Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
277 treff
Bokmålsordboka
140
oppslagsord
portvin
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
portugisisk
vinho do Porto
‘vin fra Porto’
Betydning og bruk
søt portugisisk hetvin
Artikkelside
gang
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
gangr
;
beslektet
med
gå
Betydning og bruk
det å gå på beina
;
gåing
,
gange
(
1
I)
;
ganglag
Eksempel
gang rundt juletreet
;
han har sin daglige
gang
der i huset
;
jeg kjenner henne på
gangen
som etterledd i ord som
altergang
kappgang
passgang
rekke av faser i en prosess eller utvikling
Eksempel
saken går sin
gang
;
la noe gå sin skjeve
gang
;
alt går sin vante
gang
;
kjenne
gangen
i noe
som etterledd i ord som
handlingsgang
saksgang
ytterrom mellom inngangsdør og andre rom i et hus
;
langt, smalt rom til å passere gjennom (og med dører inn til andre rom)
;
entré, korridor
Eksempel
læreren sendte eleven på
gangen
smal passasje eller vei
som etterledd i ord som
grusgang
hagegang
singelgang
tunnel, kanal, løp
Eksempel
en underjordisk
gang
;
grave ganger i jorda
som etterledd i ord som
gallegang
gruvegang
øregang
malmåre
enkelt tilfelle da noe skjer
Eksempel
én om
gangen
;
hvor mange
ganger
må jeg si det?
tenke seg om to
ganger
;
denne
gangen
husket jeg det
;
for første
gang
;
ta en spiseskje tre
ganger
daglig
;
en
gang
kommer du til å forstå det
;
det var en
gang
en konge
brukt om hver enkelt gjentakelse av en viss størrelse
eller
mengde, ofte som uttrykk for multiplikasjon
Eksempel
et mange
ganger
større beløp
;
omsetningen er en og en halv gang så stor som i fjor
;
to
ganger
to er fire
Faste uttrykk
en gang imellom
av og til
hun kom på besøk en gang imellom
for én gangs skyld
bare denne ene gangen
gang på gang
stadig
gå all kjødets gang
bli tilintetgjort
;
dø
gå noen/noe en høy gang
kunne måle seg med eller overgå noe eller noen
hun går sine forgjengere en høy gang
;
en vin som går mange dyre Bordeaux-viner en høy gang
i gang
i bevegelse, i fart
;
i virksomhet, i drift
;
i gjenge
toget er i gang
;
sette noe i
gang
;
gå i gang med arbeidet
;
være i full
gang
med noe
med én gang
straks
om gangen
så mye eller så mange (av det som er nevnt) for hver enkel gang
ta én om gangen
på gang
i emning
noe var på gang
på én gang
samtidig
én gang for alle
slik at en ikke behøver å gjenta det
nå har jeg sagt det én
gang
for alle
Artikkelside
offertorium
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
;
jamfør
ofre
Betydning og bruk
(bønn og musikk til) frambæring av brød og vin til
nattverden
Artikkelside
nyte
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
njóta
Betydning og bruk
ha stor glede av
;
kjenne velbehag og lyst av
Eksempel
nyte
den vakre utsikten
;
han nøt virkelig livet
;
vi må nyte finværet når vi har det
få
eller
ha nytte eller fordel av
Eksempel
hun nyter stor tillit i befolkningen
;
nyte
visse rettigheter
smake, spise, innta
eller lignende
, ofte med stort velvære
Eksempel
de nøt et glass vin til maten
;
hun nyter alltid en sigarett etter middag
;
nyte rusmidler
Faste uttrykk
nyte godt av
ha fordel av
de ansatte nøt godt av de gode velferdsordningene
Artikkelside
druemost
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
most
fra drueklaser, brukt til å framstille vin eller eddik
drikk av ugjæret druesaft
Artikkelside
most
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
;
av
latin
mustum
‘ung vin’
Betydning og bruk
ugjæret råsaft av frukt eller bær, for eksempel epler, pærer eller druer
som etterledd i ord som
druemost
eplemost
Artikkelside
beger
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
dansk
bæger
,
norrønt
bikarr
;
beslektet
med
bakke
(
1
I)
Betydning og bruk
rundt drikkekar uten hank
Eksempel
et
beger
av sølv
;
helle vin i begeret
;
et beger som rommer en halv liter
mengde væske
eller lignende
som et
beger
(1)
inneholder
Eksempel
et beger yoghurt
;
et beger rømme
;
drikke et
beger
med saft
noe som ligner et
beger
(1)
;
liten pokal brukt til premie
Eksempel
vinne et
beger
i
botanikk
: krets av (grønne) blad som omgir blomsterkrone
Faste uttrykk
begeret er fullt
det er slutt på tålmodigheten
dråpen som får begeret til å renne/flyte over
handling eller utsagn som får tålmodigheten til å briste
;
utløsende kraft
raseringen av lekeplassen er dråpen som får begeret til å renne over for foreldrene
;
et fengselsopphold kan bli dråpen som får begeret til å flyte over for tidligere rusmisbrukere
svinge begeret
drikke flittig
Artikkelside
anker
2
II
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
tysk
eller
nederlandsk
;
fra
middelalderlatin
anc
(
h
)
eria
‘lite kar’
Betydning og bruk
gammelt rommål for væske som i Norge tilsvarte 40 potter, det vil si 38,6 liter
;
jamfør
pott
(1)
Eksempel
et
anker
vin
vinanker
Artikkelside
lettvin
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
vin med lavt alkoholinnhold
Artikkelside
flau
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
‘matt, veik’
Betydning og bruk
doven
,
smakløs
Eksempel
flau vin
;
en ost med
flau
smak
som er eller viser at noen er pinlig berørt
;
skamfull
,
brydd
Eksempel
bli
flau
over noe
;
en flau tenåring
;
flau latter
som gjør en skamfull
;
pinlig
(1)
Eksempel
en flau affære
;
dette var
flaut
om vind:
spak
(
2
II
, 2)
,
svak
(4)
banal
,
innholdsløs
Eksempel
fortelle
flaue
vitser
Faste uttrykk
flau vind
vind med hastighet 0,3–1,5 m/s
Artikkelside
Nynorskordboka
137
oppslagsord
originaltappa
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
om vin og brennevin: tappa på flasker av produsenten
;
til skilnad frå
heimetappa
Artikkelside
portvin
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
portugisisk
vinho do Porto
‘vin frå byen Oporto (Porto)'
Tyding og bruk
søt portugisisk heitvin
Artikkelside
offertorium
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå latin
;
jamfør
ofre
Tyding og bruk
(bøn og musikk til) frambering av brød og vin til
nattverden
Artikkelside
forvand
,
forvend
,
forvent
adjektiv
Vis bøying
Opphav
perfektum partisipp av
forvenje
Tyding og bruk
bortskjemd
,
kresen
(1)
Døme
;
Artikkelside
druemost
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
most
frå drueklasar, brukt til å lage vin eller eddik av
drikk av ugjæra druesaft
Artikkelside
most
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
av
latin
mustum
‘ung vin’
Tyding og bruk
ugjæra råsaft av frukt
eller
bær, til dømes eple, pærer eller druer
som etterledd i ord som
druemost
eplemost
Artikkelside
ha
2
II
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
hafa
Tyding og bruk
eige, rå over, disponere
Døme
ha både bil og hytte
;
ha mykje pengar
;
miste alt ein eig og har
;
ha noko å by på
;
ha noko å leve av
;
ha noko å leve for
;
ha makt
;
ha høve til å ta ein tur
;
ha god tid
;
ha tid på seg
;
ha heile dagen føre seg
;
ha tillit til nokon
;
ha lykka med seg
;
han var ung og hadde livet framfor seg
vere utstyrt med (ein viss eigenskap, eit visst sinnelag eller liknande)
Døme
fjellet har rund topp
;
rommet har to dører
;
løva har dusk på halen
;
ha raudt hår
;
ha gode evner
;
ha sans for humor
;
ha vyrdnad for noko
;
ha grunn til å smile
;
ha for vane
;
ha medynk med nokon
;
ha noko framandt over seg
;
ha talent
;
ha lyst på noko
;
ha vondt for å innrømme feil
;
det har sin verdi å kjenne historia
vere knytt til ved slektskap, venskap eller liknande
Døme
ha mann og barn
;
ha korkje mor eller far
;
ha gode vener
lide av
Døme
ha feber og influensa
;
ha vondt i magen
vere utsett for
;
oppleve, møte
Døme
ha fint vêr
;
ha ei roleg natt
;
ha ei oppleving
;
ha glede av noko
;
ha motgang
;
ha sorg
;
ha eit uhell
;
ha hastverk
;
ha behov for noko
;
slik vil ho ha det
;
korleis har du det?
få over til ny stad
eller
tilstand
;
føre, flytte
Døme
ha nokon av stad
;
ha noko på plass
;
ha opp døra
;
ha inn sauene
;
ha ut kyrne
;
ha seg heim
;
ha på måling
;
ha mjølk i kaffien
vere pålagd eller oppteken med
;
vere nøydd eller pliktig til
Døme
ha eksamen
;
ha lekse
;
ha geografi
;
ha time
;
ha vakt
;
ha plikter
;
ha selskap
;
ha andre ting å tenkje på
;
ha mykje å gjere
;
ha noko å seie
;
ha noko å dragast med
halde (fast) i ein viss tilstand, på ein viss måte
eller
i ei viss stilling
;
ta vare på
Døme
no har vi han
;
no har eg det!
ha hendene i lomma
;
ha døra attlaten
;
ha noko i forvaring
;
ha noko i fred
;
ha noko for seg sjølv
;
ha nokon kjær
;
ha nokon mistenkt
;
ha noko i tankane
;
ha noko på samvitet
bære på seg
Døme
ha klede på seg
;
ha sekk på ryggen
til modalt hjelpeverb: få, ta imot eller forlange
Døme
skulle ha noko for arbeidet
;
vil du ha denne kniven?
det er av sine eigne ein skal ha det!
takk skal du ha!
det skal vi ikkje ha noko av!
han gjev ikkje opp, det skal han ha
med modal funksjon til verb i infinitiv: måtte, skulle
Døme
du har å lystre
;
han har å gjere det han er sett til
med visse verb i presens partisipp
Døme
ha landbruksbøker ståande i bokhylla
;
dei hadde drops liggjande i lomma
brukt som hjelpeverb i samansette verbalformer
Døme
ho har selt garden
;
han hadde sove lenge
;
ho hadde reist da eg kom
;
han har gått heile dagen
Faste uttrykk
ha det med å
ha for vane å, bruke å
ho har det med å lage lister
ha det til
tolke på ein bestemd måte
dei er ikkje så dumme som nokon vil ha det til
ha det
brukt når ein tek avskil med nokon
ha det!, seier han og stryk på dør
;
da får du ha det
ha for seg
drive med, ta opp, drøfte, behandle
kva galskap kan dei ha for seg?
ha noko etter nokon
arve, overta
det gode humøret har eg etter mor mi
ha noko på nokon
skulde nokon for noko ugunstig eller ulovleg
politiet har noko på han
ha seg
skaffe seg
;
sørgje for å få
ha seg ein pause
;
han ville ha seg ei hytte
henge saman
;
forklarast
korleis kan det ha seg?
kose seg
;
ha seksuell omgang
dei drakk vin og hadde seg
kunne ha det så godt
lide for noko ein har gjort
når dei ikkje vil samarbeide, kan dei berre ha det så godt
vite kor ein har nokon
vite kva ein kan vente av nokon
det er vanskeleg å vite kor ein har dei
Artikkelside
lettvin
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
vin med lågt alkoholinnhald
Artikkelside
lys
2
II
,
ljos
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av dansk
lys
,
norrønt
ljóss
;
jamfør
lys
(
1
I)
Tyding og bruk
som sender ut lys
;
lysande
(1)
som er fylt av lys
;
opplyst, klar
;
motsett
mørk
Døme
lyse sommarnetter
;
den
lyse
årstida
;
midt på
lyse
dagen
;
det er
lyst
ute
;
rommet er
lyst
og triveleg
om farge: som nærmar seg kvit
;
blond
Døme
lyse
klede
;
lys
saus
;
vere
lys
i huda
;
ha
lyst
hår
brukt som
adverb
:
ein vin med
lys
gul farge
om lyd: som ligg høgt på toneskalaen
Døme
snakke med
lys
røyst
;
ho har ein
lys
sopran
glad, lykkeleg
;
lovande
Døme
ha eit
lyst
sinn
;
han hadde eit
lyst
humør
;
ha gode og
lyse
minne
;
dei hadde lyse framtidsutsikter
brukt som
adverb
:
sjå
lyst
på framtida
;
no ser det ikkje
lyst
ut
skarp
(
2
II
, 7)
, klartenkt
Døme
ha eit
lyst
hovud
;
få ein
lys
idé
;
ha sine
lyse
stunder
Faste uttrykk
i lys loge
i flammer
;
i full fyr
huset stod i lys loge
Artikkelside
flau
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
‘matt, veik’
Tyding og bruk
smaklaus
(1)
,
doven
(2)
,
dåmlaus
(1)
Døme
flau vin
;
flau smak
som skjemmest eller syner at nokon skjemmest
;
skamfull
(1)
,
brydd
,
skjemd
(
2
II
, 1)
Døme
bli flau over noko
;
ein flau unggut
;
eit flautt smil
som gjer ein skamfull
;
pinleg
(1)
Døme
ei flau sak
;
dette var flautt
om vind:
spak
(
2
II
, 3)
,
veik
(
2
II
, 4)
banal
,
innhaldslaus
Døme
flau vits
Faste uttrykk
flau vind
vind med styrke 0,3–1,5 m/s
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 14
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100