Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
149 treff

Bokmålsordboka 96 oppslagsord

spansk 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

av spansk (2

Betydning og bruk

  1. indoeuropeisk (2 språk i den romanske språkgrenen med opprinnelse på den iberiske halvøya
    Eksempel
    • være flink i spansk
    • brukt i nøytrum:
      • snakke et godt spansk
  2. spansk språk som undervisningsfag
    Eksempel
    • hun har hatt spansk på skolen
Artikkelside

norsk 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

av norsk (2

Betydning og bruk

språk i den vestnordiske språkgruppa hovedsakelig brukt i Norge
Eksempel
  • skrive god norsk;
  • ha problemer med norsken på skolen
  • brukt i nøytrum:
    • snakke et godt norsk
Artikkelside

japansk 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Uttale

jaˊpansk; japaˊnsk

Opphav

av japansk (2

Betydning og bruk

språk hovedsakelig brukt i Japan
Eksempel
  • hun holder japansken ved like
  • brukt i nøytrum:
    • snakke et godt japansk
Artikkelside

tysk 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

av tysk (2

Betydning og bruk

  1. gren av vestgermansk (1 som blir brukt blant annet i Tyskland, Østerrike og deler av Sveits
    Eksempel
    • snakke tysk;
    • skrive tysk;
    • kunne tysk;
    • en tysk med mange feil
    • brukt i nøytrum:
      • snakke et godt tysk
  2. tysk språk som undervisningsfag
    Eksempel
    • elevene sliter med tysken
Artikkelside

arabisk 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Uttale

araˊbisk

Opphav

substantivering av arabisk (2

Betydning og bruk

språk i den semittiske (2 språkgruppa hovedsakelig brukt i Midtøsten og Nord-Afrika
Eksempel
  • oversette norsk litteratur til arabisk
  • brukt i nøytrum:
    • snakke et godt arabisk
Artikkelside

islandsk 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

av islandsk (2

Betydning og bruk

språk i den vestnordiske språkgruppa hovedsakelig brukt på Island
Eksempel
  • snakke islandsk
  • brukt i nøytrum:
    • snakke et godt islandsk
Artikkelside

dansk 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

av dansk (2

Betydning og bruk

språk i den østnordiske språkfamilien hovedsakelig brukt i Danmark
Eksempel
  • oversette til dansk;
  • forstå dansk
  • brukt i nøytrum:
    • snakke et godt dansk
Artikkelside

amerikansk-engelsk

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Betydning og bruk

engelsk språk i Amerika, særlig i USA
Eksempel
  • snakke nær perfekt amerikansk-engelsk
  • brukt i nøytrum:
    • snakke et godt amerikansk-engelsk
Artikkelside

amerikansk 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Uttale

amerikaˊnsk

Opphav

substantivering av amerikansk (2

Betydning og bruk

amerikansk språk;
Eksempel
  • snakke amerikansk og ikke britisk
  • brukt i nøytrum:
    • snakke et godt amerikansk
Artikkelside

intetkjønn

substantiv intetkjønn

Opphav

etter latin genus neutrum

Betydning og bruk

grammatisk kategori som en deler substantiv inn i, og som adjektiv, pronomen og determinativ kan bøyes i;
til forskjell fra hankjønn (2) og hunkjønn (2)
Eksempel
  • ord som ‘barn’ og ‘hus’ er intetkjønn
Artikkelside

Nynorskordboka 53 oppslagsord

inkjekjønn

substantiv inkjekjønn

Opphav

etter latin genus neutrum

Tyding og bruk

grammatisk kategori som ein deler substantiv inn i, og som adjektiv, pronomen og determinativ kan bøyast i;
til skilnad frå hankjønn (2) og hokjønn (2)
Døme
  • ‘hus’ og ‘eple’ er inkjekjønn
Artikkelside

både

konjunksjon

Opphav

norrønt bæði ‘begge ting, delar’, nøytrum av báðir

Faste uttrykk

  • både … og …
    brukt for å uttrykkje at utsegna gjeld begge ledda som dei to konjunksjonane bind saman;
    så vel ... som ...;
    ikkje berre ..., men òg ...
    • både unge og eldre;
    • dei er både store og sterke;
    • få i både pose og sekk
Artikkelside

gult

substantiv inkjekjønn

Opphav

opphavleg nøytrum av gul (2

Tyding og bruk

gul farge
Døme
  • gult er pent;
  • kle seg i gult
Artikkelside

grått

substantiv inkjekjønn

Opphav

nøytrum av grå (1

Tyding og bruk

grå farge;
Døme
  • kle seg i grått
Artikkelside

grønt

substantiv inkjekjønn

Opphav

nøytrum av grøn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • eg liker grønt;
    • kle seg i grønt;
    • blande i litt grønt
  2. grøne planter;
    grønt lauv
    Døme
    • pynte med grønt;
    • grøfta var grodd til med grønt
  3. Døme
    • frukt og grønt;
    • vi bør få i oss meir grønt
Artikkelside

yrk 2

adjektiv

Opphav

norrønt yrkr; jamfør vyrk

Tyding og bruk

    • ein yrk dag
  2. som substantiv, nøytrum:
    • i dag er det yrkt – kvardag, yrkedag

Faste uttrykk

  • både yrkt og heilagt
    både kvardag og helg
Artikkelside

vand 2

adjektiv

Opphav

norrønt vandr, eigenleg ‘bakvend’; truleg av vinde (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • det er vandt å vite;
    • ei vand bok
  2. i nøytrum: knapt, lite (1
    Døme
    • her er vandt om pengar
  3. Døme
    • vand på maten
Artikkelside

ufredt

adjektiv

Tyding og bruk

utrygt (for åtak og liknande);
upersonleg i nøytrum: ikkje fredt;
Døme
  • det er ufredt der
Artikkelside

supinum

substantiv inkjekjønn

Opphav

latin av supinus eigenleg ‘bøygd attover’

Tyding og bruk

  1. i latin: ei bøyingsform av verbet, brukt til å uttrykkje føremål eller omsyn
  2. i norsk: verbalform som saman med hjelpeverbet ha blir brukt til å lage dei samansette tempusa perfektum og pluskvamperfektum, og som har same form som nøytrum av perfektum partisipp
Artikkelside

somt

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

nøytrum eintal av I som
Artikkelside
Side 4 av 10