Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
150 treff
Bokmålsordboka
47
oppslagsord
dioksid
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
di-
(
1
I)
Betydning og bruk
oksid
med to oksygenatomer i molekylet
Artikkelside
diode
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
gresk
di-
og
hodos
‘vei’
;
av
di-
(
1
I)
og
-ode
Betydning og bruk
elektrisk komponent med to
elektroder
(en
anode
og en
katode
) der strømmen går i én retning, fra anoden til katoden
Artikkelside
dimorf
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
gresk
di-
og
morphe
‘form’
;
jamfør
di-
(
1
I)
og
-morf
Betydning og bruk
som opptrer eller fins i to former
Eksempel
en dimorf sopp som veksler mellom å være gjærsopp og muggsopp
Artikkelside
dimittere
verb
Vis bøyning
Opphav
av
latin
di-
og
mittere
‘sende’
;
jamfør
di-
(
2
II)
Betydning og bruk
gi fri etter avsluttet militærtjeneste
Eksempel
soldaten ble dimittert
sende hjem
;
slippe fri
Eksempel
bli dimittert fra legevakten
;
de arresterte ble dimittert etter avhøret
Artikkelside
dimensjon
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
latin
di-
og
metiri
‘avmåle’
;
jamfør
di-
(
2
II)
Betydning og bruk
fysisk utstrekning i én retning
Eksempel
de tre
dimensjonene
bredde, lengde og høyde
;
en flate har to
dimensjoner
;
Einstein innførte tiden som den fjerde
dimensjon
omfang av en bestemt størrelse
Eksempel
skruer i alle
dimensjoner
;
et bygg med store dimensjoner
;
saken antok betydelige
dimensjoner
;
et problem av globale
dimensjoner
;
en skandale av
dimensjoner
et bestemt trekk ved en sak, et fenomen
eller lignende
;
side, aspekt
Eksempel
en moralsk dimensjon
;
en politisk dimensjon
;
den religiøse
dimensjonen
;
tilføre rollen en ny
dimensjon
Artikkelside
dilemma
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
gresk
di-
og
lemma
‘dobbeltsetning’
;
av
di-
(
1
I)
og
lemma
‘antakelse, forutsetning’
Betydning og bruk
situasjon der en er nødt til å velge mellom to like ubehagelige muligheter
;
knipe
(
1
I)
Eksempel
et moralsk dilemma
;
etiske dilemmaer
;
stå overfor et dilemma
;
komme opp i et dilemma
;
sette noen i et dilemma
Artikkelside
digresjon
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
latin
dis-
og
gradi
‘det å gå bort’
;
av
di-
(
2
II)
Betydning og bruk
sidesprang fra et hovedemne
;
sidebemerkning
Eksempel
et foredrag fullt av
digresjoner
Artikkelside
diglossi
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
gresk
di-
og
glossa
‘tale, tunge’
;
av
di-
(
1
I)
Betydning og bruk
i språkvitenskap
: tilstand i et språksamfunn der to språk eller to
varieteter
av samme språket har hver sine bruksområder
Artikkelside
diesel
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
diˊsel
Opphav
etter
navnet
til den tyske ingeniøren
R. Diesel
, 1858–1913
Betydning og bruk
dieselolje
Eksempel
fylle diesel
;
kjøretøy som går på diesel
;
ha høye avgifter på bensin og diesel
dieseldrift
Eksempel
gå over til diesel
Artikkelside
dechiffrere
verb
Vis bøyning
Uttale
desjifreˊre
Opphav
av
fransk
dechiffrer
, av
de-
og
chiffre
‘siffer’
;
jamfør
de-
og
chiffrere
Betydning og bruk
overføre
chiffertekst
til klartekst
;
avkode
;
til forskjell fra
chiffrere
Eksempel
dechiffrere
et telegram
i overført betydning: forsøke å tyde eller tolke
Eksempel
dechiffrere
en beskjed
;
dechiffrere håndskriften til noen
;
jeg klarte ikke helt å dechiffrere mumlinga di
Artikkelside
Nynorskordboka
103
oppslagsord
felle tårer over
Tyding og bruk
gråte, syrgje av di (noko er hendt)
;
Sjå:
tåre
Artikkelside
femdelt skule
Tyding og bruk
grunnskule med berre fem klasser (av di to klassesteg kan vere samanslegne)
;
Sjå:
femdelt
Artikkelside
redda av gongongen
Tyding og bruk
Sjå:
gongong
i boksing: unngå å tape av di runden er slutt
Døme
boksaren vart redda av gongongen
i
overført tyding
: kome ut av ein uønskt situasjon i siste liten, ofte grunna ytre omstende
Døme
timen var slutt, og ein stressa lærar var redda av gongongen
Artikkelside
den fjerde verda
Tyding og bruk
(restar av) urfolkesetnad med særeigne livs- og kulturformer som (ofte) er truga av meir moderne samfunnsformer av di desse folkegruppene ikkje har nemnande politisk innverknad
;
Sjå:
verd
Artikkelside
gongong
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
engelsk
,
frå
malayisk
;
opphavleg
lydord
Tyding og bruk
slaginstrument
av ei metallplate og ei klubbe som blir brukt i orkester og til å gje signal med
Døme
pauker, trommesett og gongong
Faste uttrykk
redda av gongongen
i boksing: unngå å tape av di runden er slutt
boksaren vart redda av gongongen
i
overført tyding
: kome ut av ein uønskt situasjon i siste liten, ofte grunna ytre omstende
timen var slutt, og ein stressa lærar var redda av gongongen
Artikkelside
hattehylle
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
hylle til å leggje hattar eller andre mindre ting på
Døme
du kan leggje veska di på hattehylla
Artikkelside
heidre
heidra
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
heiðra
Tyding og bruk
vise
heider
;
ære
(
2
II
, 2)
;
vyrde
(
2
II
, 1)
Døme
han vart heidra med Kongens fortenestemedalje
;
du skal heidre far din og mor di
Artikkelside
ære
2
II
æra
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
æra
;
frå
lågtysk
eren
Tyding og bruk
syne
ære
(
1
I
, 1)
, vyrdnad
Døme
du skal ære far din og mor di
;
dei gamle skal ein ære, dei unge skal lære
gjere
ære
(
1
I
, 2)
på, heidre
Døme
ho vart beden inn i beste stova og æra med det likaste huset hadde
tilbe, dyrke, vise ærefrykt
Døme
elske og ære Herren
Artikkelside
vyrdløyse
,
vørdløyse
,
vørdsløyse
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
sjå
-løyse
Tyding og bruk
det å vere vyrdlaus
Døme
likesæle og
vyrdløyse
vyrdlaus person
Døme
di
vyrdløyse
der du er!
Artikkelside
annan
determinativ
demonstrativ
Vis bøying
Opphav
norrønt
annarr
,
akkusativ
annan
Tyding og bruk
ein til, enda ein, fleire av same slaget
Døme
ein
annan
gong
;
eg og ein
annan
syklist
;
både kaffi og kaker og anna godt
den eine av fleire
Døme
den eine etter den andre
;
frå ein stasjon til ein
annan
i same gruppe, men ikkje ein sjølv
;
medmenneske
Døme
ikkje vere som anna folk
;
stå som ein annan tosk
;
kjenne seg som eit anna menneske
;
skade på både seg sjølv og andre
ikkje den same
;
ulik
Døme
ein annan kveld
;
ei anna helg
;
dei venta til ein annan dag
;
på andre sida av vegen
;
dette vart andre greier
;
vente seg noko anna
;
det er ei anna sak
Faste uttrykk
alt anna enn
slett ikkje
oppgåvene var alt anna enn lette
anna enn
så nær som
anna med di
kor det no er; dessutan
av ei anna verd
utanom det vanlege
blant anna
(òg i fleirtal) noko(n) frå ei større gruppe
;
mellom anna
;
forkorta
bl.a.
blant anna kan skulen ha misforstått regelen
;
her møtte fleire personar, blant andre ordføraren
ein eller annan
noko eller nokon
;
ein viss
;
einkvan
på ein eller annan måte
;
i sentrum av ein eller annan by
;
der inne stod ein eller annan
;
på eit eller anna vis
ein og annan
nokre (få)
frå ende til annan
frå byrjing til slutt
;
alt saman
det var tull frå ende til annan
frå tid til anna
av og til
mellom anna
forutan, ved sida av
;
blant anna
;
forkorta
m.a.
og anna
(òg i fleirtal) og noko eller nokon frå ei større gruppe
ord for anna
ordrett
Artikkelside
Forrige side
Side 4 av 11
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100