Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
64 treff

Bokmålsordboka 34 oppslagsord

desisjonskomité, desisjonskomite

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

komité til å granske og eventuelt godkjenne en organisasjons eller en myndighets regnskap;
jamfør desisjon
Artikkelside

byggekomité, byggekomite

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

komité som fungerer som byggherre;
Artikkelside

innberetning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å innberette
    Eksempel
    • innberetning av inntekter
  2. skrevet framstilling;
    Eksempel
    • gi innberetning om arbeidet i en komité;
    • sende innberetning om en stipendreise
Artikkelside

hurtigarbeidende

adjektiv

Betydning og bruk

om komité, utvalg eller lignende: som skal arbeide raskt med det de er satt til å gjøre
Eksempel
  • nedsette en hurtigarbeidende komité
Artikkelside

forskningsetisk, forskingsetisk

adjektiv

Betydning og bruk

som gjelder etikk i forskning
Eksempel
  • forskningsetisk komité;
  • en forskningsetisk konflikt
Artikkelside

valgstyre

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

offentlig oppnevnt komité som står for avviklingen av et valg
Artikkelside

supperåd

substantiv intetkjønn

Opphav

etter sketsj av Harald Heide Steen jr. og Rolv Wesenlund 1969

Betydning og bruk

spøk. unyttig (offentlig) råd (4, komité eller lignende
Artikkelside

styre 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt stýri

Betydning og bruk

  1. håndtak til å styre med
    Eksempel
    • sitte ved styret;
    • sykkelstyre
  2. Eksempel
    • kongen satt med styret i landet i fire år;
    • selvstyre;
    • være med i styre og stell i bygda
    • måte å styre på
      • under keiserens strenge styre;
      • hardstyre, vanstyre
  3. komité, nemnd som leder noe
    Eksempel
    • styret for en bank, forening;
    • sitte i styret;
    • bystyre, kommunestyre
Artikkelside

skjønn 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt skyn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • overlate noe til ens skjønn;
    • bruke skjønn;
    • etter mitt skjønn er dette fine greier;
    • ikke ha skjønn på forretninger
  2. (oppnevnt komité som foretar) bedømmelse, vurdering, takst
    Eksempel
    • få noe avgjort ved skjønn;
    • holde offentlig skjønn
Artikkelside

sitte

verb

Opphav

norrønt sitja

Betydning og bruk

  1. hvile bakdelen med overkroppen mer eller mindre oppreist
    Eksempel
    • sitte på en stol;
    • katten sitter ute på trappa;
    • sitte til bords – spise;
    • sitte til hest – ri
    • være plassert
      • sitte øverst ved bordet;
      • sitte med armene i kors – forholde seg passiv;
      • sitte som på nåler – være i nervøs spenning
    • sette seg
      • vil du ikke sitte?
  2. stå rolig, være i hvilestilling
    Eksempel
    • hønene sitter på vaglet;
    • fuglene satt i rekker på telefonledningene;
    • det sitter en flue i taket
  3. bo, befinne seg, være
    Eksempel
    • hun satt på gården så lenge hun levde;
    • sitte i fengsel;
    • han sitter hjemme hele dagen;
    • hun satt igjen med mange barn;
    • sitte godt, vanskelig i det – ha det godt, vanskelig økonomisk;
    • nå sitter du der, i klemma – nå er du kommet i en vanskelig situasjon;
    • det sitter et godt hode på henne;
    • nøkkelen sitter i låsen;
    • lua satt på snei
  4. være fast
    Eksempel
    • slå i en spiker så den sitter;
    • sykdommen satt lenge i;
    • seieren satt langt inne – var vanskelig å oppnå
    • i presens partisipp:
      • jeg vil ikke ha mistanken sittende på meg
  5. utøve en viss virksomhet
    Eksempel
    • sitte med makten;
    • sitte på Stortinget;
    • sitte i en komité;
    • sitte i billettluka, på kontor
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • den sittende regjering
  6. Eksempel
    • dressen sitter som støpt;
    • sitte som et skudd – være en fulltreffer ; se skudd (2)
  7. slite ved sitting
    Eksempel
    • sitte hull på buksa;
    • sitte ned en sofa

Faste uttrykk

  • sitte i hell
    stadig ha hell med seg
  • sitte igjen
    måtte bli igjen på skolen etter skoletid som straff
  • sitte inne
    også: være i fengsel
  • sitte med
    ha, disponere (noe)
  • sitte modell
    posere
  • sitte på
    tviholde på noe; også: sitte inne med, ha
Artikkelside

Nynorskordboka 30 oppslagsord

desisjonskomité, desisjonskomite

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

komité til å granske og eventuelt godkjenne rekneskapen til ein organisasjon eller ei myndigheit;
jamfør desisjon
Artikkelside

byggjekomité, byggjekomite, byggekomité, byggekomite

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

komité som fungerer som byggherre;
Artikkelside

adhockomité, adhockomite

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

komité som er nedsett for ei einskild sak, og som deretter blir oppløyst;
jamfør ad hoc
Artikkelside

hurtigarbeidande

adjektiv

Tyding og bruk

om komité, utval eller liknande: som skal arbeide raskt med det dei er sette til å gjere
Døme
  • setje ned ein hurtigarbeidande komité
Artikkelside

forskingsetisk

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld etikk i forsking
Døme
  • forskingsetisk komité;
  • forskingsetiske problemstillingar
Artikkelside

puslespel

substantiv inkjekjønn

Opphav

av engelsk puzzle ‘gåte, problem’; truleg samanheng med pusle (1

Tyding og bruk

  1. leiketøy av små bitar som skal setjast saman til eit bilete
    Døme
    • brikkene i eit puslespel
  2. arbeid som krev presisjon og tolmod
    Døme
    • å få til ein komité var litt av eit puslespel
Artikkelside

øksekomite, øksekomité

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

komité nedsett for å få skore utgiftene (drastisk) ned (i eit budsjett)
Artikkelside

styre 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt stýri

Tyding og bruk

  1. hjelpemiddel, særleg handtak, til å styre (2, 1) med
    Døme
    • plogstyre;
    • sykkelstyre;
    • sitje ved styret;
    • lyde styret – gå, svinge etter som ein svingar styret
  2. det å styre (II,1 og særleg 2);
    måte å styre (II,1 og særleg 2) på;
    Døme
    • hardstyre;
    • sjølvstyre;
    • vanstyre;
    • kongen sat med styret i landet i 20 år;
    • ha demokratisk styre
  3. nemnd, utval, komité, forsamling som styrer noko
    Døme
    • bystyre;
    • kommunestyre;
    • skulestyre;
    • styret for ein bank, eit lag;
    • sitje i styret
Artikkelside

sekretær

substantiv hankjønn

Opphav

mellomalderlatin secretarius, eigenleg ‘person som tek vare på sekretet’; sjå sekret (2)

Tyding og bruk

  1. person som steller med korrespondansen for ein annan eller andre (t d på eit kontor, i ein institusjon, ein komité og liknande) eller som fører protokoll i møte, drøftingar og liknande;
  2. tittel for visse funksjonærar
    Døme
    • rykkje opp frå sekretær til kontorsjef
  3. mindre skrivepult (med skrå skriveklaff til å slå ned)
Artikkelside

danning

substantiv hokjønn

Opphav

av danne (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • danning av rust;
    • danning av ein komité
  2. tileigning (1) av kunnskap, vit og røynsle gjennom oppseding, utdanning og sosialisering
    Døme
    • fremje danning i samfunnet;
    • skulegang er viktig for danninga
  3. resultat av danning (2) som er kjennteikna av innsikt i vesentlege tema og ei verdsvan framferd; jamfør allmenndanning
    Døme
    • ha danning;
    • litterær danning;
    • sakne klassisk danning;
    • syne alminneleg danning
Artikkelside
Side 3 av 4