Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
51 treff
Bokmålsordboka
21
oppslagsord
diske
1
I
verb
Vis bøyning
Opphav
jamfør
norrønt
uppdiskaðr
‘lagt på fat’
;
av
disk
(
1
I)
med
eldre
betydning
‘fat, matbord’
Betydning og bruk
sette fram (rikelig med) mat og drikke
;
traktere
(1)
Faste uttrykk
diske opp med
varte opp med (noe)
Artikkelside
Nynorskordboka
30
oppslagsord
tenar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
þénari
Tyding og bruk
person tilsett i større hushald for å varte opp og greie med praktiske gjeremål
Døme
eit herskapleg hus med mange tenarar
mannleg person tilsett i teneste på gard
;
tenestdreng
,
tenestegut
person som skal
tene
(
1
I
, 3)
nokon
;
hjelpar
Døme
ein tenar for folket, landet
;
Herre, tenaren din høyrer!
–
1. Sam 3,9
datamaskin
som lagrar og leverer innhald til andre datamaskinar
Artikkelside
stå
3
III
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
standa
;
infinitiv
stå
og presens
står
kanskje
innverknad
frå austnordisk og
lågtysk
Tyding og bruk
vere i oppreist stode
;
kvile på føtene
;
vere sett med eine enden
eller
kanten ned mot eit underlag
Døme
stå
på føtene
;
folk måtte
stå
på bussen
;
stå
på kne
;
stå
og grunde på noko
;
boka stod i bokhylla
;
det stod skap langs veggene
;
trea stod tett i tett
;
stå
botn(en)
–
nå botnen med føtene
;
hopparen var ustø i nedslaget, men stod
–
heldt seg på føtene
i
presens partisipp
:
eit ståande hopp
–
utan fall
vere, gjere teneste i eigenskap av
stå
brud, fadder
;
stå
vakt
;
hunden følgde han kvar han gjekk og stod
–
overalt
;
stå
på sitt, på retten sin
;
ho stod på mi side
–
ho stødde meg
vere stram, utspent
magen stod som eit trommeskinn
peike
,
stikke
(
2
II)
stå
opp, ut i vêret
;
håret stod til alle kantar
ha plass
;
vere på ein viss stad
;
opphalde seg
Døme
maten står på bordet
;
hytta stod ute på ein odde
;
hesjestaurane stod i sikksakk
;
bøkene stod om kvarandre
;
fisken stod i stimar
;
fienden stod oppmarsjert ved grensa
vere i ei viss stode
sola stod lågt på himmelen
;
visaren stod på åtte
;
barometeret stod på regn
;
stå
ved inngangen til ei ny tid
vere plassert
stå
langt nede på lista
;
stå
på programmet
;
adressa
står
utanpå
ha pengar
ståande
i banken
;
spørsmålet
står
ope
–
er ikkje avklart, avgjort
vere skrive
det stod noko om det i avisa
;
kva
står
det i brevet?
vere i tankane
det er ikkje noko anna som
står
i hovudet på han
vere
(
4
IV)
stå
i teneste hos nokon
;
han stod om bord i fire år
;
stå
læretida si ut
;
stå
som medlem i eit lag
;
stå
i brodden, spissen for
el.
føre (noko)
vere i ein viss posisjon, tilstand
stå
i gjeld til ein
;
stå
bi
;
det
står
ikkje i mi makt
–
det er ikkje mogleg for meg
;
stå
til rådvelde, teneste for
;
stå
godt budd, rusta
;
årsveksten
står
bra i år
;
huset
står
tomt
;
stå
ferdig
;
stå
i blom, i lys loge, i stampe
;
det stod 1–1 ved pause
i
språkvitskap
:
subjektet
står
i nominativ
;
det
står
bra til
;
stå
for fall
;
stå
for tur
;
stå
i fare for å miste noko
;
livet stod ikkje til å redde
;
no
står
det til deg
–
no er det du sjølv som avgjer
vere i eit visst tilhøve til
stå
i samband med
;
stå
attende, tilbake for
;
opplysningane
står
i strid med kvarandre
;
partane stod heller likt
;
påstand stod mot påstand
;
vatnet stod 5 cm over botnen
;
pundet
står
i vel 10 kr
ikkje flytte, røre seg
;
stoppe
(
3
III)
Døme
bussane stod
;
hjula stod
;
stå
still
;
når vi ikkje ferja,
står
vi der
–
kjem vi ingen veg
;
døra stod ikkje eit sekund
;
munnen
står
ikkje på han
–
han snakkar heile tida
vere på same staden
eller
i same tilstanden
la dei gamle møblane
stå
;
la deigen
stå
natta over
bli
ståande
;
bli
ståande
ved den siste modellen
–
velje
ikkje la seg flytte
eller
kome ut av stilling
Døme
slå ned ein påle så han
står
;
stå
støtt
eksistere
så lenge verda har
stått
;
huset har
stått
i mange hundre år
i kortspel:
knekten
står
–
knekten kan ikkje stikkast
;
resultatet
står
og fell med
–
resultatet er avhengig av
;
det skal ikkje
stå
på oss
;
det er pengane det
står
på
i
presens partisipp
:
fast
,
vanleg
eit
ståande
samtaleemne, uttrykk
halde stand mot
vellæte kan han ikkje
stå
for
;
ha noko å
stå
imot med
;
ho
står
ikkje heile distansen enno
–
ho greier ikkje heile distansen i same høge tempoet enno
;
mjølka
står
seg ikkje til i morgon
–
held seg ikkje søt
;
stå
til eksamen
–
greie eksamen
;
ha mykje å
stå
i
–
ha mykje å gjere
gå føre seg
;
hende
(
3
III)
,
skje
Døme
bryllaupet skal
stå
til våren
;
slaget på Stiklestad stod i 1030
;
stå
strid om noko
;
kva er det som står på her?
det stod ikkje lenge på
–
varte ikkje lenge
drive
(
3
III)
,
sprute
,
strøyme
Døme
spruten stod høgt i vêret
;
sjøen stod inn som ein foss
;
støvskya stod
;
der ute
står
havet rett på
ha ei viss lei
ein frisk nordvest stod inn sundet
;
det stod ein god varme frå omnen
;
det stod respekt av formannen
stemne
(
3
III
, 1)
båtane stod ut fjorden
vere retta, vend
hugen hans stod til boka
streve
,
trakte
(
1
I)
stå
ein etter livet
;
la det
stå
til
–
la det gå som best det kan, køyre på
reise seg, rise
Døme
stå
opp
;
stå
opp av, or senga
;
sola
står
opp i aust
;
stå
fram og seie nokre ord
–
stige fram
Faste uttrykk
som ein står og går
i kvardagsklede, i det ein har
stå att
vere igjen, til overs
det stod litt att på ei flaske
–
var att
stå det over
klare seg, overleve
stå fast
avtala
står
fast
–
gjeld utan endring
stå for
meine, representere
;
ha ansvaret for (noko)
;
verka, opplevast
stå
klart for ein
;
barneåra
står
for meg som ei lykkeleg tid
stå heilt aleine
vere heilt utan støtte
stå høgt i kurs
òg: bli sett stor pris på
stå i butikk
arbeide som ekspeditør
stå i med kvarandre
vere kjærastpar
stå imot
setje seg imot (nokon)
stå i
halde på med
stå
midt i juleførebuingane
stå nær
vere nær knytt til (nokon)
stå på hovudet
balansere med hovudet (og hendene) mot underlaget og føtene i vêret
stå på
henge i, køyre hardt på
stå seg godt med
vere på god fot med (nokon)
stå seg godt
greie seg godt (økonomisk)
stå seg på
ha fordel av, vinne på (noko)
stå til
høve attåt, passe
fargane
står
ikkje til kvarandre
;
eksamenssvaret stod til laud
stå ved
vedkjenne seg
ståande hær
kampklar, vernebudd
Artikkelside
strekkje
2
II
,
strekke
3
III
strekkja, strekka
verb
Vis bøying
Opphav
truleg
lågtysk
strecken
Tyding og bruk
refleksivt
: gjere, bli lengre
;
tøye
(
2
II)
Døme
strekke
seg
;
tauet strekte seg under påkjenninga
gjere seg lang
ho strekte seg for å nå opp
skade med tøying
Døme
eg strekte ein lårmuskel på treninga
rette ut, stramme
Døme
strekke
føtene
;
strekke
hals
;
strekke
laken
;
han geispa og strekte seg
;
strekke
opp handa
leggje, spenne (ut)
Døme
strekke
ei snor til å grave etter
;
strekke
kabel, telefonleidning
;
strekke
kjølen til ein ny båt
særleg
i
militærstell
:
irettesetje
breie (seg)
Døme
eigedomen
strekker
seg frå dalbotnen og opp mot snaufjellet
;
ein møteserie som strekte seg over fleire veker
–
varte i fleire veker
Faste uttrykk
strekke ut
òg: lange ut, sparke frå
Artikkelside
spanskesjuke
substantiv
hankjønn eller hokjønn
spanskesykje
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
verdsfemnande influensaepidemi der svært mange døydde
Døme
spanskesjuken varte frå 1917 til 1920
Artikkelside
servere
servera
verb
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
servir
;
frå
latin
servire
‘tene, træle’ av
servus
‘slave, træl’
Tyding og bruk
bere, setje fram (på bordet)
;
varte opp
servere kaffi og kaker
;
kelneren serverte dei snøgt og venleg
;
det vart servert middag
fortelje, gje til beste
servere nokre gode historier
Artikkelside
paradis
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
paradís
f
;
frå
gresk
opphavleg persisk ‘hage’
Tyding og bruk
hagen i Eden
;
Guds hage, der Adam og Eva var til Gud viste dei ut etter syndefallet
Døme
kor lenge var Adam i paradis?
–
kor lenge varte lykka el. idyllen?
bustad for dei frelste etter døden
;
himmelriket
mellombels lykkestad for dei rettferdige mellom død og endeleg dom
ideell tilhaldsstad
Døme
eit paradis for ungar
i
uttrykk
:
Døme
hoppe
el.
hinke p.
–
barneleik der ein hoppar etter visse reglar i opprita ruter
Faste uttrykk
slangen i paradiset
det vonde som trugar el. øydelegg lykka
Artikkelside
framleis
adverb
Opphav
norrønt
framleiðis
;
jamfør
-leis
Tyding og bruk
som enno varer (
eller
varte) ved
;
enno
,
stadig
Døme
lova gjeld framleis
;
den gongen galdt framleis den gamle lova
;
han er framleis den same
;
det skal framleis vere slik
Artikkelside
fest
3
III
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
latin
;
samanheng
med
ferie
Tyding og bruk
religiøs høgtid
som etterledd i ord som
lauvhyttefest
påskefest
julefest
selskapeleg samkome,
kalas
;
tilstelling
,
feiring
;
drikkelag
,
rangel
(
1
I)
Døme
gå på fest
;
invitere heile familien til fest
;
ta seg ein fest
;
festen varte til langt på natt
som etterledd i ord som
avskilsfest
dansefest
juletrefest
glede
(
1
I)
,
hugnad
Døme
det var ein fest å kome dit
;
livet med deg er ein fest
Artikkelside
diske
1
I
diska
verb
Vis bøying
Opphav
jamfør
norrønt
uppdiskaðr
‘lagd på fat’
;
av
disk
(
1
I)
i
eldre
tyding
‘matfat’
Tyding og bruk
setje fram (rikeleg med) mat og drikke
;
traktere
(1)
Faste uttrykk
diske opp med
varte opp med (noko)
Artikkelside
bordsete
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å sitje til bords
Døme
bordseta varte fleire timar
bordsetning
Artikkelside
Forrige side
Side 3 av 3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100