Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
206 treff

Bokmålsordboka 90 oppslagsord

intuitiv

adjektiv

Betydning og bruk

som bygger på eller er preget av intuisjon
Eksempel
  • ha en intuitiv forståelse av hva som vil fungere
  • brukt som adverb:
    • hun kjenner intuitivt at noe er galt
Artikkelside

nemlig

adverb

Opphav

fra lavtysk , opprinnelig ‘nevnt ved navn’

Betydning og bruk

  1. brukt for å utheve, forklare eller grunngi noe
    Eksempel
    • vi kom litt senere, nemlig på onsdag;
    • han kjenner stedet godt – han har nemlig vært der;
    • jeg kommer nemlig aldri til å gi opp!
  2. brukt i stedet for ‘ja’ som bekreftende svar
    Eksempel
    • er det du som har gjort det? – Nemlig!
Artikkelside

mørketall

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

tall for en ukjent størrelse eller mengde som må legges til den mengden en kjenner til
Eksempel
  • det er trolig store mørketall for skattesnyteri
Artikkelside

kjenne lusa på gangen

Betydning og bruk

vite hva en kan vente seg fordi en kjenner noen godt;
kjenne igjen en viss type;
Se: gange, lus
Eksempel
  • han kjente lusa på gangen og lot seg ikke lure
Artikkelside

lus

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt lús

Betydning og bruk

  1. lite, parasittisk insekt uten vinger av ordenen Phthiraptera
    Eksempel
    • lopper og lus;
    • ha lus
  2. særlig i sammensetninger: dyr som ligner lus (1)
  3. brukt nedsettende om person som for eksempel er gjerrig eller stakkarslig
  4. håret frø i nyper
  5. enkeltmaske av en annen farge enn bunnfargen i strikkede plagg;
    jamfør lusekofte

Faste uttrykk

  • kjenne lusa på gangen
    vite hva en kan vente seg fordi en kjenner noen godt;
    kjenne igjen en viss type
    • han kjente lusa på gangen og lot seg ikke lure
  • som en lus mellom to negler
    i knipe
  • som lus på en tjærekost
    svært sakte
Artikkelside

fremmedord

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. ord som er tatt inn fra et annet språk uten å ha blitt fullt tilpasset i skrivemåte, bøying eller uttale;
    jamfør lånord
  2. i overført betydning: ord for noe som en påstår at en ikke kjenner til
    Eksempel
    • ferie var et fremmedord for ham
Artikkelside

numismat, numismatiker

substantiv hankjønn

Opphav

av numismatikk

Betydning og bruk

kjenner eller samler av mynter
Artikkelside

hellenist

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kjenner av språk og litteratur i det gamle Hellas
Artikkelside

kjenne noen/noe på navn

Betydning og bruk

vite navnet på noen eller noe, uten å vite mye om det nevnte;
Se: navn
Eksempel
  • jeg kjenner byen på navn, men er usikker på hvor i Spania den ligger
Artikkelside

navn

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt nafn

Betydning og bruk

  1. ord som noen eller noe kalles ved, og som skiller ut et bestemt individ eller eksemplar fra en større gruppe (for eksempel personnavn, stedsnavn) eller knytter det nevnte til en bestemt klasse eller art (for eksempel plantenavn, stoffnavn)
    Eksempel
    • fyll inn navn, adresse og telefonnummer;
    • en kvinne ved navn Anne Haug;
    • mange har to navn som etternavn;
    • oppgi fullt navn;
    • jeg har glemt navnet på hotellet;
    • som artist går hun under navnet Victoria;
    • plantearten fikk navn etter oppdageren;
    • hunden lyder navnet Fido;
    • merke matboksen med navn;
    • sette regningen på firmaets navn;
    • reservasjonen på hotellet ble gjort i min kones navn
  2. navn (1) eller ord for karakteristikk som noen eller noe får i tillegg til sitt egentlige navn;
    Eksempel
    • navnet de ropte, såret henne utrolig
  3. navn (1) i skriftlig form, digitalt eller håndskrevet, som uttrykk for godkjenning eller autorisasjon;
    Eksempel
    • sette navnet sitt under et dokument;
    • navnet hans står på kontrakten, så da gjelder avtalen
  4. Eksempel
    • forretningen har et godt navn;
    • miste sitt gode navn og rykte

Faste uttrykk

  • få et navn
    bli kjent, berømt
    • forfatteren har fått et stort navn internasjonalt
  • gå under navnet / gå under navn av
    bli kalt
  • i navnet
    tilsynelatende;
    på papiret
    • selv om han er fengslet, er han fremdeles leder i navnet
  • i noens/noes navn
    • på vegne av noen eller noe;
      med den myndighet eller posisjon som er gitt av noen eller noe
      • i Guds navn døper jeg deg;
      • i kongens navn befaler vi deg;
      • gripe inn i lovens navn;
      • si noe i sannhetens navn
    • brukt i forsterkende uttrykk
      • men i himmelens navn, gjør leksene nå!
      • i all verdens navn!
  • kalle/nevne noe ved dets rette navn
    si sin mening rett ut
    • la oss kalle fredsplanen ved dens rette navn: en ren okkupasjon
  • kjenne noen/noe på navn
    vite navnet på noen eller noe, uten å vite mye om det nevnte
    • jeg kjenner byen på navn, men er usikker på hvor i Spania den ligger
  • mer i navnet enn i gavnet
    mer i ord enn i handling
    • være leder mer i navnet enn i gavnet
  • navnet skjemmer ingen
    det er ikke navnet, men handlingene en gjør, som bringer skam
Artikkelside

Nynorskordboka 116 oppslagsord

pinleg

adjektiv

Opphav

av pine (1

Tyding og bruk

  1. som ein kjenner seg brydd ved;
    flau, plagsam, lei
    Døme
    • ein pinleg situasjon
    • brukt som adverb:
      • ein pinleg dårleg innsats
  2. brukt som forsterkande adverb: særs, svært
    Døme
    • vere pinleg nøyen med arbeidet
Artikkelside

pjusk 3

adjektiv

Tyding og bruk

Døme
  • ho kjenner seg frosen og pjusk
Artikkelside

palpasjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; jamfør palpere

Tyding og bruk

medisinsk undersøking der ein kjenner med hendene på kroppen til pasienten
Artikkelside

oppesen

adjektiv

Uttale

åpˋpesen

Tyding og bruk

som kjenner seg ovanpå;
Artikkelside

islamofob 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som har sterk motvilje mot eller kjenner hat mot islam
Artikkelside

islamofob 2

adjektiv

Tyding og bruk

som kjenner sterk motvilje eller hat mot islam
Artikkelside

nemleg

adverb

Opphav

frå lågtysk , opphavleg ‘nemnd med namn’

Tyding og bruk

  1. brukt for å utheve, forklare eller grunngje noko
    Døme
    • vi kom litt seinare, nemleg på onsdag;
    • ho kjenner staden godt – ho har nemleg vakse opp der;
    • eg kjem nemleg aldri til å gje meg!
  2. brukt i staden for ‘ja’ som stadfestande svar
    Døme
    • er det du som har gjort det? – Nemleg!
Artikkelside

nemne 2

nemna

verb

Opphav

norrønt nefna; av namn

Tyding og bruk

  1. seie (namnet på);
    rekne opp
    Døme
    • nemne nokon ved namn;
    • eg vil ikkje nemne namn;
    • han nemnde ikkje eit ord om det;
    • kan du nemne dei rekneartene du kjenner til?
  2. snakke om;
    kome inn på;
    Døme
    • eg skal nemne saka for henne;
    • problemet er ikkje nemnt i boka;
    • som nemnt ovanfor er dette eit viktig argument

Faste uttrykk

  • ingen nemnd, ingen gløymd
    vending brukt i takketale eller liknande der ein takkar ei gruppe utan å namngje nokon einskild
  • nemne opp
    peike ut til dømes eit utval eller ei verje
  • nemne på
    ymte om
Artikkelside

der

adverb

Opphav

norrønt þar

Tyding og bruk

  1. på den staden (eit stykke unna);
    til skilnad frå her
    Døme
    • der ute;
    • dei der;
    • sjå der kjem dei!
    • set stolen der!
    • eg kjenner alle som var der;
    • dei driv på til dei ligg der;
    • dei fann huset, men det var ingen heime der
  2. på det punktet
    Døme
    • der fekk du!
    • saken må diskuterast, men vi er ikkje der no
  3. brukt etter pronomen eller determinativ for å peike ut nokon eller noko;
    jamfør derre
    Døme
    • han der er ikkje bra for deg;
    • ho der er jammen skarp;
    • det der er ikkje noko for meg
  4. brukt som formelt subjekt: det (3, 1)
    Døme
    • der var ulv i skogen
  5. brukt til å vise til eit ledd i oversetninga
    Døme
    • huset der dei bur;
    • staden der dei sist såg han

Faste uttrykk

  • der og da
    på den staden og det tidspunktet som kjem fram av samanhengen
    • det hende der og da;
    • der og da bestemte vi oss for å bli med
  • her og der
    på spreidde stader
  • … meg her og … meg der
    brukt som hånleg eller nedlatande kommentar til noko som nettopp er nemnt
    • prosjekt meg her og prosjekt meg der
Artikkelside

mørkeredsle, mørkredsle

substantiv hokjønn

mørkeredsel, mørkredsel

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å vere mørkeredd
Døme
  • eg kjenner mørkeredsla kome når eg går heimover åleine om kvelden
Artikkelside
Side 2 av 12