Artikkelside

Bokmålsordboka

diglossi

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en diglossidiglossiendiglossierdiglossiene

Opphav

av gresk di- og glossa ‘tale, tunge’; av di- (1

Betydning og bruk

i språkvitenskap: tilstand i et språksamfunn der to språk eller to varieteter av samme språket har hver sine bruksområder