Avansert søk

51 treff

Bokmålsordboka 14 oppslagsord

Nynorskordboka 37 oppslagsord

ryft

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt ript(i) ‘duk, klede’, samanheng med III rive

Tyding og bruk

  1. stykke som eit klesplagg er samansett av
  2. lite stykke av veg, skog, jord
    Døme
    • pløye eit ryft av åkeren
  3. stutt tid, stund

ruven

adjektiv

Opphav

i tyding 2 jamfør norrønt rúfinn ‘bustete, pjuskete’; i tyding 1 samanheng med III ruve

Tyding og bruk

  1. romstor, ruvande
    Døme
    • høylasset er ruve
  2. pjuskete, ruskete (på håret);
    Døme
    • han la seg rund og stod opp ruven

reise 2

reisa

verb

Opphav

norrønt reisa; kausativ til III rise

Tyding og bruk

  1. setje i oppreist stilling, rette opp;
    setje opp
    Døme
    • reise (opp) ein stige;
    • reise eit hus, eit telt
    • refleksivt:
  2. refleksivt: stige, lyfte (seg)
    Døme
    • fjella reiser seg i vêret
  3. stille (på beina)
    Døme
    • reise ein hær
    • skaffe til vegar
      • reise pengar
  4. lage i stand, setje i gang
    Døme
    • reise debatt;
    • reise eit spørsmålstille
      • reise seg til motstandgjere motstand

Faste uttrykk

  • reise bust
    bli sinna, protestere
  • reise sak mot
    leggje sak mot, saksøkje
  • reise seg opp
    rette seg opp, stå opp
  • reise seg
    rette seg opp, stå opp

mang ein

determinativ kvantor

Opphav

av mellomnorsk mangr og III ein

Tyding og bruk

  1. ei(n) eller eitt av fleire
    Døme
    • det hende mang ein gong;
    • mang ein dag;
    • vi har hatt mang ei triveleg stund;
    • han har teke mangt eit tungt tak
  2. i nøytrum: talrike ting, mykje (ulikt)
    Døme
    • mangt og mykje;
    • mangt anna;
    • ha mangt å lære
  3. i fleirtal: talrike, atskillege, ikkje så få
    Døme
    • mange gonger, år;
    • mange andre
    • mykje (1
      • mange pengar;
      • mange takk!
    • substantiv:
      • vi vart mange til bords

gjeldku

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

gjeld (III,1–2) ku

gjeldgeit

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

gjeld (III,1–2) geit

furasje

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; opphavleg germansk ord, samanheng med III fôr

Tyding og bruk

i militærstell: fôr til hestar