Nynorskordboka
palpere
palpera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å palperaå palpere | palperer | palperte | har palpert | palper! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| palpert + substantiv | palpert + substantiv | den/det palperte + substantiv | palperte + substantiv | palperande |
Opphav
av latin palpare ‘stryke, klappe’Tyding og bruk
kjenne på kroppen til ein pasient med hendene, som del av ei medisinsk undersøking;
gjere palpasjon