Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
872 treff
Bokmålsordboka
409
oppslagsord
nåløye
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
hull i en synål til å trekke tråden gjennom
i overført betydning
: vanskelig punkt, trinn
eller lignende
Eksempel
den eksamenen er litt av et
nåløye
å komme igjennom
Artikkelside
brusk
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
brjósk
Betydning og bruk
lyst, fast støtte- og bindevev som er mykere enn bein, og som kan gi litt etter
organ eller organdel av
brusk
(1)
som etterledd i ord som
ørebrusk
Artikkelside
brukbar
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
jamfør
-bar
Betydning og bruk
som kan brukes
;
anvendelig
Eksempel
en lommekniv er
brukbar
til litt av hvert
;
en godt
brukbar
sykkel
middels god
;
akseptabel
Eksempel
en
brukbar
prestasjon
brukt som
adverb
:
det gikk
brukbart
Artikkelside
bry
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
brüden
‘plage, erte’, opprinnelig ‘drive utukt med’
;
beslektet
med
brud
Betydning og bruk
forstyrre, uroe
;
jamfør
brydd
Eksempel
kan jeg
bry
deg litt?
bry
hjernen med kompliserte saker
;
vil du være
brydd
med å svare på enda et par spørsmål?
Faste uttrykk
bry seg med
vise interesse for
;
umake seg med
hun hadde ikke tid til å bry seg med uvesentligheter
;
de hadde ikke brydd seg med å varsle pressen
bry seg om
være interessert i
ingen medier brydde seg om hendelsen
være glad i
bry seg om andre
bekymre seg for
;
ta hensyn til
ikke bry deg om kritikken
;
det er ingenting å bry seg om
bry seg
blande seg inn i utrengsmål
ikke bry deg!
vise omsorg
;
gripe inn
folk gidder ikke bry seg
;
det nytter å bry seg
Artikkelside
brumme
verb
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
brummen
, lydord
Betydning og bruk
gi fra seg en dyp, summende lyd
;
brumle
(1)
Eksempel
bjørnen
brummer
;
bilen stod og brummet og gikk
gi uttrykk for misnøye
Eksempel
han brummet litt for seg selv
Artikkelside
bruke
verb
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
bruken
Betydning og bruk
la noe være et middel til å oppnå et bestemt resultat
;
gjøre bruk av
;
anvende
,
nytte
(
2
II
, 1)
;
jamfør
brukt
Eksempel
bruke
briller
;
hva
brukes
det til?
det kan
brukes
til litt av hvert
;
bruk hodet!
bruke
tiden sin godt
;
bruke
makt
;
bruker
du sukker i teen?
det eksempelet kan jeg ikke
bruke
;
hvilket nummer
bruker
du i sko?
hun brukte lang tid på leksene
;
det gamle huset blir ikke lenger brukt
forbruke
Eksempel
han
bruker
alt han tjener
;
bilen
bruker
mye bensin
ha for vane
;
pleie
Eksempel
hun
bruker
å komme innom
;
vi bruker ikke å gjøre det på den måten
Faste uttrykk
bruke kjeft
skjenne
hun kan bli sur og bruke kjeft
bruke munn
skjenne
han hevet aldri stemmen eller brukte munn
bruke opp
bruke av noe til det ikke er noe igjen
bruke opp mesteparten av pengene
bruke seg
skjenne
bruke seg på noen
la seg bruke
la seg utnytte
han ville ikke la seg bruke i en kampanje
Artikkelside
pluss
2
II
adverb
Opphav
av
latin
plus
‘mer’
Betydning og bruk
i
addisjon
: med tillegg av (i matematikk skrevet +)
;
motsatt
minus
(
2
II
, 1)
Eksempel
to
pluss
to er fire (2 + 2 = 4)
;
varen koster 15 kr per kilo
pluss
24 % mva.
brukt foran et tall for å angi at dette har en verdi større enn null
Eksempel
pluss fire grader celsius (+4 °C)
brukt etter skolekarakter for å vise at resultatet er litt bedre enn det karakteren står for
Eksempel
få 4+ på prøven
Faste uttrykk
i pluss
med
overskudd
(1)
arbeide for å få virksomheten til å gå i pluss
pluss minus
brukt ved omtrentlig fastsetting av tallverdi
;
cirka
de vil bruke pluss minus fem timer på jobben
;
sluttsummen vil bli på 20 millioner, pluss minus
Artikkelside
brisk
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
einer
,
brake
(
1
I)
Eksempel
strø gulvet med
brisk
;
kaste litt brisk i peisen
Artikkelside
brennkvikk
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
umåtelig
kvikk
(1)
;
lynsnar
;
jamfør
brenn-
(2)
Eksempel
en brennkvikk rytter
brukt som adverb:
han måtte få varmen i seg igjen, og det litt brennkvikt
Artikkelside
brennfort
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
svært fort
;
jamfør
brenn-
(2)
Eksempel
hun kom seg brennfort på beina
;
kom hit, og det litt
brennfort
!
Artikkelside
Nynorskordboka
463
oppslagsord
rakle
2
II
rakla
verb
Vis bøying
Opphav
av
rakke
(
4
IV)
Tyding og bruk
flakke ikring
;
farte
,
reke
(
3
III
, 2)
,
slenge
(
1
I
, 3)
Døme
rakle ut og inn dørene
;
ho rakla litt rundt
Artikkelside
plusse på
Tyding og bruk
leggje til
;
føye til
;
Sjå:
plusse
Døme
plusse på ein million
;
dei plussa på med litt ekstra
Artikkelside
plusse
plussa
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
leggje saman tal
;
auke
Faste uttrykk
plusse på
leggje til
;
føye til
plusse på ein million
;
dei plussa på med litt ekstra
plusse saman
leggje saman
;
addere
plusse saman beløpa
Artikkelside
plundrete
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
vanskeleg, tungvinn
;
plundersam
Døme
fjernkontrollen er litt plundrete
Artikkelside
berre
4
IV
adverb
Opphav
av
berr
Tyding og bruk
ikkje meir
eller
fleire enn
;
ikkje noko anna enn
;
einast, aleine
Døme
han er
berre
10 år gammal
;
det er ikkje lite
berre
det
;
det var
berre
moro
;
det er
berre
eg som kjem
;
eg har det
berre
bra
brukt til å uttrykkje atterhald
Døme
ho var flink, ho kunne
berre
ha vore litt raskare
brukt til å streke under eit vilkår
eller
ynske
Døme
det skader ikkje å krangle når det
berre
ikkje kjem til slagsmål
;
den som
berre
er dum nok, trur på kva det skal vere
;
hadde vi
berre
hatt meir pengar
brukt til å streke under ei oppmoding
eller
eit påbod:
Døme
berre
kom inn!
det er
berre
å forsvinne
Faste uttrykk
berre blåbær
noko som er lite å bry seg om
;
ein bagatell
berre ikkje
så nær som
;
utan
(
2
II
, 4)
alle såg det, berre ikkje han
berre sorga
mislukka, utan lyspunkt
berre så vidt
med svært knapp margin
;
i svært liten grad
det var berre så vidt dei greidde seg
det skulle berre mangle
brukt for å uttrykkje at noko er sagt eller gjort med glede eller som noko sjølvsagt
ikkje berre berre
ikkje så heilt lett
;
krevjande
Artikkelside
nattmat
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
måltid utpå natta
Døme
han stod opp og fann seg litt nattmat i kjøleskapet
Artikkelside
ulykke
,
ulukke
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
úlykka
;
frå
lågtysk
ungelucke
Tyding og bruk
hending som valdar stor skade
;
alvorleg uhell, katastrofe
Døme
bil
ulykke
;
fly
ulykke
;
gruve
ulykke
;
trafikk
ulykke
;
bli utsett for ei
ulykke
;
det kom store
ulykker
over landet
;
når ulykka er ute
;
ulykka hende (el. skjedde) da bilen skulle køyre forbi
skadeleg forhold, uheldig omstende, sørgjeleg stode
Døme
det er ei
ulykke
å vekse opp i slummen
;
det er inga
ulykke
om vi må vente litt
;
ulykka er at middelet ikkje finst
;
føre
ulykke
over nokon
Faste uttrykk
ei ulykke kjem sjeldan aleine
når noko går gale, kan ein rekne med at endå meir går gale
gjere ei ulykke på
skade (noko(n)); tyne (nokon)
kome i ulykka
(m a, om ugift kvinne) bli gravid uviljes
til all ulykke
ulykkelegvis
Artikkelside
etappevis
adjektiv
Vis bøying
Opphav
jamfør
-vis
Tyding og bruk
i
etappar
eller litt etter litt
;
éin etappe om gongen
;
stegvis
Døme
ei etappevis utbygging
brukt som adverb:
gjere arbeidet etappevis
Artikkelside
overløp
,
overlaup
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det at væske renn over (ein kant)
Døme
det var litt
overløp
i magasinet
stad der væske renn
eller
kan renne over
;
avløpsinnretning i vassbehaldarar
eller liknande
som hindrar at vatnet når over ei viss høgd
Artikkelside
laus
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
lauss
;
same opphav som
tysk
los
Tyding og bruk
som ikkje er bunden
eller
festa til noko
;
som har losna
eller
kan løysast lett
Døme
rive seg laus
;
hunden er laus
;
ein sofa med lause puter
;
sjuåringen har fleire lause tenner
;
sleppe laus hestane
brukt som adverb:
ha håret laust
;
latteren sit laust
som ikkje er samla til eit heile
;
i enkelte delar
Døme
lause delar av huset kan ramle ned
;
skrive ned ord og uttrykk på lause lappar
som ikkje er fast oppbygd, ikkje kompakt
eller
tett
;
porøs, grisen, lite solid
Døme
ein laus knute
;
laus grus
;
ein laus deig
;
eit laust handtrykk
brukt som adverb:
eit laust vove stoff
som ikkje er grundig
;
upåliteleg
Døme
eit laust overslag
;
laust snakk
;
lause rykte
;
ei lausere tilknyting
utan forpliktingar
Døme
vere laus og ledig
;
eit laust kjærleiksforhold
uhindra
,
ustyrleg
Døme
det gjekk på helsa laus
Faste uttrykk
bere laus
byrje
no ber det laus/laust med uvêr
brake laus
ta til med dundrande lyd
applausen braka laus/laust
;
uvêret braka laus/laust
ta til med futt og fart
turistsesongen brakar laus/laust om ein månad
bryte laus
begynne brått og veldig
uvêret braut laus/laust
gyve laus på
ta fatt på
gjere åtak på nokon
gå laus på
gjere åtak på
dei gjekk laus på ein parkert bil
byrje med
;
ta fatt på
skal vi gå laus på oppgåva?
ha ein skrue laus
vere litt skrullete
i laus vekt
om vare: som ikkje er pakka og vegen på førehand
selje grønsaker i laus vekt
;
prisen på matpoteter i laus vekt
i lause lufta
fritt ut i lufta
ho såg ut i lause lufta
;
han slo i lause lufta med paraplyen
utan tilknyting til noko
påstandane heng i lause lusfta
laus i fisken
veik, slapp
laus i snippen
uhøgtideleg, laussleppt
han var morosam og høveleg laus i snippen
lause fuglar
personar som har falle utanfor i samfunnet og som ikkje har nokon plass å bu
bygget er ein tilhaldsstad for byens lause fuglar
laust og fast
likt og ulikt
snakke om laust og fast
slå seg laus
retteleg more seg
Artikkelside
Forrige side
Side 4 av 47
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100