Avansert søk

19 treff

Bokmålsordboka 19 oppslagsord

gullmerke

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

merke av gull tildelt som heder eller for seier

gullstol

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

sete som to personer lager av hendene sine

Faste uttrykk

  • bære/løfte på gullstol
    bære som tegn på heder
    • hun ble båret på gullstol av lagvenninnene

ære 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt æra, fra lavtysk; jamfør heder

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • vinne ære;
    • sette sin ære i å lage god mat;
    • hans arbeid er (all) ære verdt
  2. Eksempel
    • gå hennes ære for nærkrenke hennes verdighet
  3. Eksempel
    • hageanlegget var gartneren til stor ære;
    • holde en tale til ære for jubilanten;
    • hun hadde den ære å få tale med kongen;
    • dronningen gjorde dem den ære å være til stede ved festen
  4. Eksempel
    • ikke ha ære i livet
    • i høytidelige forsikringer eller løfter:
      • på (min) ære lover jeg å komme;
      • underskrive på ære og samvittighet

Faste uttrykk

  • gjøre ære på
    rose eller hylle (noen)
  • ha æren for
    være den som bør roses for (noe)
  • holde i ære
    vise stor respekt
  • komme til heder og ære
    bli akseptert (igjen) ; se heder
  • vise en den siste ære
    være til stede i ens begravelse

verdighet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å være verdig (1)
    Eksempel
    • det er under hennes verdighet å svare på slikt
  2. det å være verdig (2)
    Eksempel
    • opptre med ro og verdighet;
    • holde på, miste verdigheten
  3. Eksempel
    • komme til heder og verdighet igjense heder

uvisnelig

adjektiv

Opphav

av visne

Betydning og bruk

Eksempel
  • til uvisnelig heder for deg og din familie

tautologi

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk av to auto ‘det samme’ og -logi

Betydning og bruk

det at to eller flere ord eller uttrykk betegner det samme forholdet, ofte for å oppnå stilistisk effekt (for eksempel ‘heder og verdighet’)

sømd

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt sǿmd

Betydning og bruk

berømmelse

substantiv hankjønn

Uttale

berømˊmelse

Betydning og bruk

Eksempel
  • oppnå berømmelse

anerkjennelse

substantiv hankjønn

Opphav

av anerkjenne

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • vinne anerkjennelse;
    • arbeidet fortjener anerkjennelse
  2. det å anerkjenne noe;
    forståelse, aksept, samtykke (2
    Eksempel
    • anerkjennelse av tegnspråk som eget språk

Nynorskordboka 0 oppslagsord