Avansert søk

196 treff

Bokmålsordboka 94 oppslagsord

gulrotseng

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

bed til å dyrke gulrot i

tilbe

verb

Opphav

etter tysk anbeten

Betydning og bruk

  1. dyrke, vende seg til (og vise religiøs ærefrykt for) en gud eller et guddommelig vesen
    Eksempel
    • tilbe Faderen i ånd og sannhet (Joh 4,23)
    • tilbe hellige steiner
  2. i overført betydning: være sterkt forelsket i, sverme for
    Eksempel
    • tilbe en kvinne

åkerbruker

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som lever av å dyrke jorda

kornbygd

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

bygd der det er gode forhold for å dyrke korn;
bygd der det blir dyrket mye korn
Eksempel
  • kornbygdene rundt Mjøsa

hirse

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  1. plante av slekta Panicum i gressfamilien
    Eksempel
    • dyrke hirse
  2. korn av hirse
    Eksempel
    • puffet hirse

grønnsak

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

plante eller plantedel (ikke medregnet korn) som blir brukt rå, kokt eller stekt i matlaging
Eksempel
  • dyrke grønnsaker;
  • frosne grønnsaker;
  • servere torsk med kokte grønnsaker;
  • brokkoli er en næringsrik grønnsak

bærdyrking

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å dyrke fram bær (1, 1)
Eksempel
  • drive med frukt- og bærdyrking

sabbatsår

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. hvert sjuende år, da jødene ikke skulle dyrke jorda
  2. Eksempel
    • han vil ta seg et sabbatsår etter endt skolegang

inkubere

verb

Opphav

av latin incubare ‘ligge på, ruge ut’

Betydning og bruk

dyrke eller plassere i inkubator

nydyrking

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å dyrke opp tidligere udyrket jord
Eksempel
  • nydyrking jord til kornproduksjon

Nynorskordboka 102 oppslagsord

sabbatsår

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. kvart sjuande år da jødane ikkje skulle dyrke jorda
  2. Døme
    • han vil ta seg eit sabbatsår etter dei lange skuleåra

kultur

substantiv hankjønn

Opphav

av latin cultura, av colere ‘dyrke’

Tyding og bruk

  1. levevis og førestillingsverd for ei bestemt folkegruppe på eit bestemt tidspunkt;
    Døme
    • bli kjend med framande kulturar;
    • materiell kultur;
    • amerikansk kultur
  2. menneskeleg framferd som uttrykk for miljø, oppseding og utdanning;
    Døme
    • ein mann med kultur;
    • kunst og kultur er viktig for menneska;
    • motsetninga mellom kultur og natur
  3. haldningar, verdiar og normer som rår hos ei viss gruppe menneske eller i visse samanhengar
    Døme
    • eg møtte ein heit ny kultur i den nye bedriften;
    • dei er kjend for den utagerande kulturen sin
  4. dyrking av jord, skog, planter eller vatn
    Døme
    • leggje land under kultur
  5. reindyrking av organismar eller populasjon av reindyrka organismar;
    væske bakteriar er dyrka i

Faste uttrykk

  • ha/vere kultur for
    ha eller vere aksept for
    • hos oss er det kultur for samarbeid;
    • vi har ein kultur for openheit

gud

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt goð, guð

Tyding og bruk

  1. overnaturleg skapning som har makt over naturen og menneska (og som blir æra og dyrka)
    Døme
    • greske gudar;
    • dyrke framande gudar;
    • bli æra som ein gud
  2. (brukt som særnamn) i monoteistiske religionar, særleg kristendomen: allmektig skapar som rår over verda og menneska;
    personleggjord åndeleg kraft som menneske ber til
    Døme
    • tru på Gud;
    • be til Gud;
    • takke Gud;
    • Gud vere lova;
    • Herren vår Gud;
    • forkynne Guds rike;
    • trua på Jesus som Guds son;
    • misbruke Guds namn;
    • lære at alle menneske er Guds barn
  3. brukt i utrop og andre meir eller mindre faste seiemåtar
    Døme
    • gud hjelpe meg;
    • gode gud for eit vêr;
    • gud, så redd eg vart;
    • det er eit guds under at det gjekk godt;
    • det var ei guds lykke at ikkje fleire liv gjekk tapt

Faste uttrykk

  • av Guds nåde
    som er svært evnerik
    • ein kunstnar av Guds nåde
  • det skal/må gudane vite
    det anar eg ikkje
  • eit syn for gudar
    noko som er svært vakkert eller umåteleg morosamt å sjå
  • for guds skuld
    framfor alt;
    for all del
    • sei for guds skuld ikkje noko
  • gud betre
    • brukt i utrop
      • gud betre oss for eit vêr;
      • gud betre for ei herleg tid
    • sant å seie;
      ærleg talt
      • det er nok slik fatt, gud betre
  • Gud nåde
    brukt som trugsel: måtte Gud vise nåde (til den som vågar det nemnde)
    • Gud nåde deg om du kjem for seint!
  • gud og kvarmann
    absolutt alle
    • han skrytte av det til gud og kvarmann
  • gud veit
    det er ikkje godt å seie;
    ingen kan vite
    • gud veit kvar han er no
  • gudane veit
    det er ikkje godt å seie;
    ingen kan vite
    • gudane veit korleis det gjekk til

rydning

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

  1. stad ein ryddar eller har rydda for å dyrke jord, byggje eller liknande
    Døme
    • fleire rydningar er komne under kultur i år
  2. open (og rydda) flate i skog eller liknande
    Døme
    • dei kom til ei rydning i skogen;
    • dei tende bål i rydninga

Faste uttrykk

  • brøyte seg rydning
    setje seg sjølv i ein betre posisjon
    • bandet brøyta seg rydning på hitlistene

leggje under plogen

Tyding og bruk

pløye opp;
dyrke opp;
Sjå: p

planteavl

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å dyrke fram planter, særleg slike som skal plantast ut;
jamfør avl (1, 2)

pleie 2

pleia

verb

Opphav

norrønt plega, gjennom dansk pleje; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. passe og stelle eit sjukt eller svakt menneske eller dyr
    Døme
    • pleie dei sjuke;
    • pårørande som pleier sine næraste
  2. stelle (ein del av) kroppen så han held seg rein og sunn
    Døme
    • ein krem som pleier huda
  3. halde noko i god stand
    Døme
    • han pleidde bilen med voks;
    • pleie kulturlandskapet
  4. halde ved like;
    Døme
    • pleie den personlege kontakten med kundane;
    • ta seg tid til å pleie interessene sine

plog

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt plógr

Tyding og bruk

  1. reiskap til å pløye åker med
    Døme
    • pløye jorda med plog
  2. reiskap til å brøyte og rydde veg med;
    jamfør snøplog
    Døme
    • brøyte vegen med plog
  3. formasjon eller stilling som liknar ein plog (2);
    jamfør ploge (2)
    Døme
    • grågjæsene flyg i plog;
    • skiløparen køyrer plog ned bakkane

Faste uttrykk

  • leggje under plogen
    pløye opp;
    dyrke opp

pallekarm

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. karm til gods som blir fraktet på pallar
  2. pallekarm (1) brukt til å dyrke grønsaker eller andre planter i
    Døme
    • dyrke salatar, sukkererter og lauk i pallekarmar

oppdyrking

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å dyrke opp land
Døme
  • kultivering og oppdyrking