Avansert søk

55 treff

Bokmålsordboka 32 oppslagsord

post 2

substantiv hankjønn

Opphav

italiensk posto; av latin ponere ‘stille, sette’

Betydning og bruk

  1. sted for vakthold, utkikk, kontroll eller lignende
    Eksempel
    • et orienteringsløp med åtte poster;
    • være på sin post (mot noe(n))på vakt, årvåken;
    • stå på post under jakt;
    • ta post bak hushjørnet;
    • soldatene stod på sine poster
  2. mannskap på post (1
    Eksempel
    • forpost, lyttepost, vaktpost;
    • kalle tilbake posten på høyde 212
  3. (underordnet) stilling
    Eksempel
    • lærerpost;
    • søke halv post;
    • hun tok seg post i byen
  4. underavdeling i en sykehusavdeling

postordre

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

bestilling som sendes i posten

postkontor

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

kontor, lokale der det blir ekspedert og mottatt post og utført andre tjenester som hører under Posten

postdistrikt

substantiv intetkjønn

Opphav

av post (4

Betydning og bruk

hvert av flere administrasjonsområder som Posten har delt landet inn i

postbud

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

tidligere stillingsbetegnelse, nå i dagligtale: person som bringer posten ut til adressatene;
jamfør postbetjent

postboks

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

boks med nummer og egen nøkkel som kan leies på postkontorene, der posten blir lagt så en kan hente den selv

postanvisning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av post (4

Betydning og bruk

anvisning på pengebeløp som sendes gjennom Posten

postal

adjektiv

Opphav

fra fransk

Betydning og bruk

som hører til eller gjelder Posten;
som gjelder postsending
Eksempel
  • postale tjenester

post 4

substantiv hankjønn

Opphav

fra italiensk; av middelalderlatin posta, egentlig ‘sted der posthester står oppstilt’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • gå på posten med et brev
  2. Eksempel
    • arbeide i posten
  3. samling brev, aviser, pakker eller lignende sendt gjennom et postverk
    Eksempel
    • hente posten;
    • få et brev i, med posten

ete

verb

Opphav

norrønt eta

Betydning og bruk

  1. spise (2 (grådig)
    Eksempel
    • hesten eter høy;
    • de satt og åt;
    • ete grøt;
    • gjestene åt dem ut av huset;
    • ete kakeboksen tom
  2. Eksempel
    • ete seg innpå;
    • rusten eter seg innover;
    • ete seg inn i sparepengene;
    • posten som eter siste del av budsjettet
  3. Eksempel
    • nederlaget har ett ham i lang tid

Faste uttrykk

  • ete i seg ordene sine
    ta tilbake det en har sagt

Nynorskordboka 23 oppslagsord

post 2

substantiv hankjønn

Opphav

frå italiensk posto; av latin ponere ‘setje, stille’

Tyding og bruk

  1. tilvist stad for vaktteneste;
    kontrollpunkt;
    i jaktmål: stad i terrenget der ein ventar at viltet skal syne seg
    Døme
    • stå på post;
    • forpost;
    • vere på sin post;
    • postane i eit orienteringsløp;
    • elgpost
  2. underavdeling i sjukehus
    Døme
    • tre postar på 20 senger kvar
  3. (underordna) stilling
    Døme
    • lærarpost;
    • søkje halv post;
    • seie opp posten (sin)

forde 2

forda

verb

Opphav

norrønt forða

Tyding og bruk

Døme
  • forde fram posten;
  • forde bordet

Faste uttrykk

  • forde seg
    ha seg unna, rømme
    • ford deg herifrå!

agenda

substantiv hankjønn

Uttale

agenˊda

Opphav

frå latin , fleirtal av agendum ‘noko som bør gjerast’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • årsmøtesaker var siste posten på agendaen
  2. overført: tenkt liste over sentrale tema som bør takast opp til debatt;
    plan for noko ein ynskjer å gjennomføre;
    (skjult) føremål
    Døme
    • kome høgt på den politiske agendaen;
    • styre agendaen;
    • ha sin eigen agenda

Faste uttrykk

  • setje agendaen
    avgjere eller leggje premissane for kva som blir aktuelle tema;
    setje dagsorden
    • nyhenderedaktørar som set agendaen for politikarane
  • skjult agenda
    føremål ein løyner
    • frykte at leiinga har ein skjult agenda