Avansert søk

75 treff

Bokmålsordboka 32 oppslagsord

forbrenne 1

verb

Opphav

fra lavtysk; av for- (2

Betydning og bruk

  1. brenne opp
    Eksempel
    • tørt tre forbrenner lett;
    • gassen har forbrent
  2. forbinde seg kjemisk med et annet stoff, særlig oksygen, under varmeutvikling
    Eksempel
    • næringsstoffene forbrant i kroppen

griljermel, griljermjøl

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

mel av tørt brød eller kavring

badehette

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

vanttett hodeplagg som holder håret tørt under bading

xerografi

substantiv hankjønn

Opphav

se -grafi (1

Betydning og bruk

  1. kopieringsmetode der bildet dannes ved at tørt pulver fester seg til elektrisk ladede felter i belyst papir, elektrostatisk fotografering
  2. kopi som er laget ved xerografi (1)

xerofytt

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk phyton ‘plante’

Betydning og bruk

plante som lever på særlig tørt sted, for eksempel i ørken

våt

adjektiv

Opphav

norrønt vátr; beslektet med I vann, vatn

Betydning og bruk

  1. som inneholder mye vann;
    som er gjennomtrengt av vann
    Eksempel
    • våte klær;
    • hunden var våt i pelsen;
    • være våt til skinnet
  2. om overflate: som er dekket av vann, væske
    Eksempel
    • våt kontaktflate;
    • våt kopieringvåtkopiering
  3. rennende;
    som er oppbygd av vann
    Eksempel
    • det våte element;
    • våt gassvåtgass;
    • et vått selskapmed mye drikkevarer
    • som substantiv:
  4. om vær, årstid: nedbørrik, regnfull
    Eksempel
    • en våt sommer

Faste uttrykk

  • verken vått eller tørt
    verken mat eller drikke

tørke 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt þurka

Betydning og bruk

  1. langvarig tørt vær
    • i overført betydning i sammensetninger: mangel på det forleddet sier
      • idétørke, kapitaltørke, måltørke
  2. apparat til å tørke noe i
    Eksempel
    • korntørke

tave 1

substantiv hankjønn

Opphav

opphavlig ‘sammentrevlet masse’, beslektet med norrønt þefja ‘stappe’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • skytave
  2. tørt strå, tørr stilk eller lignende

skrå 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt skrá, egentlig ‘tørt skinnstykke’

Betydning og bruk

om eldre forhold: (skinnbok, pergament med opptegnet) lov, statutt eller lignende
Eksempel
  • hirdskrå, laugsskrå

romerbad

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

tørt varmluftsbad

Nynorskordboka 43 oppslagsord

som eld i tørt gras

Tyding og bruk

svært fort;
Sjå: eld, gras
Døme
  • rykta spreidde seg som eld i tørt gras

gras

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt gras

Tyding og bruk

  1. plante(r) i grasfamilien eller andre liknande (blomsterlause) vekstar som veks i store mengder
    Døme
    • liggje i det grøne, duftande graset;
    • graset veks;
    • graset kitla mellom tærne
  2. gras (1) som dekkjer eit område, til dømes beitemark, plen eller idrettsbane
    Døme
    • spele tennis på gras
  3. blad og stilk på rotvekst eller liknande;
    til dømes potetgras
  4. Døme
    • røykje gras

Faste uttrykk

  • bite i graset
    tole nederlag;
    tape (2, 2)
  • graset er alltid grønare på andre sida av gjerdet
    det andre har, verkar betre enn det ein sjølv har
  • medan graset gror, døyr kua
    dersom førebuingane tek for lang tid, blir det heile for seint eller uaktuelt
  • på gras
    på vent;
    i bakhanda
    • ha ein vikar gåande på gras i tilfelle ein fast tilsett blir sjuk
  • som eld i tørt gras
    svært fort
    • rykta spreidde seg som eld i tørt gras
  • tene pengar som gras
    tene mykje pengar raskt

habitat

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin habitare ‘bu’

Tyding og bruk

  1. naturleg tilhaldsstad for ein dyreart
    Døme
    • verne sårbare habitat i internasjonale farvatn
  2. kammer under vassflata der vatnet er fortrengt med gass slik at ein kan stå tørt og utføre arbeid

griljermjøl

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

mjøl av tørt brød eller kavring

blåse 2

blåsa

verb

Opphav

norrønt blása

Tyding og bruk

  1. om luft: vere i strøymande rørsle
    Døme
    • det blæs i fjellet;
    • nordavinden bles gjennom byen
  2. om vind: få noko til å velte eller til å fare gjennom lufta
    Døme
    • eit vindkast som bles trea over ende;
    • stormen blæs sand og jord over vegen
  3. bli ført av vinden eller ein annan luftstraum
    Døme
    • hatten bles på sjøen
  4. puste ut gjennom munn eller nasebore;
    ande tungt;
    Døme
    • oksen frøste og bles;
    • blåse røyk gjennom nasen;
    • ho berre blæs av alle ryktaavviser alle rykta
  5. få fram tonar eller lydsignal ved å puste luft i musikkinstrument eller anna innretning
    Døme
    • blåse på horn;
    • domaren bles i fløyta;
    • blåse til avmarsj
  6. lage noko ved å la luftstraum forme ein flytande masse
    Døme
    • blåse såpebobler;
    • blåse glas
  7. sende ut luftstraum med ymse reiskapar
    Døme
    • blåse håret tørt med fønar

Faste uttrykk

  • blåse av
    i idrett: avslutte ein kamp ved å blåse stoppsignal i fløyte
    • domaren bles av kampen
  • blåse i
    ikkje bry seg om
    • eg blæs i kva folk meiner
  • blåse liv i
    få i gang att
    • saka bles liv i gamle politiske motsetnader
  • blåse opp
    • ta til å blåse;
      blåse stadig kraftigare
      • blåse opp til storm
    • få til å auke i storleik ved å blåse inn luft eller annan gass
      • blåse opp ein ballong
    • forstørre
      • blåse opp eit bilete
    • i overført tyding: gjere større eller viktigare enn fortent;
      overdrive
      • blåse opp dramatiske enkelthendingar
  • blåse raudt
    blåse i alkometer og få positivt utslag
    • han bles raudt og vart fråteken førarkortet
  • blåse seg opp
    øse seg opp
    • folk som blæs seg opp over politisk satire
  • blåse støvet av
    i overført tyding: ta opp att;
    aktualisere
    • blåse støvet av lyntogvisjonane
  • blåse ut
    sløkkje flamme (på lys) ved å blåse på henne
    • blåse ut lyset
  • skjøne kva veg vinden blæs
    skjøne korleis ei sak utviklar seg
  • vel blåst
    bra utført
    • stemnet er vel blåst;
    • vel blåst, alle saman!

badehette

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

vasstett hovudplagg som held håret tørt under bading

tørrvêr, turrver, turrvêr, tørrver

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

tørt vêr

tørrsalte, turrsalte

tørrsalta, turrsalta

verb

Tyding og bruk

salte med tørt salt (ikkje lake)
Døme
  • tørrsalte fisk

tørrlende, turrlende

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

tørt lende;
tørt land
Døme
  • hav og tørrlende

tørrhøy, turrhøy

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

tørt høy
Døme
  • køyre inn tørrhøy