Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
413 treff

Bokmålsordboka 229 oppslagsord

brunst

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk; beslektet med brenne (1

Betydning og bruk

  2. periode da dyr viser trang til å ville pare seg;
Artikkelside

bruke

verb

Opphav

av lavtysk bruken

Betydning og bruk

  1. la noe være et middel til å oppnå et bestemt resultat;
    gjøre bruk av;
    jamfør brukt
    Eksempel
    • bruke briller;
    • hva brukes det til?
    • det kan brukes til litt av hvert;
    • bruk hodet!
    • bruke tiden sin godt;
    • bruke makt;
    • bruker du sukker i teen?
    • det eksempelet kan jeg ikke bruke;
    • hvilket nummer bruker du i sko?
    • hun brukte lang tid på leksene;
    • det gamle huset blir ikke lenger brukt
  2. Eksempel
    • han bruker alt han tjener;
    • bilen bruker mye bensin
  3. ha for vane;
    pleie
    Eksempel
    • hun bruker å komme innom;
    • vi bruker ikke å gjøre det på den måten

Faste uttrykk

  • bruke kjeft
    skjenne
    • hun kan bli sur og bruke kjeft
  • bruke munn
    skjenne
    • han hevet aldri stemmen eller brukte munn
  • bruke opp
    bruke av noe til det ikke er noe igjen
    • bruke opp mesteparten av pengene
  • bruke seg
    skjenne
    • bruke seg på noen
  • la seg bruke
    la seg utnytte
    • han ville ikke la seg bruke i en kampanje
Artikkelside

bringebærbusk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

vill eller dyrket busk med hvite blomster og røde, søte bær;
Eksempel
  • hageflekker med epletrær og bringebærbusker;
  • et kratt av ville bringebærbusker
Artikkelside

kontra 2

preposisjon

Opphav

gjennom italiensk; fra latin

Betydning og bruk

i forhold til;
imot
Eksempel
  • vurdere fly kontra andre transportmidler;
  • individ kontra fellesskap

Faste uttrykk

  • pro og kontra
    for og imot;
    pro et contra
  • slå kontra
    • gjøre motstand;
      slå tilbake
      • gjestene tok føringen, men hjemmelaget slo kontra
    • mene det motsatte;
      ombestemme seg
      • han slo kontra og sa at han likevel ville være med
Artikkelside

oppstuss

substantiv intetkjønn

Opphav

av lavtysk upstutzig ‘som støter imot’; jamfør stuss (1

Betydning og bruk

stor oppmerksomhet;
bråk, oppstyr, uro
Eksempel
  • det ble mer oppstuss enn vi hadde regnet med;
  • de laget ikke noe oppstuss om det;
  • jeg ville ikke ha alt det oppstusset
Artikkelside

Vesten

egennavn

Opphav

jamfør vestenom; av foreldet adverb vesten ‘vesta, fra vest’

Betydning og bruk

  1. den vestlige del av verden, Vest-Europa og USA, vest (2, 2)

Faste uttrykk

  • Det ville vesten
    særlig om 1800-tallet: den vestlige delen av Nord-Amerika (der det heller sent ble innført rettslig ordnede forhold);
    jamfør villvest
Artikkelside

profetere

verb

Opphav

av profet

Betydning og bruk

  1. forkynne et budskap fra en guddommelig makt
  2. Eksempel
    • de profeterte at partiet ville tape
Artikkelside

plaster

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt plástr, gjennom middelalderlatin; fra gresk emplassein ‘forme’

Betydning og bruk

  1. stoffstykke med klebende overflate (og en kompress (1) midt på), brukt til å dekke mindre sår med
  2. stoffstykke preparert med legemiddel til å klebe på huden

Faste uttrykk

  • plaster på såret
    noe en får som erstatning for det en ville ha;
    lindring, trøst
Artikkelside

plaster på såret

Betydning og bruk

noe en får som erstatning for det en ville ha;
lindring, trøst;
Artikkelside

luftforandring

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

avveksling i tilværelsen
Eksempel
  • du ville ha godt av luftforandring
Artikkelside

Nynorskordboka 184 oppslagsord

brund

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt brundr

Tyding og bruk

trong til å ville pare seg;
Artikkelside

brunst

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk; samanheng med brenne (1

Tyding og bruk

  1. trong til å ville pare seg;
  2. periode da dyr viser trong til å ville pare seg;
Artikkelside

oppstuss

substantiv inkjekjønn

Opphav

av lågtysk upstutzig ‘som støyter imot’; jamfør stuss (1

Tyding og bruk

stor merksemd;
bråk, oppstyr, uro
Døme
  • det vart mykje oppstuss kring denne saka;
  • dei lagde veldig oppstuss;
  • eg ville ikkje ha alt dette oppstusset
Artikkelside

oppkome, oppkomme

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt uppkoma ‘det å kome opp eller fram’

Tyding og bruk

  1. underjordisk vassår som bryt fram i dagen;
    kjelde, olle (2
    Døme
    • drikkevatn frå ei oppkome
  2. i overført tyding: kjelde til kunnskap eller idear
    Døme
    • ho er ei oppkome av energi;
    • boka er ei oppkome av ville påfunn
Artikkelside

Vesten

substantiv tags.prop

Tyding og bruk

  1. den vestlege delen av verda;
    Døme
    • i Vesten er det marknadsøkonomi

Faste uttrykk

  • Det ville vesten
    særleg om 1800-talet, den vestlege delen av Nord-Amerika (der det heller seint vart innført rettsleg ordna tilhøve); jamfør villvest
Artikkelside

profetere

profetera

verb

Opphav

av profet

Tyding og bruk

  1. forkynne ein bodskap frå ei guddomleg makt
  2. Døme
    • dei profeterte at partiet ville tape
Artikkelside

plaster

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt plástr, gjennom mellomalderlatin; frå gresk emplassein ‘forme’

Tyding og bruk

  1. stoffstykke med klistrande overflate (og ein kompress (1) midt på), brukt til å dekkje mindre sår med
  2. stoffstykke preparert med legemiddel til å klistre på huda

Faste uttrykk

  • plaster på såret
    noko ein får som erstatning for det ein ville ha;
    lindring, trøyst
Artikkelside

plaster på såret

Tyding og bruk

noko ein får som erstatning for det ein ville ha;
lindring, trøyst;
Sjå: plaster, sår
Artikkelside

ordsamling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å samle inn ord frå talemål eller skrivne kjelder
    Døme
    • elevane ville byrje med ordsamling
  2. samling med ord, til dømes frå ein dialekt;
    liten ordbok;
    ordliste
    Døme
    • ei ordsamling frå eit bygdemål
Artikkelside

luftforandring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

avveksling i tilværet
Døme
  • du ville ha godt av luftforandring for å kome vekk frå dei tunge tankane
Artikkelside
Side 2 av 23