Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
413 treff

Bokmålsordboka 229 oppslagsord

lue 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt tilnavn lúfa ‘tett, kraftig hår’

Betydning og bruk

hodeplagg av mykt materiale uten brem, med eller uten skygge;

Faste uttrykk

  • stå med lua i hånden
    være tilbakeholden; være i en situasjon der en ikke kan kreve noe
  • trekke lua nedover ørene
    ikke ville ta imot impulser utenfra;
    jamfør nisselue
Artikkelside

trekke lua nedover ørene

Betydning og bruk

ikke ville ta imot impulser utenfra;
jamfør nisselue;
Se: lue
Artikkelside

menge

verb

Opphav

fra lavtysk

Faste uttrykk

  • menge seg
    ha hopehav med;
    være sammen med
    • menge seg med massene;
    • han ville ikke menge seg med dem
Artikkelside

menge seg

Betydning og bruk

ha hopehav med;
være sammen med;
Se: menge
Eksempel
  • menge seg med massene;
  • han ville ikke menge seg med dem
Artikkelside

menasjeri

substantiv intetkjønn

Opphav

fra fransk, av ménage ‘husholdning’, av latin mansio ‘bosted’

Betydning og bruk

  1. samling av ville dyr som vises fram på forskjellige steder
  2. i overført betydning: brokete forsamling
Artikkelside

pelsjeger

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

jeger som driver jakt på ville pelsdyr
Artikkelside

presens

substantiv intetkjønn

Opphav

av latin (tempus) praesens ‘nåværende (tid)'

Betydning og bruk

  1. verbalform som vanligvis uttrykker nåtid eller det som alltid gjelder, for eksempel ‘jeg går nå’, ‘jeg går ut hver dag’, ‘jorda går rundt sola’
  2. brukt om framtid, for eksempel ‘vi reiser i morgen’

Faste uttrykk

  • historisk presens
    presens brukt om handling eller tilstand i fortiden, for eksempel ‘da vi endelig er framme, oppdager vi at vi har glemt nøkkelen’
  • presens futurum perfektum
    verbalform som angir at noe er avsluttet eller foregår før et tidspunkt i framtiden, uttrykt med presens av ‘skulle’, ‘ville’ eller ‘komme til å’ og perfektum av hovedverbet med hjelpeverbene ‘ha’ eller ‘være’, for eksempel ‘vi vil være reist’, ‘vi skal ha reist’
  • presens futurum
    verbalform brukt til å uttrykke en framtidig handling med presens av ‘skulle’, ‘ville’ eller ‘komme til å’ og hovedverbet i infinitiv, for eksempel ‘vi skal gå snart’, ‘vi vil gå snart’, ‘vi kommer til å reise i morgen’
  • presens partisipp
    • infinitt (2, 2) verbalform med endelsen ‘-ende’ som viser at handlingen foregår samtidig med det finitte (2 verbet i setningen, for eksempel ‘han kom gående’
    • brukt som adjektiv, for eksempel ‘sovende’ i ‘en sovende person’
  • presens perfektum
    verbalform der hjelpeverbet står i presens og hovedverbet i perfektum partisipp, for eksempel ‘vi har reist’ og ‘han har lagt seg’
Artikkelside

presens futurum perfektum

Betydning og bruk

verbalform som angir at noe er avsluttet eller foregår før et tidspunkt i framtiden, uttrykt med presens av ‘skulle’, ‘ville’ eller ‘komme til å’ og perfektum av hovedverbet med hjelpeverbene ‘ha’ eller ‘være’, for eksempel ‘vi vil være reist’, ‘vi skal ha reist’;
Artikkelside

preteritum futurum perfektum

Betydning og bruk

verbalform med preteritum av ‘skulle’, ‘ville’ eller ‘komme til å’ og perfektum av hovedverbet med ‘ha’ eller ‘være’ som hjelpeverb, for eksempel ‘vi skulle ha reist’, ‘vi ville ha reist’;
Artikkelside

pressesekretær

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som representerer en oppdragsgiver i mediesammenheng;
Eksempel
  • presidentens pressesekretær ville ikke kommentere saken
Artikkelside

Nynorskordboka 184 oppslagsord

mengje seg

Tyding og bruk

ha hopehav med, vere saman med;
Sjå: mengje
Døme
  • han ville ikkje mengje seg med dei andre gjestene
Artikkelside

menasjeri

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå fransk, av ménage ‘hushald’, av latin mansio ‘bustad’

Tyding og bruk

  1. samling med ville dyr som blir frakta rundt og viste fram
  2. i overført tyding: brokete forsamling
Artikkelside

mengje, menge

mengja, menga

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. blande, røre (i hop)
    Døme
    • mengje mjølet med vatn;
    • mengje i hop;
    • mengje saman

Faste uttrykk

  • mengje seg
    ha hopehav med, vere saman med
    • han ville ikkje mengje seg med dei andre gjestene
Artikkelside

penetrere

penetrera

verb

Opphav

frå latin

Tyding og bruk

  1. trengje igjennom;
    trengje inn i
    Døme
    • geværkula penetrerte bakruta på bilen;
    • ulykker der skarpe ting penetrerer kroppen
  2. trenge inn i med penis (eller noko anna) ved samleie
    Døme
    • ho ville ikkje at han skulle penetrere henne
Artikkelside

preteritum futurum perfektum

Tyding og bruk

verbalform med preteritum av ‘skulle’, ‘ville’ eller ‘kome til å’ og perfektum av hovudverbet med ‘ha’ eller ‘vere’ som hjelpeverb, til dømes ‘vi skulle ha reist’, ‘vi ville ha reist’;
Artikkelside

preteritum futurum

Tyding og bruk

verbalform brukt til å uttrykkje ei handling som er framtidig i høve til eit gjeve punkt i fortida, med preteritum av ‘skulle’, ‘ville’ eller ‘kome til å’ og hovudverbet i infinitiv, til dømes ‘vi skulle gå’, ‘vi ville gå’, ‘vi kom til å reise’;
Artikkelside

preteritum

substantiv inkjekjønn

Uttale

preteˊritum; pretærˊritum

Opphav

av latin praeterire ‘gå framom’

Tyding og bruk

  1. verbalform som uttrykkjer fortid i høve til tidspunktet for utsegna, til dømes i ‘det snødde i går’
  2. nytta i vilkårsbundne samanhengar, til dømes i ‘dersom eg vann i lotto’, ‘var det råd å få nokre slantar?’
  3. nytta i uttrykk for undring eller misnøye, til dømes ‘det var stor gut, det’, ‘det var synd at du ikkje kan kome’

Faste uttrykk

  • preteritum futurum perfektum
    verbalform med preteritum av ‘skulle’, ‘ville’ eller ‘kome til å’ og perfektum av hovudverbet med ‘ha’ eller ‘vere’ som hjelpeverb, til dømes ‘vi skulle ha reist’, ‘vi ville ha reist’
  • preteritum futurum
    verbalform brukt til å uttrykkje ei handling som er framtidig i høve til eit gjeve punkt i fortida, med preteritum av ‘skulle’, ‘ville’ eller ‘kome til å’ og hovudverbet i infinitiv, til dømes ‘vi skulle gå’, ‘vi ville gå’, ‘vi kom til å reise’
  • preteritum perfektum
    verbalform der hjelpeverbet står i preteritum og hovudvebet i perfektum partisipp, til dømes ‘vi hadde reist’, ‘vi var reist’
Artikkelside

gå til pisis

Tyding og bruk

gå i stykke;
slå feil;
klikke;
Sjå: pisis
Døme
  • han frykta det ville gå til pisis
Artikkelside

pisis

substantiv ubøyeleg

Opphav

av engelsk (go to) pieces

Faste uttrykk

  • gå til pisis
    gå i stykke;
    slå feil;
    klikke
    • han frykta det ville gå til pisis
Artikkelside

ille 1

adverb

Opphav

norrønt illa

Tyding og bruk

  1. vondt, fælt;
    motbydeleg
    Døme
    • det lukta ille;
    • det såg ille ut;
    • vere ille tilreidd
  2. uheldig, dårleg, elendig
    Døme
    • vere ille til mote;
    • fare ille;
    • det stod ille til i landet;
    • det var trass alt ikkje så ille stelt med dei
  3. vondt, fiendtleg
    Døme
    • tykkje ille om noko;
    • handle ille mot nokon
  4. brukt forsterkande: i høg grad, særs
    Døme
    • katten vart ille skremd
  5. brukt som adjektiv: stygg, fæl, dårleg;
    Døme
    • barn som har fått ille medfart i livet

Faste uttrykk

  • ille ute
    i store vanskar, i fare
    • bøndene var ille ute når innhaustinga slo feil
  • ille ved
    brydd;
    nedstemd
    • kjenne seg ille ved;
    • han vart fortvila og ille ved
  • ta noko ille opp
    forstå noko i vond meining;
    bli støytt av noko
    • ho var redd det ville bli teke ille opp at ho ikkje kom
Artikkelside
Side 3 av 23