Avansert søk

40 treff

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

Nynorskordboka 39 oppslagsord

klote, klode

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med klot

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ukjende tilhøve på fjerne klotar
  2. i bunden form eintal: planeten menneska bur på;
    planeten Tellus, jordklote
    Døme
    • den største byen på kloten

manneætt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

særleg i bunden form eintal: menneska, menneskeslekta
Døme
  • ei viktig oppgåve for manneætta

lagnadsdrama

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. (gresk) skodespel som viser kva makt lagnaden har over menneska
  2. i overført tyding: dramatisk livsløp eller rekkje av hendingar
    Døme
    • eit politisk lagnadsdrama

lagnadsgudinne

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

gudinne som rår over lagnaden til menneska

kulturpåverknad

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. det at ein kultur (1) påverkar ein annan kultur
    Døme
    • kulturpåverknaden frå den engelskspråklege verda aukar stadig
  2. påverknad til menneska på naturen

kultur

substantiv hankjønn

Opphav

av latin cultura, av colere ‘dyrke’

Tyding og bruk

  1. levevis og førestillingsverd for ei bestemt folkegruppe på eit bestemt tidspunkt;
    Døme
    • bli kjend med framande kulturar;
    • materiell kultur;
    • amerikansk kultur
  2. menneskeleg framferd som uttrykk for miljø, oppseding og utdanning;
    Døme
    • ein mann med kultur;
    • kunst og kultur er viktig for menneska;
    • motsetninga mellom kultur og natur
  3. haldningar, verdiar og normer som rår hos ei viss gruppe menneske eller i visse samanhengar
    Døme
    • eg møtte ein heit ny kultur i den nye bedriften;
    • dei er kjend for den utagerande kulturen sin
  4. dyrking av jord, skog, planter eller vatn
    Døme
    • leggje land under kultur
  5. reindyrking av organismar eller populasjon av reindyrka organismar;
    væske bakteriar er dyrka i

Faste uttrykk

  • ha/vere kultur for
    ha eller vere aksept for
    • hos oss er det kultur for samarbeid;
    • det var ikkje ein kultur for openheit der

gullalder

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt gullaldr; frå latin

Tyding og bruk

  1. i antikk dikting: første og lykkelegaste tidbolken for menneska
  2. Døme
    • ein gullalder i norsk dikting;
    • kunsten opplever ein gullalder

katastrofefilm

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

filmsjanger som skildrar ein katastrofe (1) og menneska som freistar å hindre eller rømme frå denne katastrofen

jord

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt jǫrð

Tyding og bruk

  1. i bunden form eintal: kloten som menneska bur på, planeten Tellus
    Døme
    • her på jorda;
    • jorda går rundt sola;
    • satellitten går i ei bane 36 000 km frå jorda
  2. i bunden form eintal: jordoverflata
    Døme
    • bøye seg til jorda
  3. masse som utgjer jordskorpa, og som kan dyrkast;
    Døme
    • bryte ny jord;
    • dyrke jorda;
    • god jord;
    • få kornet i jorda;
    • eige mykje jord;
    • gje frå seg jorda
  4. lause avleiringar som vekstar kan leve i
    Døme
    • kjøpe jord til potteplantene

Faste uttrykk

  • alt mellom himmel og jord
    alt mogleg
  • falle i god jord
    bli godt motteken, verke godt
  • falle til jorda
    mislykkast
    • alle forslaga hadde falle til jorda
  • gå under jorda
    gøyme seg;
    gå i skjul
  • halde seg på jorda
    vere jordnær
  • jamne med jorda
    leggje (hus, byar) i ruinar
  • moder jord
    jordkloten sett som opphavet til alt liv
  • ned på jorda
    til ei realistisk forståing av situasjonen;
    i ein nøktern tilstand
    • ho kom fort ned på jorda igjen etter valet
  • stikke fingeren i jorda og lukte kvar ein er
    finne ut kva stode ein er i, og handle etter det

human

adjektiv

Opphav

av latin humanus, av homo ‘menneske’

Tyding og bruk

  1. som høyrer til eller er særmerkt for menneska;
    Døme
    • veterinær og human medisin;
    • vere professor i human genetikk
  2. Døme
    • få human behandling;
    • eit humant samfunn;
    • ha ein human sjef