Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
646 treff
Bokmålsordboka
296
oppslagsord
ruskete
,
rusket
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
om vær: surt og utrivelig (med nedbør og vind)
Eksempel
i dag er det
ruskete
ute
uryddig, rotete
Eksempel
det var
ruskete
inne på hybelen
Artikkelside
glatte
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
sted der det er glatt
;
glatt underlag
;
hålke
Eksempel
være ute på glatta
Artikkelside
funksjon
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
;
av
fungere
Betydning og bruk
(evne til å utføre) oppgave eller arbeid
;
virkemåte
,
gjøremål
,
tjeneste
(2)
Eksempel
være ute av
funksjon
;
anlegget har flere
funksjoner
;
hjernens
funksjoner
;
hvilken
funksjon
har den nederste knappen?
bygget har en viktig funksjon som møtested for ungdom
i matematikk: variabel størrelse som er avhengig av en annen størrelses verdi og endrer sin verdi i forhold til denne
Eksempel
den totale mengden er en funksjon av tiden
følge, konsekvens
Eksempel
nåtiden er en funksjon av fortiden
i IT: operasjon eller handling en datamaskin eller lignende kan utføre
Faste uttrykk
tre i funksjon
begynne å virke
Artikkelside
provins
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
tysk
;
fra
latin
Betydning og bruk
landsdel
,
distrikt
(1)
Eksempel
besøke de sørligste
provinsene
del av landet som ligger langt fra hovedstaden
Eksempel
hun bor ute i
provinsen
administrativt område
;
lydland
Eksempel
Norge ble en
provins
under Danmark
geologisk område
Eksempel
sedimentære
provinser
Artikkelside
pusle
1
I
verb
Vis bøyning
Opphav
lydord
Betydning og bruk
arbeide smått
;
sysle
Eksempel
ha litt å
pusle
med
rusle
(
2
II
, 2)
,
tusle
(2)
Eksempel
noen
pusler
ute i gangen
Artikkelside
på
preposisjon
Opphav
av
norrønt
upp á
‘opp på’
Betydning og bruk
brukt om plassering mot et underlag eller inntil noe
Eksempel
maten står på bordet
;
sette seg på benken
;
ligge på sofaen
;
lese på senga
;
bildet henger på veggen
;
stå på en liste
;
få varene levert på døra
brukt om plassering i noe
Eksempel
det er kaffe på kanna
;
ha penger på lomma
brukt ved ord som betegner lokalitet, område eller lignende
Eksempel
bo på landet
;
være ute på sjøen
brukt ved navn på øyer og de fleste byene i innlandet
Eksempel
bo på Senja
;
sykehuset på Gjøvik
brukt ved betegnelse for lokale, institusjon eller lignende
Eksempel
gå på kino
;
begynne på skolen
;
være ute på byen
brukt ved ord for kroppsdel
Eksempel
stå på beina
;
vaske seg på hendene
;
ha hår på brystet
brukt ved ord for transportmiddel
Eksempel
gå på ski
;
sette seg på sykkelen
;
om bord på båten
brukt for å vise tilknytning mellom del og helhet
Eksempel
taket på huset
;
bladene på planten
;
butikken på hjørnet
;
enden på visa
brukt ved betegnelser for egenskaper i forhold til noe annet
Eksempel
høyden på bygget
;
fargen på veggen
;
størrelsen på beløpet
brukt i uttrykk som betegner situasjon, relasjon eller lignende
Eksempel
gleden er på min side
;
ta på seg et oppdrag
;
føle noe på seg
;
hilse på noen
;
være kyndig på flere felter
;
holde seg på et høyt nivå
;
du må høre på meg
;
vent på meg!
brukt i tidsuttrykk
Eksempel
på slaget fem
;
midt på dagen
;
på sine gamle dager
;
gjøre noe på en time
;
de har ikke vunnet en kamp på år og dag
;
jeg har ikke vært der på mange år
brukt for å indikere en rekke
;
etter
(
2
II
, 8)
Eksempel
gang på gang
;
tusener på tusener
brukt ved ord som betegner årsak, middel eller måte
Eksempel
på egen bekostning
;
be noen på middag
;
være på flukt
;
klare seg på et vis
;
spille på et instrument
;
ta fisk på garn
;
kjøre på høygir
;
kreve husleie på forskudd
;
lese bøker på engelsk
;
spille et stykke på oppfordring fra publikum
med hensyn til
Eksempel
god på smak
;
på godt og vondt
;
er du sikker på det?
ved hjelp av
Eksempel
gå på bensin
;
konkurrere på service
brukt ved tallstørrelser
Eksempel
en fisk på 2 kg
;
en regning på 100 kr
;
en tekst på maksimum 100 sider
brukt ved fordeling
Eksempel
det ble 200 kr på hver
brukt ved bevegelse eller flytting av noe
Eksempel
løfte på hatten
;
gløtte på døra
om sansing eller henvendelse: i retning av noe eller noen
;
mot
Eksempel
rope på noen
;
se på tv
;
de titter på hverandre
brukt som
verbalpartikkel
Eksempel
drive på med noe
;
det fryser på
;
det stod ikke lenge på
;
det tok hardt på
;
skru på lyset
;
slå på radioen
;
kan jeg få sitte på med deg?
brukt sammen med verb i uttrykk med ‘seg’
Eksempel
kle på seg
;
ha på seg varme klær
;
la vente på seg
;
hun har lagt på seg
brukt som adverb: i aktiv tilstand
Eksempel
lyset er på
;
tv-en står på
Faste uttrykk
ha noe på noen
beskylde noen for noe ufordelaktig eller ulovlig
da politiet kom på døra, skjønte han at de måtte ha noe på ham
ligne på
se ut som
hun ligner på moren sin
på forhånd
i forveien
;
tidligere, før
beregne noe på
forhånd
;
det kunne jeg ha sagt deg på
forhånd
på fote
i orden, i tilfredsstillende tilstand
få noe på fote
;
hjelpe noen på fote
;
komme seg på fote igjen
på grunn av
som følge av
;
forkortet
pga.
hun kan ikke delta på grunn av sykdom
på kryss og tvers
i alle retninger
de gjennomsøkte området på
kryss
og tvers
på langs
i lengderetningen
skjære loffen opp på
langs
;
på langs og på tvers
på skjeve
på skrå, på skakke
stolpene står på skjeve
på tverke
skjevt, upassende, ubeleilig
alt gikk på tverke
stå på
hende, foregå
hva er det som står på her?
bråket sto ikke lenge på før politiet kom
henge i
;
jobbe hardt
de jobber og står på for å rekke fristen
være på'n
være i aktivitet
i morgen er det på’n igjen
være på
med trykksterkt ‘på’: være våken og engasjert
hun er alltid på
Artikkelside
brun
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
brúnn
;
beslektet
med
brenne
(
2
II)
Betydning og bruk
som har en farge som jord (og som er en blanding av svart, rødt og gult)
Eksempel
brun
saus
;
ha brunt hår og brune øyne
;
være ute i sola for å bli brun
preget av
nazistisk
ideologi
;
jamfør
brunskjorte
Faste uttrykk
brun kafé
kafé med tradisjonelt interiør, særlig besøkt av stamgjester
Artikkelside
brennhete
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
sterk
hete
(
1
I)
;
jamfør
brenn-
(1)
Eksempel
arbeide ute i brennheten
Artikkelside
oppmerksomhet
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
interesse, konsentrasjon
Eksempel
rette
oppmerksomheten
mot noe
;
feste
oppmerksomheten
ved noe
;
be om
oppmerksomheten
;
de er ute etter å tiltrekke seg
oppmerksomhet
omtanke
(2)
,
lykkønskning
Eksempel
all
oppmerksomhet
frabes
;
takk for
oppmerksomheten
ved NNs bortgang
Artikkelside
opplag
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
i betydningen ‘antall eksemplarer av en avis’ av
tysk
Auflage
;
opprinnelig ‘opplegging’
Betydning og bruk
forråd
,
lager
(2)
Eksempel
et stort
opplag
av tømmer
antall eksemplarer av en avis
eller
bok som trykkes på én gang
Eksempel
avisen har et
opplag
på 10 000
om skip: det å være ute av fart
Eksempel
ligge i
opplag
;
gå i opplag
Artikkelside
Nynorskordboka
350
oppslagsord
grueleg
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
frykteleg, fæl
Døme
det var eit grueleg syn
;
dei gav meg eit grueleg dilemma
brukt som adverb: svært
Døme
ho er grueleg sterk
;
det er grueleg varmt ute
Artikkelside
grunnbrot
,
grunnbrott
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
brot
Tyding og bruk
bølgje som bryt heilt ned til grunnen
;
brot
(2)
på grunt vatn
Døme
fekk dei grunnbrot over seg, var det ute med dei
Artikkelside
glede
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
gleði
;
av
glad
(
2
II)
Tyding og bruk
kjensle av å vere glad og tilfreds
;
lykke, hygge, velnøye, frygd
Døme
gråte av glede
;
eg gjer det med glede
;
vere til glede for andre
;
dei hadde gleda av å treffe henne fleire gonger
;
mange nordmenn finn glede i å vere ute i naturen
noko som skaper
glede
(
1
I
, 1)
Døme
livet byr på mange gleder
;
barna er den største gleda vi har
Artikkelside
hell i uhell
Tyding og bruk
heldig hending eller omstende som dempar verknaden av ei ugunstig hending
;
Sjå:
hell
,
uhell
Døme
det var eit hell i uhellet at alle var ute da huset rasa saman
Artikkelside
hell
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
dansk
,
jamfør
norrønt
heill
‘varsel, lykke’
;
samanheng
med
heil
(
1
I)
Tyding og bruk
medgang
,
lykke
(2)
,
flaks
(
1
I)
,
tur
(
2
II)
Døme
må hell og lykke følgje deg!
ha hellet med seg
;
han prøvde seg med hell i forretningslivet
;
prøve seg på noko utan hell
lykketreff
Døme
det var eit hell at ho ikkje vart med i ulykkesbilen
Faste uttrykk
hell i uhell
heldig hending eller omstende som dempar verknaden av ei ugunstig hending
det var eit hell i uhellet at alle var ute da huset rasa saman
til alt hell
heldigvis
til alt hell kom dei uskadde frå ulykka
Artikkelside
provins
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
tysk
;
frå
latin
Tyding og bruk
landsdel
,
distrikt
(1)
Døme
besøkje dei sørlegaste provinsane
del av landet som ligg langt frå hovudstaden
Døme
dei bur ute i provinsen
administrativt område
;
lydland
Døme
Noreg vart ein provins under Danmark
geologisk område
Døme
sedimentære provinsar
Artikkelside
pusle
1
I
,
putle
pusla, putla
verb
Vis bøying
Opphav
lydord
Tyding og bruk
arbeide smått
;
sysle, stulle
Døme
ha litt å
pusle
med
rusle
(
2
II
, 1)
,
tusle
(
2
II
, 1)
Døme
det puslar ute i gangen
Artikkelside
på
preposisjon
Opphav
av
norrønt
upp á
‘opp på’
Tyding og bruk
brukt om plassering mot eit underlag eller inntil noko
Døme
maten står på bordet
;
sitje på benken
;
liggje på stranda
;
lese på senga
;
biletet heng på veggen
;
stå på ei liste
brukt om plassering i noko
Døme
det er vatn på flaska
;
ha pengar på lomma
brukt ved nemning for lokalitet, område eller liknande
Døme
bu på ein gard
;
vere ute på sjøen
brukt ved namn på øyar og dei fleste byane i innlandet
Døme
vere heimehøyrande på Stord
;
bu på Lillehammer
brukt ved nemning av lokale, institusjon eller liknande
Døme
gå på konsert
;
vere på skulen
;
dei er ute på byen
brukt ved ord for kroppsdel
Døme
kome seg på beina
;
stå på hendene
;
ha hår på brystet
;
træ ein ring på fingeren
brukt ved ord for transportmiddel
Døme
setje seg på sykkelen
;
gå på ski
;
om bord på båten
brukt for å vise tilknyting mellom del og heilskap
Døme
taket på huset
;
ulla på sauen
;
enden på visa
brukt ved nemningar for eigenskapar i forhold til noko anna
Døme
breidda på vegen
;
fargen på veggen
;
storleiken på beløpet
brukt i uttrykk som nemner relasjon, situasjon eller liknande
Døme
gleda er på mi side
;
ta noko på seg
;
helse på nokon
;
vente på noko
;
få tid på seg
;
kjenne noko på seg
;
sove på saka
;
vere ekspert på fleire område
;
resultatet er på nivå med det i fjor
brukt i tidsuttrykk
Døme
midt på dagen
;
på sine gamle dagar
;
gjere noko på ein time
;
hytta har ikkje vore i bruk på år og dag
;
eg har ikkje vore der på mange år
brukt for å indikere ei rekkje
;
etter
(
2
II
, 8)
Døme
tusen på tusen
;
gong på gong
brukt ved ord som nemner årsak, middel eller måte
Døme
på eigen kostnad
;
vere på jakt
;
klare seg på eit vis
;
ta fisk på garn
;
skyte på langt hald
;
truge nokon på livet
;
køyre på høggir
;
krevje husleige på forskot
;
lese bøker på engelsk
;
spele eit stykke på oppmoding frå publikum
med omsyn til
Døme
stor på vokster
;
på godt og vondt
med hjelp av
Døme
motoren går på bensin
;
konkurrere på kvalitet
brukt ved talstorleikar
Døme
ein fisk på to kilo
;
ein sum på 1 000 kr
;
ein periode på minimum ti år
brukt ved fordeling
Døme
det blir 200 kr på kvar
brukt ved rørsle eller flytting av noko
Døme
lyfte på hatten
;
gløtte på døra
om det å sanse eller vende seg til: i retning av noko eller nokon
;
mot
Døme
rope på nokon
;
sjå på tv
;
han tittar på henne
brukt som
verbalpartikkel
Døme
drive på med noko
;
det fryser på
;
det stod ikkje lenge på
;
det tok hardt på
;
vinden står på
;
kan eg sitje på med deg?
slå på radioen
brukt saman med verb i uttrykk med ‘seg’
Døme
kle på seg
;
la vente på seg
;
han har lagt på seg
brukt som adverb: i aktiv tilstand
Døme
tv-en er på
;
lyset står på
Faste uttrykk
ha noko på nokon
skulde nokon for noko ugunstig eller ulovleg
politiet har noko på han
likne på
sjå ut som
han liknar på mor si
på fote
i orden, i tilfredsstillande tilstand
få noko på fote
;
hjelpe nokon på fote
;
kome seg på fote att
på førehand
i førevegen
;
føreåt, tidlegare
skrive kontrakt på førehand
;
eg fekk ingen informasjon på førehand
på grunn av
som følgje av
;
forkorta
pga.
brua er stengd på grunn av uvêret
på kryss og tvers
i alle retningar
dei søkte gjennom området på kryss og tvers
på langs
i lengderetninga
skjere loffen på langs
;
på langs og på tvers
på skeive
på skakke, på skrå
kassene står på skeive
på tverke
ulagleg, bakvendt
dette kjem på tverke for meg
;
alt går på tverke i dag
stå på
gå føre seg
;
hende
kva er det som står på her?
krangelen stod ikkje lenge på
henge i
;
jobbe hardt
elevane har verkeleg stått på i dag
vere på han
vere i aktivitet
han er tidleg på han
vere på
med trykksterkt ‘på’: vere vaken og engasjert
for å lukkast må ein alltid vere på
Artikkelside
lam
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
jamfør
norrønt
lami
Tyding og bruk
ute av stand til å røre ein eller fleire kroppsdelar på grunn av skade i nervesystemet
Døme
vere lam i begge beina
;
vere lam frå livet og ned
Artikkelside
representere
representera
verb
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
;
frå
latin
, opphavleg ‘vise seg på nytt’
Tyding og bruk
møte opp i staden for
;
vere utsending for
Døme
advokaten som representerer arvingane
;
dei verdiane som nynorsken representerer
vere tillitsvald, oppnemnd
eller
utsend
representant
(1)
Døme
representere Noreg i dei olympiske leikane
;
ho representerer Noreg i Kina som ambassadør
;
alle partia er representerte i finansutvalet
opptre på vegner av firma, institusjon eller stat
Døme
sjefen er ute og representerer
vere eller gje døme på
Døme
boka representerer noko nytt
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 35
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100