge
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
bingr
Betydning og bruk
inngjerdet plass
;
stor kasse
;
avdelt rom
som etterledd i ord som
ballbinge
kompostbinge
avdelt rom i fjøs
eller
liten inngjerding ute der husdyr kan gå fritt
som etterledd i ord som
grisebinge
støpt rom, grop til gjødsel
som etterledd i ord som
gjødselbinge
i slang, i bestemt form: senga
Eksempel
noen trenger 12 timer i bingen
Artikkelside
bein
1
I
,
ben
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
bein
;
jamfør
dansk
ben
Betydning og bruk
del av et
skjelett
(1)
hos menneske eller dyr
;
knokkel
Eksempel
beina
i kroppen
;
lammekjøtt med bein
som etterledd i ord som
bekkenbein
halebein
hoftebein
kragebein
ribb-bein
knokkel med kjøttrester på
;
knoke
(2)
Eksempel
kaste et
bein
til hunden
emne
(
1
I
, 1)
av
bein
(
1
I
, 1)
Eksempel
redskaper av bein
kroppsdel som brukes til å gå med
;
kroppsdel fra hofte til fotblad hos menneske
Eksempel
alle insekter har tre par bein
;
ha lange bein
;
brekke
beinet
;
stå på ett
bein
noe som (i form og funksjon) ligner et
bein
(
1
I
, 4)
som etterledd i ord som
bordbein
buksebein
stolbein
Faste uttrykk
armer og bein
voldsom bevegelse med armer og bein
det var mye armer og bein i 1500-meterfeltet
travel, oppjaget aktivitet
det ble mye armer og bein og høylytt diskusjon
;
det har vært litt armer og bein for den nye regjeringen
bare skinn og bein
radmager
bein i nesa
sterk vilje og evne til å tåle motstand
flere bein å stå på
mer enn én måte å skaffe seg inntekter på
sauebonden kjøpte seg sjark for å ha flere bein å stå på
få bein å gå på
om penger eller andre goder: forsvinne fort
feriepengene fikk bein å gå på
få et bein innenfor
få innpass
gjennom marg og bein
trenge helt inn
ha beina på jorda
være realistisk, jordnær
ikke sette sine bein __
med stedsadverbial: ikke dra til eller være (på et bestemt sted)
der vil jeg ikke sette mine
bein
mer
komme ned på beina
komme seg ut av en vanskelig situasjon på en god måte
partiet kom ned på beina i denne saken også
mange om beinet
mange som konkurrerer om noe
med begge beina
uten forbehold
;
fullt og helt
et regime som står med begge beina i en blodig borgerkrig
med ett bein i hver leir
med sympatier for begge parter
med halen mellom beina
som viker unna
;
skamfull, engstelig
stikke av med halen mellom beina
på beina
oppe og i aktivitet
;
ute av senga
hele huset var på
beina
klokka seks
frisk etter sykdom
være på beina etter en kraftig forkjølelse
i gang etter stillstand
;
i virksomhet
stable en kriserammet økonomi på beina igjen
skjære til beinet
redusere så mye det går an
antallet turnusplasser er skåret helt inn til beinet
slå beina vekk under
fjerne grunnlaget for
oppdagelsen slo
beina
vekk under alle tidligere teorier
stå med det ene beinet i graven
være døden nær
stå opp med det gale beinet først
være morgengretten
;
være i dårlig humør
stå på egne bein
klare seg selv
;
være (økonomisk) uavhengig
ta beina fatt
begynne å gå
turforslag som skal inspirere oss til å ta beina fatt
legge på sprang
tyvene tok beina fatt
ta beina på nakken
skynde seg, flykte av sted
ta til beins
løpe sin vei
til beins
med adjektiv: som går på den måten som adjektivet forteller
være dårlig til beins
;
lett til beins
;
skrøpelig til beins
;
en fotballspiller som er kjapp til beins
;
ungdom som er raske til beins
Artikkelside
av
2
II
preposisjon
Opphav
norrønt
af
Betydning og bruk
står til betegnelse for utgangspunktet for bevegelse
eller
for det som noe blir skilt fra
Eksempel
falle av hesten
;
hogge grenene av treet
;
ikke komme av flekken
;
gå ut av huset
;
stå opp av senga
;
komme ned av fjellet
;
slite helsa av seg
;
komme ut av kontroll
står til betegnelse for opphav
Eksempel
være av samme slekt
;
abortloven av 1978
;
ny av året
;
ha glede av noe
;
lære av sine feil
;
et musikkstykke av Edvard Grieg
;
leie et hus av noen
står til betegnelse for årsak til eller motiv for en gjerning eller en tilstand
Eksempel
syk av sorg
;
klok av skade
;
gjøre noe av fri vilje
;
det lysner av dag
;
melde avbud på grunn av sykdom
;
være avhengig av andre
;
av sammenhengen ser vi at …
;
ha et inntrykk av at …
står til betegnelser for emne, slag, middel, redskap eller måte
Eksempel
en ring av gull
;
leve av fiske
;
ta i av alle krefter
;
være av samme mening
;
i en fart av 80 km i timen
;
han tar et bilde av henne med mobiltelefonen
står til betegnelse for en helhet eller mengde
Eksempel
hver og en av oss
;
for mye av det gode
;
penger har jeg nok av
;
ta sin del av kaka
;
mange av sakene
;
i løpet av dagen
med hensyn til
;
når det gjelder
Eksempel
norsk av ætt og sinn
;
liten av vekst
brukt i uttrykk for eiendoms- eller samhørighetsforhold
Eksempel
eieren av gården
;
være datter av en bonde
;
sitte ved enden av bordet
;
summen av to tall
;
fordelen av å ha erfaring
står til det logiske subjektet i setningen
Eksempel
boka er skrevet av en kjent forfatter
;
uttrykket er brukt av mange
står til en karakteristikk
Eksempel
en mann av få ord
;
en målskårer av rang
brukt i visse uttrykk der
av
er omtolkning av
opphavlig
norrønt
at
(
eller
dansk
ad
)
;
jamfør
ad
(
1
I)
Eksempel
han er sin far opp av dage
;
én av gangen
brukt i uttrykk for mengde
Eksempel
ni av ti ganger
;
ha bilen full av tyvegods
står til noe eller noen som blir formål for handling
Eksempel
fredning av kulturminner
;
han gjorde narr av henne
står til refleksivt pronomen som tillegg til et adjektiv eller adverb for å beskrive en person
Eksempel
være redd av seg
;
de var triste og ute av seg
står til noe eller noen som blir sammenlignet med noe annet
Eksempel
en thriller av en håndballkamp
;
et råskinn av en langrennsløper
brukt som
adverb
: bort, i vei, til side, unna
;
jamfør
av sted
Eksempel
veien bøyer av sørover
;
ta av til venstre
;
vike av fra den rette veien
;
legge av penger
brukt som
adverb
: om løsrivelse, atskillelse, deling, etterligning
Eksempel
ta av lokket
;
gå av bussen
;
ta av seg skoene
;
skille seg av med noe
;
skrive av noe
brukt som adverb: betegner at noe blir avbrutt eller avsluttes
Eksempel
slå av radioen
;
skru av lyden på fjernsynet
brukt som
adverb
: betegner at noe avtar eller får et resultat
Eksempel
blomstre av
;
stilne av
;
fyre av et gevær
;
det blir ingenting av det
Faste uttrykk
av og til
nå og da, til sine tider
av seg selv
ved egen kraft
dette kommer til å gå av seg selv
fra ___ av
i uttrykk for tid: fra (et gitt tidspunkt) og på uviss tid framover
fra morgenen av
;
fra nå av
Artikkelside
andføttes
adverb
Opphav
av
and-
Betydning og bruk
med føttene mot hverandre
Eksempel
sitte andføttes i senga
ved siden av hverandre med den enes føtter i samme ende som den andres hode
Eksempel
ligge
andføttes
i sofaen
Artikkelside
Nynorskordboka
58
oppslagsord
på beina
Tyding og bruk
Sjå:
bein
oppe og i aktivitet
;
ute av senga
Døme
ho var på beina og påkledd klokka sju
frisk etter sjukdom
Døme
ho er på beina igjen etter eit lengre sjukdomstilfelle
i gang etter stillstand
;
i verksemd
Døme
korpset er på beina att
Artikkelside
dødsaugeblink
,
dødsaugneblink
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
tidspunkt da nokon
døyr
Døme
dei sat ved senga hennar i dødsaugeblinken
Artikkelside
ynk
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
ynke
Tyding og bruk
ynking
;
jammer
;
klaging
;
lett jamrande, klagande lyd
Døme
dei høyrde ynk og gråt
;
det var slik ynk på han
–
han klaga seg
;
eg høyrde ein ynk borte frå senga
kvide
(
1
I)
,
sorg
,
medkjensle
;
noko trist, vondt (som vekkjer medkjensle)
Døme
det var ein ynk å sjå han
Artikkelside
væte
2
II
væta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
væta
Tyding og bruk
gjere våt
;
fukte
Døme
væte fingrane
Faste uttrykk
væte halsen
drikke litt
væte seg ut
bli våt
væte seg
bli våt, late vatnet i buksa, senga
væte ut
bløyte
Artikkelside
utor
preposisjon
Opphav
av
ut
og
or
(
4
IV)
Tyding og bruk
ut or, or, ut av, ut frå (eit være inni noko)
Døme
gå utor huset, bilen, senga
;
renne utor flaska
;
slå utor vatnet
–
tømme ut
;
kome seg utor kleda
;
lese utor boka
;
rive utor eit blad
;
ha utor seg eit sneiord
;
gå utor vegen!
falle utor
–
tape seg, magrast; (nesten) dåne
Faste uttrykk
utor måten
umåteleg, over alle grenser
utor seg
frå seg, oppskaka, ukontrollert
Artikkelside
uting
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
noko som er uheldig
eller
forkasteleg
;
uskikk
Døme
røyking på senga er ein uting
Artikkelside
ut
adverb
Opphav
norrønt
út
Tyding og bruk
jamfør
ytre, ytst
med retning
eller
rørsle frå inne i noko
Døme
gå ut av huset, rommet, senga
;
ut!
–
vekk frå rommet (huset, hagen e l)!
gå ut på tunet, golvet
;
gå ut
–
òg: gå på byen, på restaurantar, i selskap e l
;
gå ut og inn hos nokon
–
vere stadig gjest
;
gå beint, direkte ut (av døra)
;
dette er beint ut uforsvarleg
–
rett og slett, beintfram
;
kome seg ut
;
kome ut for uvêr, vanskar
;
bryte seg ut av fengslet
;
sjukdomen, krigen har brote ut
;
pirke ut ei flis
;
renne ut vatnet
;
sjå ut (av vindauget)
;
husværet vender ut mot gata
;
snu vranga ut
;
døra slår ut
frå eins rådvelde
Døme
låne ut pengar
;
måtte ut med pengane, opplysningane
;
ut med språket!
–
sei det du veit el. meiner!
frå ei mengd, eit forråd, eit materiale, ei samling, ein krins
Døme
ta ut, velje ut, plukke ut varer, kandidatar
;
ta ut (varer)
–
òg: borge
;
ta ut reservar, krefter
;
skjere ut (figurar) i tre
;
ein ring ut av gull /
;
det kom ingenting ut av møtet
;
få mykje ut av lite
;
skilje, merkje seg ut (frå andre)
;
bryte ut (av miljøet)
;
trekkje, melde seg ut (av laget)
frå eit sentrum, ein opphavsstad
Døme
det veks ut greiner frå stamma
;
neset stikk ut i sjøen
;
rette ut handa
;
sende ut varsel
;
gje ut bøker
;
gå ut frå (eit startpunkt, ein føresetnad)
;
fare, flytte ut (frå heimen, landet)
;
kome seg ut (i verda)
;
føre ut varer
frå det indre av landet, mot sjøen
eller
havet
Døme
ut mot fjorden
;
segle ut sundet
;
reise ut på øyane
;
fare lenger ut i dalen
til større vidd
eller
mengd
Døme
breie, tøye, strekkje, vide ut sokken, området sitt
;
sy ut buksa
fram, framover, vidare (særleg i tid)
Døme
setje ut, skyte ut fristen
;
forlengje avtala ut over 1. mai
;
gå ut over mandatet sitt
;
det dreg ut med avtala
–
tek tid
;
kom (lenger) ut i veka
;
det lid ut på dagen, hausten
over det heile, utover, ikring på
;
til
(
1
I)
Døme
skitne ut kleda
;
molde, snøe seg ut
;
rote ut (i) papira
;
skjemme ut noko(n)
;
det går ut over meg
til fullføring, til endes, heilt, ferdig
Døme
lese ut boka
;
kvile, sove ut
;
gråte ut
;
drikke ut
–
tømme glaset e l
;
la meg få snakke ut
–
ferdig
;
snakke ut med kvarandre
–
seie frå om alt
;
fylle ut eit skjema
;
slite ut kleda
;
det er fullt ut forståeleg
–
heilt
;
møtet varte dagen ut
;
halde ut
;
kome uheldig ut
;
kome ut på eitt
–
vere hipp som happ
;
kjenne nokon ut og inn
–
svært godt
til inkjes, bort
Døme
slokne ut
;
døy ut
;
sløkkje, blåse, stryke, tørke ut noko
;
kutte ut (sambandet, røyken)
i stand, ferdig
Døme
bu ut, ruste ut eit skip, ein hær
;
niste ut ein ferdamann
;
ferde ut eit dokument
i det ytre
Døme
dette ser, høyrest, kjennest rart ut
;
det ser ut til å bli regn
;
han ser godt ut
–
har god og sunn utsjånad
Faste uttrykk
dag ut og dag inn
svært lenge, støtt
leggje seg ut
leggje på seg
liggje rett ut
vere utstrekt; utmødd; hjelpelaus (pga sjukdom)
rase ut
gje uttrykk for sinnet sitt til det er over
vite korkje ut eller inn
ikkje vite si arme råd
Artikkelside
urørt
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
ikkje rørt, ikkje gjord noko med, ubrukt
Døme
maten, senga er
urørt
;
pengane skal stå
urørte
;
urørt terreng
upåverka
Døme
vere
urørt
av oppstyret
Artikkelside
underlag
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
lag undst (til dekke, fyll, vern, styrking, feste)
Døme
bruke halm til underlag i senga
;
bruke voks som underlag for klister på skia
grunn, fundament (å stå
eller
ferdast på)
Døme
underlaget svikta
;
på laust, fast, vått underlag
grunnlag
Døme
underlaget for arbeidet, teorien
Artikkelside
tvert
adverb
Opphav
n
av
tverr
Tyding og bruk
tvers
Døme
tvert over fjorden
;
tvert igjennom
med
substantivisk
funksjon etter
preposisjon
:
dele seg på tvert
;
liggje på tvert (i senga)
brått,
plutseleg
, momentant
Døme
bli tvert slutt
;
bli tvert borte
;
bestemme seg tvert
;
eg kjem tvert
heilt, beint,
plent
Døme
svare tvert nei
;
det er tvert umogleg
;
er du glad? – Nei, eg er tvert imot lei meg
;
slik er det ikkje, tvert om er det slik at …
Faste uttrykk
bryte over tvert
bryte, slutte heilt
på tvert
vrang, uvillig
tvert imot
heilt motsett
tvert om
heilt motsett
Artikkelside
Forrige side
Side 4 av 6
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100