Avansert søk

30 treff

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

Nynorskordboka 29 oppslagsord

skjemtord

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

ord som er meinte som skjemt

sfæremusikk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

tonar som ein meinte planetane kunne lage med rørslene sine, men som menneskeøyret ikkje kunne oppfatte

ho 2

pronomen

Opphav

norrønt hon, akkusativ hana, dativ henni, genitiv hennar

Tyding og bruk

  1. brukt om person eller annan skapning av hokjønn (1) og om ting eller omgrep med namn av hokjønn (2) når desse er (rekna for) eller blir kjende i samanhengen
    Døme
    • mor mi sa at ho skulle gjere det;
    • der kjem Kari, ho spring;
    • eg spurde ho kva ho eigenleg meinte;
    • bikkja høyrdest sinna ut, men ho beit ikkje nokon;
    • brua var skrøpeleg, det var berre så vidt ho heldt ein mann;
    • framsyninga slutta som ho byrja;
    • han gav ho boka;
    • gje henne pengane no
    • brukt etter ei setning for å ta opp att og utheve subjektet
      • jenta var snill, ho
    • med eit etterfølgjande ledd som avgrensar innhaldet av pronomenet
      • ho var lærar, mora
    • brukt rett etter eit trykksterkt substantiv for å ta opp att dette
      • veska, ho kan du bere
    • brukt føre kvinnenamn
      • ho Kari;
      • ho mor
  2. i genitiv
    Døme
    • den hatten er hennar;
    • mannen hennar Brit
  3. brukt som peikande pronomen
    Døme
    • ho med den gule genseren;
    • ho er det!

han

pronomen

Opphav

norrønt hann, akkusativ hann, dativ honum, genitiv hans

Tyding og bruk

  1. brukt om person eller annan skapning av hankjønn (1) og om ting eller omgrep med namn av hankjønn (2) når desse er (rekna for) eller blir kjende i samanhengen:
    Døme
    • far min sa at han skulle gjere det;
    • der kjem Ola, han spring;
    • eg spurde han kva han eigenleg meinte;
    • fanden har hestehov, og han haltar;
    • ormen freste høgt, men han hogg ikkje;
    • båten rulla, men han kantra ikkje
    • brukt etter ei setning for å ta opp att og utheve subjektet:
      • guten var snill, han
    • med eit etterfølgjande ledd som avgrensar innhaldet av pronomenet:
      • han var småbrukar, faren
    • brukt rett etter eit trykksterkt substantiv for å ta opp att dette:
      • kofferten, han kan du ta
    • brukt føre mannsnamn:
      • han Per;
      • han far
    • i genitiv:
      • den hatten er hans;
      • kona hans Gunnar
    • brukt som peikande pronomen:
      • han med den blå genseren;
      • han er det!
  2. brukt med tyding nær det ubundne pronomenet ein:
    Døme
    • han må nok passe seg i dag det er så glatt
  3. brukt med same tyding som det om luft- og vêrtilhøve:
    Døme
    • han regnar, er kald, blæs
  4. i uttrykk:
    Døme
    • vere tidleg på hanvere tidleg oppe

Faste uttrykk

  • vere på han
    vere full

forlengje, forlenge

forlengja, forlenga

verb

Opphav

frå lågtysk, av for- (2; av lang (2

Tyding og bruk

  1. gjere lengre i utstrekning
    Døme
    • forlengje vegen
  2. gjere lengre i tid;
    gje lengre varigskap
    Døme
    • forlengje ein kontrakt;
    • fristen er forlengd med to dagar
    • brukt som adjektiv
      • laget skåra i den forlengde speletida

Faste uttrykk

  • forlengd arm
    person, institusjon eller liknande som handlar på vegner av nokon andre (i ei sak eller ein situasjon)
    • vere den forlengde armen til industriselskapa i lokalmiljøet;
    • dei meinte at fylkesmannen, som statens forlengde arm, måtte finne ei løysing

forsnakke

forsnakka

verb

Opphav

av for- (2

Faste uttrykk

  • forsnakke seg
    seie noko anna enn ein meinte å seie;
    seie for mykje;
    røpe, snakke over seg
    • han forsnakka seg overfor veljarane;
    • vere redd for å forsnakke seg

demre

demra

verb

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. lyse svakt
    Døme
    • dagen demra;
    • morgonroden demrar i det fjerne
  2. byrje å gå opp for
    Døme
    • no demrar det for meg kva han eigenleg meinte;
    • det demra eit mønster for henne

altså, altso

adverb

Opphav

av tysk also; med innverknad frå alt (3

Tyding og bruk

  1. Døme
    • altså var det likevel sant;
    • du er eldst, altså går du først;
    • dei drog seinare enn dei planla, altså kjem dei litt forseinka
  2. i forsterkande tyding på slutten av ei utsegn eller eit utrop
    Døme
    • det går ikkje an, altså!
    • du, altså!
    • på ein positiv måte, altså;
    • eg har så lyst, altså
  3. brukt som innleiing eller overgang for å presisere, utdjupe eller slå fast noko
    Døme
    • altså, eg veit ikkje, for å vere ærleg;
    • nei, altså, det var ikkje det eg meinte;
    • altså gjer vi som vi har avtalt;
    • vi går mykje på ski, altså langrenn

akkurat

adverb

Opphav

av latin accurare ‘syte for’

Tyding og bruk

  1. verken meir eller mindre enn;
    Døme
    • akkurat no;
    • akkurat på minuttet;
    • det er akkurat 20 mil dit;
    • ha akkurat nok pengar;
    • eg gjer akkurat som eg vil;
    • det var ikkje akkurat det eg meinte
    • brukt for å uttrykkje semje
      • akkurat, slik er det!
  2. om tid: for ein augeblink sidan;
    Døme
    • ho kom akkurat inn døra;
    • flyet har akkurat landa