Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
106 treff

Bokmålsordboka 63 oppslagsord

helning, helling 2

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å helle (2, 2) eller skråne;
    Eksempel
    • en helning på 15°;
    • kurven har for liten helning innover
  2. i overført betydning: dragning, hang
    Eksempel
    • han viste tidlig en helning mot nazismen
Artikkelside

hell 2

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør norrønt hallr ‘skrå, hellende’

Betydning og bruk

  1. det å skråne eller helle (2, 2)
    Eksempel
    • stå på hell
  2. skrånende flate;
    Eksempel
    • kuene gikk borte i hellet

Faste uttrykk

  • være på hell
    gå mot slutten
    • blomstringen er på hell nå
Artikkelside

halle

verb

Opphav

norrønt halla

Betydning og bruk

stå eller ligge på skrå;
Eksempel
  • halle framover;
  • halle mot venstre
Artikkelside

malurt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt malurt, av mǫlr ‘møll’, opprinnelig ‘urt mot møll’

Betydning og bruk

plante i kurvplantefamilien med sterk lukt og smak;
Artemisia absinthium

Faste uttrykk

  • helle malurt i begeret
    ødelegge gleden for noen
Artikkelside

ligge over

Betydning og bruk

Se: ligge
  1. om person: overnatte
  2. om fartøy: helle over på siden
Artikkelside

gyte 2

verb

Opphav

norrønt gjóta

Betydning og bruk

  1. jamfør utgyte
    Eksempel
    • gyte olje på ilden
  2. om fisk: legge rogn, sprøyte ut melke
Artikkelside

lene 2

verb

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

Eksempel
  • lene hodet mot en stein;
  • lene seg godt tilbake i stolen;
  • lene seg mot veggen;
  • len deg ikke ut vinduet
Artikkelside

krenge

verb

Opphav

av lavtysk krengen; beslektet med krank (2

Betydning og bruk

  1. helle til siden
    Eksempel
    • skipet krenget kraftig;
    • bilen krenger lite i svingene
  2. snu, vende;
    vrenge
    Eksempel
    • vinden krenget paraplyen;
    • krenge av seg tøyet
Artikkelside

kanne

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt kanna

Betydning og bruk

  1. beholder med tut, hank og lokk til å skjenke av eller helle fra
  2. eldre mål for væske: to potter
    Eksempel
    • en kann = 1,93 l
Artikkelside

innpå

preposisjon

Betydning og bruk

  1. inn på
    Eksempel
    • komme innpå veien;
    • kjøre innpå rampen
    • brukt som adverb
      • tre biler slipper innpå ved grønt lys
  2. inne på
    Eksempel
    • myra lå langt innpå vidda;
    • ligge innpå åsen på tømmerhogst;
    • i talen kom han innpå det som hadde skjedd
    • brukt som adverb
      • jeg har appen, men er ikke så ofte innpå
  3. opp til, inntil, like ved, nær
    Eksempel
    • innpå 30 personer var innom;
    • skogen lå like innpå husene;
    • vi kom helt innpå elgen;
    • ha noen tett innpå livet
    • brukt som adverb
      • komme så nær innpå som mulig;
      • ha gjenboere tett innpå

Faste uttrykk

  • dra innpå
    minske et forsprang
    • dra innpå konkurrentene
  • gå innpå noen
    om sak, hendelse eller lignende: gjøre noen trist og nedtrykt
    • kritikken gikk innpå henne
  • hale innpå
    ta innpå;
    nærme seg
    • konkurrenten haler innpå i den siste bakken før mål
  • helle innpå
    drikke, særlig alkohol, i store mengder
  • hive innpå
    spise eller drikke fort og mye
  • komme innpå noen
    bli godt kjent med noen
    • det var vanskelig å komme innpå ham
  • legge innpå
    spise mye
  • snakke innpå om
    ymte om, nevne;
    snakke frampå om
  • ta innpå
    minske et forsprang;
    nærme seg
    • konkurrentene tok innpå
Artikkelside

Nynorskordboka 43 oppslagsord

innpå

preposisjon

Tyding og bruk

  1. inn på
    Døme
    • leggje meir innpå peisen;
    • få eit rusk innpå auget;
    • dra ein tur innpå setra
    • brukt som adverb
      • opne grinda og sleppe kyra innpå
  2. inne på
    Døme
    • han er innpå fjellet;
    • liggje innpå åsen;
    • ho var innpå mangt i foredraget sitt
    • brukt som adverb
      • vere innpå med fingrane;
      • han åtte tømmerskog og dreiv stordrift innpå der
  3. opp til, inntil, like ved, nær
    Døme
    • det kan vere innpå 100 år sidan;
    • leve tett innpå kvarandre;
    • dei kom for nær innpå han;
    • sleppe nokon innpå seg
    • brukt som adverb
      • skogen et seg stendig innpå;
      • kome så nær innpå som mogleg

Faste uttrykk

  • dra innpå
    gjere avstand mindre
    • dra innpå hovudfeltet
  • gå innpå nokon
    om sak, hending eller liknande: gjere nokon lei og nedtrykt
    • kritikken gjekk innpå han
  • hale innpå
    ta innpå;
    nærme seg
    • konkurrenten haler innpå i den siste bakken før mål
  • helle innpå
    drikke, særleg alkohol, i store mengder
  • hive innpå
    ete eller drikke fort og mykje
  • kome innpå nokon
    bli godt kjend med
    • det var vanskeleg å kome innpå henne
  • leggje innpå
    ete mykje
  • snakke innpå om
    ymte om, nemne;
    snakke frampå om
  • ta innpå
    gjere avstand mindre;
    nærme seg
    • konkurrentane tok innpå
Artikkelside

infusjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin, av infundere ‘helle i’

Tyding og bruk

innføring av væske direkte i blodomløpet gjennom ein kanyle som blir sett i ei vene
Artikkelside

infusorie

substantiv hankjønn

Opphav

av nylatin infusorium; av latin infusus, av infundere ‘helle i’

Tyding og bruk

Artikkelside

gyte 2

gyta

verb

Opphav

norrønt gjóta; samanheng med gyse (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • gyte olje på elden
  2. om fisk: leggje rogn eller sprøyte ut mjølke
    Døme
    • laksen har gytt
Artikkelside

bål

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt bál

Tyding og bruk

haug av ved, kvister og anna som skal brennast eller brenn
Døme
  • brenne bål;
  • lage eit stort bål til sankthans;
  • bli dømd til å brennast levande på bålet

Faste uttrykk

  • helle/kaste bensin på bålet
    få ein situasjon til å eskalere;
    forsterke ein verknad
    • partiet kasta bensin på bålet med halvrasistiske utsegner
Artikkelside

bensin

substantiv hankjønn

Uttale

bensiˊn

Opphav

av tysk Benzin; av benzo

Tyding og bruk

flyktig og lett tenneleg væske som er ei blanding av fleire hydrokarbon, og som særleg er nytta til drivstoff
Døme
  • bensin kan framstillast med å destillere jordolje;
  • fylle bensin

Faste uttrykk

  • helle/kaste bensin på bålet
    få ein situasjon til å eskalere;
    forsterke ein verknad
    • partiet kasta bensin på bålet med halvrasistiske utsegner
Artikkelside

blande 2

blanda

verb

Opphav

norrønt blanda

Tyding og bruk

  1. helle, røre saman
    Døme
    • blande ein drink;
    • blande fargar;
    • blande mjøl, mjølk, sukker og gjær
  2. gå i surr;
    forveksle
    Døme
    • blande fiksjon med fakta

Faste uttrykk

  • blande blod
    slutte eller stadfeste eit venskap
  • blande korta
    få i stand ugreie; avspore, kome inn på ting som ikkje har noko med saka å gjere
  • blande saman
    • røre saman
      • bland saman egg og mjølk
    • forveksle
      • det er vanleg å blande saman to omgrep
  • blande seg bort i
    bry seg med noko som ein ikkje har noko med
    • kvifor har du blanda deg bort i dette?
  • blande seg inn
    bry seg;
    involvere seg
    • blande seg inn i samtalen
  • blande seg
    gå opp i (noko anna)
    • alkohol og vatn blandar seg
  • blande ut
    setje til (noko), særleg for å tynne ut
Artikkelside

fyllitt

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

skiferbergart som blir brukt til takskifer, helle (1, 1) eller forblending (2)
Artikkelside

dekantering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å helle væske frå eitt kar til eit anna for å skilje ut botnfall;
jamfør dekantere
Døme
  • dekantering av vin
Artikkelside

århelle

substantiv hokjønn

Opphav

av åre (3

Tyding og bruk

helle som utgjer (fremste luten av) botnen i ein eldstad eller peis;
Artikkelside
Side 3 av 7