Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
53 treff
Bokmålsordboka
28
oppslagsord
timbalis
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
porsjon dessertis
Artikkelside
soda
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
italiensk
av
sodo
‘hard’,
betydning
2 fra
engelsk
Betydning og bruk
natriumkarbonat brukt som vaskemiddel
(porsjon med) sodavann
Eksempel
whisky og
soda
Artikkelside
skvett
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
skvette
(
1
I)
Betydning og bruk
stenk
,
sprut
(
1
I
, 1)
Eksempel
det kom en
skvett
over båtripa
;
hoppe ut i søla så
skvetten
står
;
det regnet en
skvett
–
en liten regnskur
liten porsjon, slant
Eksempel
drikke en
skvett
kaffe
;
det var igjen en liten
skvett
på flaska
Artikkelside
firedobbelt
,
firdobbel
,
firdobbelt
,
firedobbel
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som er fire ganger så stor som noe
;
som fins fire ganger
Eksempel
en firedobbelt porsjon
;
firedobbelt norsk seier
Artikkelside
djervhet
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å være
djerv
(1)
Eksempel
det krever en god porsjon djervhet å skulle gi seg i kast med en slik oppgave
Artikkelside
dram
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
fransk
,
fra
latin
drachma
‘liten mynt, liten vektmengde’
;
samme opprinnelse som
drakme
Betydning og bruk
(liten porsjon) brennevin, særlig akevitt
Eksempel
øl og
dram
til maten
;
ta seg en
dram
;
han sier ikke nei takk til en
dram
Artikkelside
dose
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
gresk
dosis
‘gave, porsjon’
Betydning og bruk
mengde som skal brukes av et legemiddel
Eksempel
én
dose
tre ganger daglig
;
øke
dosen
som etterledd i ord som
overdose
porsjon (av noe)
Eksempel
sole seg i små
doser
som etterledd i ord som
treningsdose
Artikkelside
dobbelt
,
dobbel
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
gjennom
lavtysk
,
fra
fransk
,
opprinnelig av
latin
duplus
‘foldet to ganger, dobbelt så stor’
;
av
duo
‘to’
Betydning og bruk
sammensatt av to like
eller
lignende deler
Eksempel
dobbelte dører
;
koffert med dobbelt bunn
brukt som
adverb
brette arket dobbelt
som kan tolkes på to måter
Eksempel
et begrep med dobbelt betydning
to ganger så mye
Eksempel
en dobbelt glede
;
dobbelt porsjon
;
gjøre dobbelt arbeid
brukt som
adverb
dobbelt ergerlig
;
dobbelt så stor
brukt som substantiv
øk masketallet til det dobbelte
brukt som etterledd i sammensetninger der førsteleddet viser hvor mange ganger noe øker
i ord som
femdobbel
flerdobbelt
Faste uttrykk
dobbelt bestemmelse
substantivfrase med både
determinativ
(
1
I)
(bestemmerord) og substantiv i bestemt form
‘dette landet’ har dobbelt bestemmelse
dobbelt bokføring
bokføringssystem der hver post blir ført på to steder, en debet- og en kreditside
i overført betydning: det å ikke oppgi reell pengebruk eller komme med usanne opplysninger
dobbelt bokholderi
bokføringssystem der hver post blir ført på to steder, både på debet- og kreditsiden
i overført betydning: det å ikke oppgi reell pengebruk eller komme med usanne opplysninger
dobbelt konsonant
to like konsonanter skrevet etter hverandre
;
dobbeltkonsonant
dobbelt opp
to ganger en oppgitt mengde
en kan ikke få dobbelt opp av alt
dobbelt statsborgerskap
statsborgerskap
som gir rettigheter og forpliktelser i to land eller stater
dobbelt tonelag
tonem
2
‘bonde’ har dobbelt tonelag
i dobbelt forstand
med to betydninger
hun er musikalsk i dobbelt forstand og har evne både til å lytte og spille selv
komme under dobbelt ild
bli beskutt fra to sider
se dobbelt
se to synsbilder av de samme omgivelsene
Artikkelside
Nynorskordboka
25
oppslagsord
forde
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
forde
(
2
II)
Tyding og bruk
førsel
, frakting
byrd
(
1
I
, 1)
;
lass
(1)
;
jamfør
vedforde
porsjon
Døme
ei forde med graut
vending
(2)
,
vende
(
1
I
, 1)
Døme
gjere fleire forder
Artikkelside
dugeleg
,
dugleg
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
dyktig
(1)
,
dugande
(1)
;
skikka
Døme
ein
dugeleg
handverkar
rikeleg
, svær, stor
Døme
ein
dugeleg
porsjon
;
eit
dugeleg
smell
;
dugeleg
med
mat
brukt som adverb
dugeleg
kaldt
;
ete
dugeleg
Artikkelside
drypp
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
fall av
dropar
;
drop
Døme
dryppet frå takrenna
mindre mengd av noko som blir nytta, frigjeve eller motteke fleire gonger over tid
;
dose
(
1
I)
,
porsjon
Døme
det kom jamne drypp av kritikk
;
informasjonen kom i drypp
;
gje små drypp med undervisning om mobbing kvar dag
medisin eller væske tilført
intravenøst
;
infusjon
Døme
pasienten vart sett på eit drypp
;
ved sida av låg ein mann med drypp i armen
kortvarig tilstand med symptom på
hjerneslag
Døme
få eit drypp
lita mengd informasjon
;
innblikk
;
smakebete
,
glimt
(2)
Døme
forfattaren sleppte eit drypp frå den nye boka
;
få eit drypp om den nye modellen til bilprodusenten
;
presentere små drypp om løysinga på mysteriet gjennom filmen
Artikkelside
dram
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
,
frå
latin
drachma
‘liten mynt, lita vektmengd’
;
same opphav som
drakme
Tyding og bruk
porsjon, lite glas brennevin (særleg akevitt)
Døme
få seg ein dram
;
ta seg ein dram
;
øl og dram
Artikkelside
deild
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
deild
;
samanheng
med
del
Tyding og bruk
del
(2)
;
avdeling
;
bolk
(1)
part, porsjon (i oppgjer)
skiljemerke mellom eigedomar
;
merkestein
Artikkelside
Forrige side
Side 3 av 3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100