Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
134 treff
Bokmålsordboka
37
oppslagsord
nor
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
svensk
nor
‘trangt sund’, beslektet med
engelsk
narrow
‘trang’
Betydning og bruk
smalt sund
;
trang vik
Artikkelside
kakke
verb
Vis bøyning
Opphav
lydord
Betydning og bruk
banke eller slå (slik at det høres)
;
pikke
(
2
II
, 1)
,
hamre
(1)
Eksempel
hun kakket på døra
;
kakke
noen i hodet med noe hardt
;
kakke
hull på isen
;
kakke
hull på et egg
;
kakke
til noen
få til å drysse
;
smuldre
(2)
Eksempel
kakke sund
Artikkelside
kreppe
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
kreppa
Betydning og bruk
klemme
(
1
I)
,
knipe
(
1
I)
innsnevring, trangt sund
Artikkelside
kanal
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
kanaˊl
Opphav
fra
latin
‘renne’
;
av
gresk
kanna
‘siv, rør’
Betydning og bruk
kunstig vannvei eller stor vannledning
Eksempel
grave en
kanal
;
gå langs kanalene i Amsterdam
;
ta en båttur på kanalene
rør som fører væske i en levende organisme
som etterledd i ord som
tarmkanal
tårekanal
rørlignende hulrom i vegg, gulv
eller
tak
som etterledd i ord som
luftekanal
sending fra fjernsyns- eller radiostasjon på en bestemt frekvens
Eksempel
skifte kanal
;
forhåndsinnstilte kanaler
som etterledd i ord som
radiokanal
tv-kanal
mulighet til å påvirke eller få informasjon
Eksempel
kjenne de riktige
kanalene
;
holde diplomatiske kanaler åpne
sund
(
2
II)
Eksempel
Kanalen
eller
Den engelske
kanal
Artikkelside
karve
3
III
verb
Vis bøyning
Opphav
beslektet
med
lavtysk
kerven
‘skjære’
Betydning og bruk
skjære i småbiter, hakke med kniv
Eksempel
karve
sund noe
;
karve
i pipa
skjære ut (i tre eller bein)
Eksempel
hun karvet navnet inn i treet
Faste uttrykk
karva blad
oppskåret
bladtobakk
han røykte karva blad
Artikkelside
innhav
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
del av havet som bare henger sammen med storhavet gjennom et sund
svært stor innsjø
Artikkelside
i sønder
Betydning og bruk
nå
sjelden
: i stykker, sund
;
Se:
sønder
Artikkelside
dette fra hverandre
Betydning og bruk
falle fra hverandre
;
gå sund
;
Se:
dette
Eksempel
kjøttet datt fra hverandre på gaffelen
Artikkelside
sette over
Betydning og bruk
krysse (elv, sund)
;
Se:
sette
Artikkelside
elveos
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
utløp av elv
;
jamfør
os
(
2
II)
Eksempel
trange sund og elveos kan ha svak is
Artikkelside
Nynorskordboka
97
oppslagsord
pore
2
II
pora
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
jamfør
dansk
purre
‘pirke’
Tyding og bruk
pirke sund
;
rote
erte, terge
Artikkelside
partere
partera
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
partera
,
gjennom
gammalfransk
partir
‘dele’
,
frå
latin
;
av
part
Tyding og bruk
dele opp, leme sund
Døme
ho parterer slaktet sjølv
brukt som adjektiv:
ein partert hjort
Artikkelside
passbåt
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
engelsk
pass
‘setje over (eit sund)'
Tyding og bruk
snøgg, flatbotna båt med påhengsmotor for opptil åtte personar
Artikkelside
især
adverb
Opphav
norrønt
, av
i
og
sér
,
dativ
av pronomenet
sik
‘seg’
;
jamfør
seg
Tyding og bruk
kvar for seg
;
kvar einskild
;
frå kvarandre
;
i sund
Døme
oppmodinga vart send til kvar
især
av dei
først og fremst
;
særleg
(2)
Døme
det var
især
ungdomen som sat heime ved valet
Artikkelside
mudre
1
I
mudra
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
reinske (hamn, skipslei, kanal) for
mudder
(
1
I
, 1)
Døme
mudre opp eit sund
Artikkelside
mold
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
mold
, opphavleg ‘det som er male sund’
Tyding og bruk
mørkfarga, porøs jord av omlaga organisk materiale (blanda med mineralemne)
;
humusjord
,
matjord
Døme
rote i molda
Faste uttrykk
kome under molda
bli gravlagd
Artikkelside
møll
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
mǫlr
, opphavleg ‘dyr som mel sund’
Tyding og bruk
samnemning for sommarfuglar som gjer skade på mellom anna klede og vekstar
;
mott
(1)
Døme
det har gått
møll
i vinterkåpa
Artikkelside
nor
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
svensk
nor
‘trongt sund’, samanheng med
engelsk
narrow
‘trong’
Tyding og bruk
smalt sund
;
trong vik
Artikkelside
lute
3
III
,
lùte
luta, lùta
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
hluta
;
av
lott
Tyding og bruk
skifte i
luter
(
2
II)
;
dele
(
2
II)
Døme
lute sund ein stokk
lodde
(
4
IV)
Døme
lute bort
tildømme ein lut
Faste uttrykk
lute seg inn
krevje sin part av ein fangst
eller liknande
lute ut
dele ut i luter
Artikkelside
hogge opp
Tyding og bruk
ta sund (skip, bilar) for å bruke materialet på nytt
;
Sjå:
hogge
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 10
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100